6 tegn på lav parasympatikus

/i /av

6 tegn på lav parasympatikus

Har du kjent at kroppen ikke klarer å lande helt, selv når du endelig får tid til å hvile?

Pusten sitter høyt og føles anstrengt. Ribbeina føles stramme. Nakken og kjeven klarer ikke å slippe spenningene. Magen reagerer skikkelig dårlig på stress. Du sover kanskje mange timer, men våkner likevel ikke uthvilt. Kroppen er sliten, men samtidig påskrudd.

Dette kan ha sammenheng med det autonome nervesystemet.

Hjelper deg med å roe ned

Det autonome nervesystemet er en sentral del av kroppens automatiske regulering. Det påvirker blant annet:

  • puls
  • blodtrykk
  • pust
  • fordøyelse
  • svetting
  • temperaturregulering
  • stressrespons
  • søvn
  • restitusjon

Sympatikus versus parasympatikus

Forenklet kan vi si at dette systemet har to viktige hovedområder:

  • Sympatikus hjelper kroppen med aktivering og beredskap.
  • Parasympatikus hjelper kroppen med ro, fordøyelse, restitusjon og regulering.

Hvis sympatikus er kroppens gasspedal, kan parasympatikus beskrives som en viktig del av kroppens bremse- og restitusjonssystem.

Problemet oppstår når «bremsen» ikke får godt nok tak.

Da kan kroppen bli værende i et mønster hvor den reagerer, strammer seg, puster kortere og bruker lang tid på å hente seg inn. Noe som over tid kan føre til utmattelse.

Del gjerne videre – slik at folk får bedre forståelse for smerter og fatigue

I denne artikkelen ser vi på 6 tegn som kan tyde på lav parasympatisk aktivitet eller redusert evne til å gå fra beredskap til hvile. Vi håper også at du som leser kan hjelpe oss med å dele innholdet videre i sosiale medier.

Lytt mens du leser:

Vi anbefaler gjerne et rolig lydlandskap i bakgrunnen mens du leser videre. Albumet Calm Your Vagus Nerve: Himalayan Echoes er laget som et fredelig musikalsk rom for deg som ønsker å senke tempoet, roe ned tankekjør og gi både kropp og sinn et mykere sted å lande.

Sett det gjerne på lavt, ikke for å pushe avslapning, men for å gi nervesystemet et roligere bakteppe. Albumet er laget i musikalske lydfrekvenser som forskning har vist at kan hjelpe oss med å slappe av mer effektivt.

I tillegg til Spotify finner du også albumet på Apple Music, Tidal og andre musikk-strømmetjenester.

Alexander Andorff (Alandor) her. Trykk gjerne følg / follow på Spotify eller Tidal hvis du har anledning og ønsker det. Det blir jeg i så fall veldig takknemlig for – og det gir meg inspirasjon til å lage flere slike beroligende og avslappende musikkalbum i tiden videre.

Innholdsfortegnelse

I denne artikkelen ser vi nærmere på:

  1. Hva parasympatikus er
  2. Hva lav parasympatikus kan bety
  3. Tegn 1: Pusten sitter høyt, og brystkassen føles stram
  4. Tegn 2: Kroppen roer seg ikke ned etter stress
  5. Tegn 3: Du våkner like sliten som da du la deg
  6. Tegn 4: Magen reagerer på uro og stress
  7. Tegn 5: Nakke, kjeve og skuldre holder på spenningene
  8. Tegn 6: Du er utslitt, men likevel påskrudd
  9. Hva kan styrke parasympatisk regulering?
  10. Hvordan kan vi hjelpe deg?
  11. Vanlige spørsmål og referanser

1. Hva er parasympatikus?

Kreditering: iStockPhoto / ttsz

Parasympatikus er den delen av det autonome nervesystemet som særlig forbindes med ro, fordøyelse, hvile, restitusjon og regulering.

Dette betyr ikke at parasympatikus bare er aktiv når du ligger stille. Kroppen trenger hele tiden et samspill mellom sympatikus og parasympatikus. Det er evnen til å skifte mellom aktivering og hvile som er viktig.

Et fleksibelt nervesystem kan øke aktiveringen når du trenger å handle, prestere eller reagere – og deretter roe seg ned når situasjonen er over igjen.

Når parasympatikus fungerer godt, kan kroppen lettere:

  • roe pulsen
  • puste dypere og roligere
  • fordøye bedre
  • sove mer restituerende (forbedret søvnkvalitet)
  • hente seg inn etter belastning
  • slippe opp noe av spenningene
  • tåle stress uten å bli stående fast i det

Vagusnerven er den viktigste delen av det parasympatiske nervesystemet

En viktig del av parasympatikus er vagusnerven. Vagusnerven er involvert i regulering av blant annet puls, pust, fordøyelse, inflammasjonsrelaterte signalveier og kroppens evne til å skifte mellom aktivering og hvile.

2. Hva betyr lav parasympatikus?

Kreditering: iStockPhoto / RealPeopleGroup

Lav parasympatikus betyr ikke at nervesystemet er «ødelagt«. Det betyr heller ikke at alt kan forklares av én nerve eller ett system.

Men det kan være en nyttig måte å beskrive en kropp som strever med å regulere seg ned.

Mer presist kan vi si at kroppen kan ha redusert parasympatisk aktivitet, lavere vagal regulering eller dårligere fleksibilitet i det autonome nervesystemet.

Dette kan vise seg som at kroppen:

  • bruker lang tid på å roe seg
  • reagerer kraftigere på stress
  • har vanskeligere for å hente seg inn
  • puster mer overfladisk
  • får mer muskelspenninger
  • får mer uro i fordøyelsen
  • sover uten å føle seg uthvilt
  • føles sliten, men fortsatt aktivert

HRV og autonom balanse?

I forskning brukes ofte hjertefrekvensvariabilitet, eller HRV, som en indirekte markør for autonom regulering. HRV sier noe om variasjonen i tid mellom hjerteslagene, og brukes ofte i forskning som et mål på kroppens evne til fleksibel autonom regulering.

HRV skal ikke tolkes for enkelt hos enkeltpersoner, fordi det påvirkes av mange faktorer. Men som forskningsmål kan det gi nyttig innsikt i samspillet mellom stress, restitusjon og autonom funksjon.

3. Tegn 1: Pusten sitter høyt oppe – og brystkassen føles stram

Kreditering: iStockPhoto / magicmine

Pusten er en av de tydeligste broene mellom kropp og nervesystem.

Når kroppen er rolig, trygg og regulert, blir pusten ofte dypere, friere og mer rytmisk. Når kroppen står i beredskap, blir pusten gjerne kortere, høyere og mer anspent.

Ved lav parasympatisk regulering kan det bli vanskeligere for kroppen å finne den rolige pusterytmen.

Når pusten «flytter seg oppover«

Mange begynner å puste mer med øvre brystkasse, nakke og skuldre. Da får pustemuskulaturen et annet arbeidsmønster enn når diafragma, altså mellomgulvet, får bevege seg friere.

Dette kan bidra til:

  • strammere brystkasse
  • økte nakkespenninger
  • mer spenning rundt ribbein
  • stivere brystrygg
  • følelse av å ikke få pusten helt ned
  • mer bruk av hjelpemuskler i nakke og skuldre
  • økt uro i kroppen

Når pusten blir kortere, kan kroppen også få færre rolige signaler tilbake til nervesystemet.

Ribbein, brystkasse og “hogg” i muskulaturen

Når ribbeina og brystkassen føles stramme, kan det bli vanskeligere å puste dypt og rolig. Pusten blir gjerne kortere, høyere og mer anspent – og kroppen får færre av de rolige pustesignalene som ellers kan hjelpe nervesystemet å lande.

Mange kjenner også igjen følelsen av plutselige “hogg” eller stikk i muskulaturen rundt ribbein, brystkasse og brystrygg. Når dette skjer, er det vanlig å holde igjen pusten eller puste mer forsiktig, da det kan gjøre veldig vondt.

Over tid kan dette forsterke mønsteret: spenningene påvirker pusten, og en kortere pust kan igjen bidra til at kroppen holder mer på spenningene.

Hva kan være mer riktig å gjøre?

Målet er ikke å presse fram dypere pust.

For mange er det bedre å begynne skånsomt:

  • senke skuldrene forsiktig
  • legge en hånd på magen eller nedre ribbein
  • puste rolig ut litt lengre enn inn
  • bevege brystryggen forsiktig
  • jobbe med ribbeinsmobilitet
  • bruke varme eller rolig musikk som støtte (se eksempel høyere opp i artikkelen)
  • unngå å gjøre pusteøvelser til en prestasjon

Pusten skal ikke tvinges. Vi må gi den rom, så kommer det helt naturlig.

En bok for deg som vil forstå stress og fatigue dypere

Hei. Alexander Andorff her.

Mange med fatigue bruker mye energi på å forklare noe som nesten ikke lar seg forklare.

Hvordan beskriver man en utmattelse som ikke slipper taket etter hvile? Hvordan forklarer man at kroppen kan være tom for energi, men likevel stå i alarmberedskap? Og hvordan setter man ord på følelsen av å ville mer enn kroppen klarer?

Sterke og, ofte emosjonelle, fortellinger fra mine pasienter var noe av bakgrunnen for at jeg skrev boken Fibromyalgi og Fatigue.

Boken er skrevet for deg som ønsker en dypere forståelse av hvorfor fatigue ved fibromyalgi kan bli så overveldende. Den tar blant annet for seg sammenhengen mellom nervesystemet, smerter, søvn, autonom ubalanse, bindevev, stressrespons og kroppens restitusjonsevne.

Den inneholder også konkrete strategier, øvelser og tiltak som kan støtte kroppen i å roe ned, hente seg bedre inn og finne en mer skånsom vei gjennom hverdagen.

Hvis du kjenner deg igjen i denne artikkelen, kan boken være en fin videre ressurs for å forstå fatigue bedre… både faglig og menneskelig.

Boken er også svært godt egnet for pårørende og helsepersonell. Du kan lese mer om eller bestille den ved å trykke her – eller på knappen nedenfor. Den finnes både i fysisk format og som e-bok.

Vennlig hilsen,
Alexander

KJØP FYSISK BOKUTGAVE AV "FIBROMYALGI OG FATIGUE" HER (DINHELSEBUTIKK.NO)

KJØP E-BOK UTGAVE AV "FIBROMYALGI OG FATIGUE" HER (DINHELSEBUTIKK.NO)

4. Tegn 2: Kroppen roer seg ikke ned etter stress

Kreditering: iStockPhoto / mixetto

Et tydelig tegn på redusert parasympatisk regulering er at kroppen bruker lang tid på å komme tilbake til ro etter belastning.

Det kan være etter en stressende samtale, en travel arbeidsdag, en sosial sammenkomst, en konflikt, en treningsøkt eller en periode med mange inntrykk.

For noen varer aktiveringen lenge etter at situasjonen egentlig er over.

Når stresset fortsetter i kroppen – selv ved hvile

Du kan merke det som:

  • høy puls
  • uro i brystet
  • anspent kjeve
  • rastløshet
  • tankekjør
  • problemer med å sovne
  • følelse av å være “på vakt”
  • lavere toleranse for lyd, lys og lukt (sensorisk overbelastning)
  • vansker med å lande etter sosiale situasjoner

Dette handler ikke nødvendigvis om at du “stresser for mye med vilje”.

Det kan handle om at kroppen har vanskeligere for å skifte fra mobilisering tilbake til regulering.

Hvorfor dette kan skje

Når sympatikus aktiveres, gjør kroppen seg klar til handling. Det er nyttig når du faktisk trenger å handle. Men hvis parasympatikus ikke får godt nok gjennomslag etterpå, kan kroppen bli værende i forhøyet beredskap.

Da kan det føles som om kroppen ikke finner av-knappen.

Målet er ikke å unngå alt stress.

Målet er å hjelpe kroppen tilbake til ro etterpå.

5. Tegn 3: Du våkner omtrent like sliten som da du la deg

Kreditering: iStockPhoto / kieferpix

Søvn handler ikke bare om antall timer.

Mange sover lenge nok på papiret, men våkner likevel uten å føle seg uthvilt. Det kan kjennes som om kroppen aldri kom ordentlig ned i reparasjonsmodus.

Dette kan være svært frustrerende.

Du har gjort “det riktige”. Du har lagt deg. Du har sovet. Likevel våkner kroppen tung, hodet uklart og energien lav.

Når søvnen ikke gir nok hvile

Lav parasympatisk regulering kan bidra til at kroppen har vanskeligere for å falle ned i dypere hvile. Søvnen kan bli mer overfladisk, mer avbrutt eller mindre gjenoppbyggende.

Dette kan merkes som:

  • hyppige oppvåkninger
  • urolig søvn
  • våkenhet tidlig på morgenen
  • tung kropp ved oppvåkning
  • hjernetåke om morgenen
  • økt smertefølsomhet
  • lavere stresstoleranse neste dag

Det betyr ikke at parasympatikus alene forklarer alle søvnproblemer. Søvn påvirkes av mange faktorer, inkludert smerter, hormoner, medisiner, stress, døgnrytme, temperatur, sykdom og livssituasjon.

Men når kroppen står i beredskap, kan søvnen bli mindre reparerende.

Hva kan hjelpe?

For noen kan det være nyttig å jobbe med en roligere overgang før søvn:

  • dempe lys
  • redusere skjermbruk
  • roe ned aktivitetsnivået
  • gjøre lette pusteøvelser
  • bruke varme
  • lytte til rolig musikk
  • gjøre milde tøye- eller avspenningsøvelser
  • unngå å “jakte” på søvnen

Søvnen kommer ofte lettere når kroppen først får signaler om at den er trygg.

6. Tegn 4: Magen reagerer mer voldsomt på uro og stress

Kreditering: iStockPhoto / fizkes

Parasympatikus er tett knyttet til fordøyelsen. Derfor er det ikke rart at magen kan reagere når nervesystemet er i ubalanse. Man mener også at dette er en av grunnene til at mange med fibromyalgi er hyppigere plaget med irritabelt tarmsyndrom (IBS).

Når kroppen er i beredskap, prioriteres ofte mobilisering framfor fordøyelse. Det kan gjøre at mage og tarm blir mer følsomme, tregere, mer urolige eller mer reaktive.

Vanlige fordøyelsesplager ved stress

Dette kan merkes som:

  • oppblåsthet
  • kvalme
  • treg mage
  • løs mage
  • magesmerter
  • tidlig metthet
  • urolig mage ved stress
  • endret appetitt
  • mer symptomer ved lite søvn eller høy belastning

Mange kjenner at magen reagerer før de rekker å forstå at de er stresset.

Det er fordi mage og nervesystem kommuniserer tett.

Tarm-hjerne-aksen

Tarm-hjerne-aksen beskriver samspillet mellom fordøyelsessystemet, immunsystemet, nervesystemet, hormoner og hjernen. Vagusnerven spiller en viktig rolle i denne kommunikasjonen.

Når kroppen er tryggere og mer regulert, kan fordøyelsen ofte få bedre arbeidsforhold. Når kroppen står i alarm, kan fordøyelsen bli nedprioritert eller mer sensitiv. Dette betyr ikke at alle mageplager bare skyldes stress.

Ved langvarige eller nye fordøyelsesplager bør man alltid vurdere medisinsk utredning.

Men for mange kan regulering av nervesystemet være en viktig del av helheten.

7. Tegn 5: Nakke, kjeve og skuldre holder på spenningene

Kreditering: iStockPhoto / Tinatin1

Når kroppen står i beredskap, går musklene ofte inn i et mer beskyttende mønster. Dette merkes ofte i nakke, kjeve, skuldre, brystrygg og brystkasse. Mange beskriver at kroppen ikke slipper taket, selv når de prøver å slappe av.

Kroppen beskytter seg

Ved stress, smerter eller langvarig belastning kan kroppen øke muskeltonus som en form for beskyttelse. Over tid kan dette bli et mønster.

Det kan merkes som:

  • stram nakke
  • ømme skuldre
  • kjevespenninger
  • hodepine
  • stiv brystrygg
  • trykk over brystkassen
  • vondt mellom skulderbladene
  • ømhet i ribbeinsmuskulatur
  • følelse av å være “pansret”

Dette er ikke alltid bare et lokalt muskelproblem. Det kan være en del av et større mønster hvor nervesystemet holder kroppen i beredskap.

Hvorfor spenningene kan bli selvforsterkende

Når musklene er spente, kan pusten bli kortere og mer overfladisk. Når pusten blir kortere, kan nervesystemet få flere signaler om aktivering (altså flere signaler om flukt og kamp). Når nervesystemet er aktivert, kan musklene holde enda mer på spenninger.

Slik kan kroppen havne i en sirkel hvor spenninger, pust og uro påvirker hverandre. Derfor er det nyttig å jobbe både lokalt og helhetlig:

  • behandling av muskulatur og ledd
  • avspenning av kjeve og nakke
  • pustearbeid
  • ribbeins- og brystryggsmobilitet
  • roligere belastningsstyring
  • gradvis oppbygging av styrke og toleranse

Godt tips: Masser inn lindrende arnicasalve mot anspente områder

Arnicasalve er et kjent og populært lindrende egentiltak for mange revmatikere og kroniske smertepasienter. Men også for idrettsutøvere. Mange bruker det for å lindre spenninger i muskler og bindevev. Salven kan fungere smertelindrende, og forskning har også vist at arnica har anti-inflammatoriske egenskaper (betennelsesdempende).

Du bruker den enkelt ved å massere salven inn mot de anspente musklene dine – og mange benytter den før leggetid for å roe ned spenningene. Du kan lese mer om den eller kjøpe den her.

PS: Varmemuskelsalve er også et populært og lindrende egenhjelpstiltak.

Kjøp arnicasalve her (DinHelsebutikk.no)

8. Tegn 6: Du er utslitt, men likevel påskrudd

Kreditering: iStockPhoto / TatyanaGl

Dette er kanskje et av de mest gjenkjennelige tegnene for mange.

Du er sliten. Kanskje helt tom. Men kroppen føles likevel ikke rolig.

Du kan kjenne uro i brystet, tankekjør, spenninger, rastløshet eller vansker med å hvile. Det kan føles som om kroppen er utmattet, men ikke i balanse.

Når kroppen er tom, men ikke «i ro«

Dette kan være vanlig ved langvarig stress, fatigue, fibromyalgi, smerter, søvnproblemer og andre belastningstilstander. Kroppen har brukt mye energi, men har ikke nødvendigvis klart å skifte over i ekte hvile. 

Det kan se slik ut:

  • du er for sliten til å gjøre noe
  • men for aktivert til å hvile godt
  • du legger deg ned
  • men kroppen holder fortsatt spenning
  • du prøver å sove
  • men tankene fortsetter
  • du ønsker ro
  • men systemet står fortsatt på

Dette kan være svært krevende å forklare til andre. For det ser kanskje ut som du hviler.

Men inni kroppen kjennes det ikke nødvendigvis slik.

Hvorfor dette ikke handler om «svakhet» eller «personlighetstrekk»

Å være utslitt, men påskrudd, handler ikke om dårlig viljestyrke. Det kan handle om at kroppens reguleringssystemer ikke får godt nok tak.

Når parasympatikus ikke får nok tak, kan kroppen mangle den dype følelsen av trygghet og restitusjon som trengs for å hente seg inn.

9. Hva kan styrke det parasympatiske systemet?

Fysioterapeut som undersøker en anspent og lite bevegelig nakke | Kreditering: iStockphoto / simonkr

Det finnes ikke ett enkelt tiltak som passer alle. Men det finnes flere innganger og kombinasjoner som kan hjelpe kroppen i retning av bedre regulering. Målet er ikke å “tvinge” kroppen til ro, men å gi den gjentatte signaler om trygghet.

Aktuelle tiltak kan inkludere:

  • roligere pust med litt lengre utpust
  • avspenningsøvelser for kjeve, nakke og skuldre
  • behandling av muskelspenninger og bindevevspansring
  • arbeid med ribbein, brystkasse og brystrygg
  • skånsom bindevevsbehandling
  • varme og trygg berøring
  • dempet lys og roligere kveldsrutiner
  • rolig musikk eller lydlandskap
  • korte mikropauser gjennom dagen
  • tilpasset trening og gradvis oppbygging
  • bedre søvnrytme
  • regulering av sanseinntrykk
  • redusert overbelastning der det er mulig

Små signaler kan bety mye

Et sensitivt nervesystem trenger ofte små og gjentatte signaler.

Ikke mer press. Ikke flere krav. Ikke store prestasjoner.

Men tryggere rytmer, bedre dosering og tiltak kroppen faktisk tåler.

For noen kan dette starte med noe så enkelt som:

  • tre rolige utpust
  • en hånd på magen
  • litt varme over brystkassen
  • en rolig tur
  • en skånsom behandlingstime
  • to minutter uten skjerm
  • en låt som får kroppen til å senke tempoet

Det høres kanskje lite ut? Men det er det ikke. For en kropp som har stått lenge i beredskap, kan små signaler være svært viktige.

Rolig musikk som støtte ved hvile og avspenning

Husket du å starte lydspilleren når du begynte å lese artikkelen?

Albumet «Calm Your Vagus Nerve: Himalayan Echoes» er spesielt utviklet med et lydbilde som skal virke beroligende og avslappende, samt at det skal stimulere vagusnerven. Du kan høre det på Spotify ved å trykke her – eller også finne det på andre musikkstrømmetjenester.

Note-beamed Note-beamed SPOTIFY: Hør albumet "CALM YOUR NERVOUS SYSTEM" her

Musikk påvirker oss ikke bare mentalt. Lyd kan også påvirke kroppens rytmer, oppmerksomhet, pust og emosjonelle tilstand.

Forskning på musikkintervensjoner tyder på at musikk kan påvirke det autonome nervesystemet og øke parasympatisk aktivitet og HRV.

Studier viser at det kan være et nyttig tillegg i en helhetlig tilnærming

Innen smertefeltet viser også en større meta-analyse at musikkintervensjoner kan ha en smertelindrende effekt som tilleggstiltak, blant annet gjennom påvirkning av oppmerksomhet, emosjonelt stress, fysiologisk aktivering og opplevd smerteintensitet (Lee et al).

Det er viktig å få fram dette klart og tydelig:

Rolig musikk er ikke en enkel behandling for lav parasympatikus i seg selv.

Men for noen kan et mykt og forutsigbart lydlandskap gjøre det lettere å senke tempoet, puste roligere og komme inn i en mildere tilstand av hvile.

Dette kan være særlig nyttig for personer som opplever at stillhet blir for intens, eller at tankekjør tar mer plass når alt blir stille.

Hvorfor rolig musikk kan være nyttig

Rolig musikk kan for mange bidra til:

  • mykere overgang fra aktivitet til hvile
  • forbedret og kortere innsovning
  • roligere pusterytme
  • mindre opplevelse av indre støy
  • støtte under avspenningsøvelser
  • et tryggere bakteppe ved hvile
  • bedre skjerming mot brå eller stressende lyder

10. Hvordan kan vi hjelpe ved Eidsvoll Sundet Kiropraktorsenter og Fysioterapi?

Ved Eidsvoll Sundet Kiropraktorsenter og Fysioterapi møter vi mange pasienter med muskelspenninger, langvarige smerter, stressrelaterte plager, kort pust, fatigue og en kropp som bruker lang tid på å finne ro.

Ved lav parasympatisk regulering er det viktig å se kroppen som en helhet.

Vi vurderer ikke bare ett smerteområde isolert, men ser på hvordan muskler, ledd, pust, bindevev, belastning, søvn og nervesystem påvirker hverandre.

Ved undersøkelse ser vi ofte nærmere på:

  • pustemønster
  • diafragma og brystkassens bevegelighet
  • ribbein og brystrygg
  • nakke, kjeve og skuldre
  • muskelspenninger og trykkømhet
  • bindevevspansring og stramme bløtvev
  • hvordan kroppen reagerer på belastning
  • søvn, stress og restitusjon
  • hvilke øvelser som roer eller provoserer

Behandlingen kan blant annet bestå av:

Vi bruker gjerne tørrnåling for å løsne opp i bindevevspansring og stimulere tilheling | Kreditering: iStockPhoto / AndreyPopov

  • aktiv behandling av muskelspenninger
  • leddmobilisering og tilpassede manuelle teknikker
  • skånsomt arbeid med bindevev og fascier (inkludert bindevevsmassasje, terapeutisk laser og/eller tørrnåling)
  • behandling av nakke, brystrygg, ribbein og brystkasse
  • pustefremmende øvelser for diafragma
  • avspenningsøvelser for kjeve, nakke og skuldre
  • tilpasset trening og gradvis oppbygging
  • råd om pauser, søvn, ergonomi og restitusjon
  • hjemmeøvelser som støtter behandlingseffekten

Målet er ikke å presse kroppen hardere. Målet er å hjelpe kroppen til mer trygghet, bedre bevegelse, friere pust og bedre regulering.

Oppsummering

Hei! Alexander Andorff her (igjen). Dersom du kjenner deg igjen i kort pust, stram brystkasse, ribbeinsspenninger, muskelspenninger, dårlig restitusjon, søvnproblemer eller en kropp som føles utslitt, men likevel påskrudd, kan våre klinikker hjelpe deg med en grundig vurdering og en helhetlig tilnærming.

Hvis du ønsker å stille spørsmål direkte til meg – kan du gjøre det via DM på Facebook eller Instagram via lenkene nedenfor.

Følg meg gjerne på Facebook

Følg meg gjerne på Instagram

Ved Eidsvoll Sundet Kiropraktorsenter og Fysioterapi og våre andre klinikkavdelinger i Norge under Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse tilbyr vi aktiv behandling, veiledning i øvelser, pust og avspenning – og en helhetlig tilnærming til hvordan muskler, ledd, bindevev og nervesystem påvirker hverandre.

Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker hjelp til å komme i gang.

Spørsmål? Eller ønsker du å bestille en time hos oss?

Hei! Dersom du har spørsmål så kan du gjerne kontakte oss via en av våre kontaktmuligheter eller på vår Facebook-side. Vi besvarer gladelig alle henvendelser. Hvis du ønsker å sette opp en konsultasjon hos oss så har vi også døgnåpen online booking (klikk her – lenken åpner i nytt vindu) – slik at du kan finne den timen som passer best for akkurat deg.

Du kan også ringe oss innenfor våre åpningstider. Vi er her for deg, og minner om at vi besvarer alle spørsmål du måtte ha.

BESTILL TIME HOS OSS

Telefon: 64 80 81 10

Epost: eidsvollkiropraktorsenter@outlook.com

«Hos oss er vi opptatt av en grundig utredning, aktiv behandling og korrigerende øvelser som faktisk fungerer. Våre metoder er kunnskapsbaserte og er tilrettelagt for at du skal oppleve best mulig smertelindring og funksjonell forbedring. Hos oss vil du få hjelp til å bli sterkere og friskere igjen.

Ikke i Eidsvoll (Akershus)?

Hvis du ikke er i nærheten av Eidsvoll, minner vi også om at Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse har flere klinikkavdelinger andre steder i Norge, inkludert Oslo (Lambertseter) og Aust-Agder (Grimstad).

Oslo: Lambertseter

Akershus: Jessheim

Akershus: Råholt

Aust-agder: Grimstad

Med de beste ønsker om god helse videre,

Det tverrfaglige teamet på Eidsvoll Kiropraktorsenter og Fysioterapi

Forskning og kilder

    1. Laborde et al. Effects of voluntary slow breathing on heart rate and heart rate variability: A systematic review and a meta-analysis. Neurosci Biobehav Rev. 2022.
      PubMed: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35623448/
    2. Kim et al. Stress and Heart Rate Variability: A Meta-Analysis and Review of the Literature. Psychiatry Investig. 2018.
      PubMed: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29486547/
    3. Gerritsen et al. Breath of Life: The Respiratory Vagal Stimulation Model of Contemplative Activity. Front Hum Neurosci. 2018.
      PubMed: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30356789/
    4. Thayer et al. A meta-analysis of heart rate variability and neuroimaging studies: implications for heart rate variability as a marker of stress and health. Neurosci Biobehav Rev. 2012.
      PubMed: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/22178086/
    5. Shaffer et al. An Overview of Heart Rate Variability Metrics and Norms. Front Public Health. 2017.
      PubMed: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29034226/
    6. Lee JH. The Effects of Music on Pain: A Meta-Analysis. J Music Ther. 2016.
      PubMed.

FAQ: Vanlige spørsmål om lav parasympatikus

Her ser vi nærmere på noen av de spørsmålene vi ofte får i klinikken om denne tematikken.

Hva betyr lav parasympatikus?

Lav parasympatikus betyr at kroppens ro- og restitusjonssystem ikke får godt nok gjennomslag. Mer presist kan det handle om redusert parasympatisk aktivitet, lavere vagal regulering eller dårligere fleksibilitet i det autonome nervesystemet.

Er lav parasympatikus en diagnose?

Nei. Lav parasympatikus er ikke en diagnose i seg selv. Det er en måte å beskrive et reguleringsmønster hvor kroppen kan ha vanskeligere for å skifte fra beredskap til ro.

Hva er vagusnerven?

Vagusnerven er en viktig del av det parasympatiske nervesystemet. Den er involvert i regulering av blant annet puls, pust, fordøyelse og kroppens evne til å hente seg inn etter belastning.

Kan pusten påvirke parasympatikus?

Ja. Langsom og rolig pust, særlig med en litt lengre utpust, kan påvirke parasympatisk regulering og HRV. For mange kan pust være en nyttig inngang til roligere regulering.

Hvorfor blir ribbeina og brystkassen stramme?

Ved stress, smerter og høy beredskap kan pusten bli kortere og mer dominert av øvre brystkasse, nakke og skuldre. Over tid kan dette bidra til spenninger rundt ribbein, brystrygg, brystkasse og mellomgulv. Vi har tidligere skrevet en guide om ribbeinsmyalgier som du kan lese her.

Hva kan hjelpe kroppen min å roe seg?

Aktuelle tiltak kan være rolig pust, avspenning, behandling av muskelspenninger og fasciarestriksjoner, arbeid med ribbein og brystrygg, skånsom bindevevsbehandling, tilpasset trening, bedre søvnrutiner, mikropauser og regulering av sanseinntrykk.

Les også våre andre artikler:

Bilder og kreditering

Coverbilde: iStockPhoto (lisensiert bruk), kreditering: Ole_CNX

Eidsvoll Kiropraktorsenter og Fysioterapi
Latest posts by Eidsvoll Kiropraktorsenter og Fysioterapi (see all)