7 Metoder for å Styrke Vagusnerven

Her ser vi på 7 metoder, øvelser og tiltak som kan støtte en sterkere og mer aktiv vagusnerve.

Vagusnerven har de siste årene fått mye oppmerksomhet. Og det er ikke uten grunn.

Denne viktige nerven er en sentral del av det parasympatiske nervesystemet, altså den delen av nervesystemet som forbindes med hvile, fordøyelse, pust, hjerterytme, restitusjon og kroppens evne til å hente seg inn etter belastning.

Når kroppen står i beredskap over tid, kan det bli vanskeligere å finne roen. Pusten kan bli overfladisk. Nakken og brystkassen kan stramme seg. Magen kan reagere negativt. Søvnen kan bli dårligere. Og kropp og sinn kan rammes av fatigue.

Hjelper deg med å roe ned

Det autonome nervesystemet er en sentral del av kroppens automatiske balansering. Det påvirker blant annet:

• puls
• blodtrykk
• pust
• fordøyelse
• svetting
• temperaturregulering
• stressrespons
• søvn
• restitusjon

Kan vagusnerven bli sterkere?

Det er mange som lurer på om vagusnerven kan styrkes.

Svaret er ja, men med en viktig nyansering.

Når vi snakker om å styrke vagusnerven, mener vi ikke kan den blir sterkere på samme måte som en muskel – men heller at den blir flinkere til å gjøre jobben sin (og styrket på den måten). Det om tiltak som kan støtte vagal regulering, parasympatisk aktivitet og kroppens evne til å skifte fra stress og beredskap til ro og restitusjon.

Del gjerne videre – slik at folk for bedre forståelse for vagusnerven og aktiv hvile

I denne artikkelen ser vi ved Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse avd. Eidsvoll Sundet Kiropraktorsenter og Fysioterapi nærmere på 7 metoder som kan hjelpe deg på veien mot en sterkere og mer aktiv vagusnerve. Artikkelen er i tillegg skrevet med faglig bidrag fra kiropraktor Alexander Andorff, som også er kjent som forfatteren av «Fibromyalgi og fatigue».

Lytt mens du leser:

Et rolig lydlandskap kan gjøre det lettere å senke tempoet, puste roligere og gi kroppen et mykere bakteppe mens man leser.

Dette er ikke ment som en behandling i seg selv. Men hvis kroppen din ofte føles spent, kan rolig musikk være et nyttig bidrag for ekstra støtte til hvile, pust og balansering.

Sett gjerne på albumet Calm Your Vagus Nerve: Himalayan Echoes lavt i bakgrunnen mens du leser videre. Musikken er utarbeidet i positive lydfrekvenser som gjerne også benyttes innenfor musikkterapi og lydterapi.

I tillegg til Spotify finner du også albumet på Apple Music, Tidal og andre musikk-strømmetjenester.

Alexander Andorff (Alandor) her. Trykk gjerne følg / follow på Spotify eller Tidal hvis du har anledning og ønsker det. Det blir jeg i så fall veldig takknemlig for – og det gir meg inspirasjon til å lage flere slike beroligende og avslappende musikkalbum i tiden videre. Du kan også komme med ønsker på tematikk til framtidige album – og hvis jeg velger ditt forslag blir også en av låtene oppkalt etter deg.

Innholdsfortegnelse

I denne artikkelen ser vi, blant annet, nærmere på:

1. Hva er vagusnerven?
2. Hva betyr det å styrke vagusnerven?
3. Rolig pust med lengre utpust
4. Bindevevsmassasje og skånsom berøring
5. Leddmobilisering av øvre nakke
6. Myk bevegelse for nakke, brystrygg og ribbein
7. Avspenning av kjeve, nakke og skuldre
8. Rolige lydlandskap, nynning og humming
9. Trygg hvile, søvnrytme og mikropauser

1. Hva er vagusnerven?

Kreditering: iStockPhoto / Koto Feja

Vagusnerven er en av kroppens viktigste nerver for balansering og nedregulering.

Den går fra hjernestammen og videre ned gjennom halsen, brystkassen og bukhulen. Underveis har den forbindelser til flere viktige områder, blant annet hjerte, lunger og fordøyelsessystem.

Vagusnerven er den viktigste delen av det parasympatiske nervesystemet. Den er blant annet involvert i:

• pulsregulering
• pusterytme
• fordøyelse
• stemme og svelgfunksjon
• stressrespons
• hvile og restitusjon
• kroppens evne til å hente seg inn

Vi ønsker å bygge opp en god balanse i nervesystemet vårt

Når vagusnerven og parasympatikus fungerer godt, kan kroppen lettere finne ro igjen etter belastning (og stress).

Dette betyr ikke at man alltid skal være avslappet. Et sunt nervesystem skal kunne aktivere seg ekstra når det trengs. Men det skal også kunne roe seg ned igjen når belastningen er over. Det er nettopp denne fleksibiliteten vi ønsker å støtte opp om.

2. Hva betyr det å styrke vagusnerven?

Kreditering: iStockPhoto / imaginima

Å styrke vagusnerven handler ikke om å gjøre nerven større eller mer «muskuløs».

Det handler om å gjøre den flinkere på jobben sin og støtte kroppens reguleringsevne. I praksis betyr det å hjelpe kroppen med å:

• puste roligere
• fordøye bedre
• regulere puls og stressrespons
• slippe unødvendig muskelspenning
• hente seg inn etter belastning
• roe ned etter stress
• tåle hverdagsbelastning bedre

Vagustone og HRV

Et begrep som ofte brukes i denne sammenhengen er vagustone.

Vagustone beskriver, forenklet sagt, hvor godt vagusnerven bidrar til kroppens parasympatiske regulering. I forskning brukes ofte hjertefrekvensvariabilitet, også kalt HRV, som et indirekte mål på autonom regulering og vagal aktivitet.

HRV handler om variasjonen i tid mellom hjerteslagene. En mer fleksibel hjerterytme kan tyde på bedre reguleringsevne i det autonome nervesystemet.

3. Rolig pust med lengre utpust

Kreditering: iStockPhoto / M-gucci

Pusten er en av de mest direkte måtene vi kan påvirke nervesystemet på.

Når kroppen er stresset, blir pusten ofte kortere og mer anspent. Mange begynner å puste mer med øvre brystkasse, nakke og skuldre. Da får diafragma, altså mellomgulvet, mindre naturlig bevegelse. Rolig pust med litt lengre utpust kan gi kroppen et tydelig signal om trygghet.

Hvorfor kan dette styrke vagusnerven?

Vagusnerven er tett koblet til pust og hjerterytme. Når vi puster roligere, kan dette (som nevnt tidligere i artikkelen) påvirke HRV og parasympatisk aktivitet.

Særlig langsommere pust, gjerne rundt 6 til 8 pustesykluser per minutt (en syklus er et innpust og et fullt utpust), har i flere studier vært knyttet til endringer i HRV og autonom regulering.

En enkel måte å starte på er å gjøre utpusten litt lengre enn innpusten.

For eksempel:

• pust rolig inn i 4 sekunder
• pust rolig ut i 6 sekunder
• gjenta i 2 til 5 minutter

Du trenger ikke fylle lungene maksimalt. Og du skal heller ikke presse pusten ned.

En bok for deg som vil forstå stress og fatigue på et dypere plan

Hei. Alexander Andorff her.

Mange med fatigue bruker mye energi på å forklare noe som nesten ikke lar seg forklare.

Hvordan beskriver man en utmattelse som ikke slipper taket etter hvile? Hvordan forklarer man at kroppen kan være tom for energi, men likevel stå i alarmberedskap? Og hvordan setter man ord på følelsen av å ville mer enn kroppen klarer?

Sterke og, ofte emosjonelle, fortellinger fra mine pasienter var noe av bakgrunnen for at jeg skrev boken Fibromyalgi og Fatigue.

Boken er skrevet for deg som ønsker en dypere forståelse av hvorfor fatigue ved fibromyalgi kan bli så overveldende. Den tar blant annet for seg sammenhengen mellom nervesystemet, smerter, søvn, autonom ubalanse, bindevev, stressrespons og kroppens restitusjonsevne.

Den inneholder også konkrete strategier, øvelser og tiltak som kan støtte kroppen i å roe ned, hente seg bedre inn og finne en mer skånsom vei gjennom hverdagen. Inkludert stimulering og styrking av vagusnerven.

Hvis du kjenner deg igjen i denne artikkelen, kan boken være en fin videre ressurs for å forstå fatigue bedre… både faglig og menneskelig.

Boken er også svært godt egnet for pårørende og helsepersonell. Du kan lese mer om eller bestille den ved å trykke her – eller på knappen nedenfor. Den finnes både i fysisk format og som e-bok.

Her ønsker jeg også å minne om at jeg tidligere har publisert «Fibromyalgi og Bindevevets Gåte«, samt «60 fakta om fibromyalgi» – som dere også finner på samme nettside der.

Vennlig hilsen,
Alexander

KJØP FYSISK BOKUTGAVE AV "FIBROMYALGI OG FATIGUE" HER (DINHELSEBUTIKK.NO)

KJØP E-BOK UTGAVE AV "FIBROMYALGI OG FATIGUE" HER (DINHELSEBUTIKK.NO)

4. Bindevevsmassasje og berøring

Kreditering: iStockPhoto / Dikushin

Når kroppen har stått i beredskap lenge, kan mange oppleve at bindevev, fascier og muskulatur føles stramt, ømt eller “pansret”. Dette er også ofte kalt bindevevspansring eller kroniske spenninger.

Dette ser vi ofte hos personer med langvarige smerter, bindevevssykdommer, fibromyalgi, fatigue, høy muskelspenning og et nervesystem som bruker lang tid på å roe seg. Bindevevsmassasje og skånsomt manuelt arbeid kan bidra til at kroppen får et tydeligere signal om trygghet, samtidig som at det fysisk stimulerer økt sirkulasjon og løsner opp i anspente vevslag.

Hvordan kan bindevevsmassasje påvirke nervesystemet?

Berøring er ikke bare mekanisk.

Huden, bindevevet og muskulaturen er rike på sansereseptorer som sender informasjon inn til nervesystemet. Rolig, trygg og tilpasset berøring kan derfor påvirke hvordan kroppen oppfatter spenning, smerte og trygghet.

Massasje og myofasciale teknikker er i flere studier undersøkt i forbindelse med HRV og parasympatisk aktivitet. Resultatene tyder på at slike tiltak kan påvirke autonom regulering, særlig når behandlingen oppleves trygg, rolig og tilpasset.

Dette betyr ikke at man “massérer vagusnerven direkte”.

Det handler heller om at kroppen får mindre smertesignaler, mindre beskyttelsesspenning og tryggere sensoriske signaler. Dette kan gjøre det lettere for nervesystemet å skifte fra alarmberedskap til ro. For mange kan også terapeutisk laser og tørrnåling (dry needling) være svært nyttig.

Når kan dette være nyttig?

Bindevevsmassasje kan være særlig aktuelt ved:

• stram brystkasse
• ribbeinsspenninger
• stiv brystrygg
• nakke- og skulderspenninger
• ømhet i bindevevet
• langvarig muskelbeskyttelse
• følelse av å være “pansret” og anspent hele tiden
• stressrelaterte spenninger

Hos sensitive pasienter er det viktig å starte veldig rolig.

For hard behandling kan i noen tilfeller trigge kroppens forsvarsrespons. Derfor bør bindevevsbehandling alltid tilpasses individuelt. Ved svært mye sensitivitet og aktivitet, så er det nyttig å først starte med terapeutisk laser eller terapeutisk ultralyd.

5. Leddmobilisering av øvre nakke

Kreditering: iStockPhoto / fotograf Zorica Nastasic

Øvre nakke er et svært interessant område når vi snakker om autonom regulering, pust, hodepine, kjevespenninger, svimmelhetsfølelse og kroppens stressrespons.

Mange som har et påskrudd nervesystem, holder også mye spenning i nakken. Særlig området øverst i nakken, rundt atlas (C1), axis (C2) og de suboccipitale musklene, kan være følsomt.

Nakken og det autonome nervesystemet

Forskning har vist at mekanisk stimulering av nakken kan gi målbare endringer i hjertefrekvens og HRV hos friske unge voksne. Dette tyder på at nakkeområdet kan påvirke det autonome nervesystemet.

Det betyr ikke at leddmobilisering av øvre nakke alltid gir direkte vagusstimulering hos alle. Men det gir et faglig grunnlag for å si at nakkeområdet kan være relevant når vi jobber med autonom regulering.

I klinisk praksis ser vi ofte at øvre nakke, kjeve, brystrygg, ribbein og pustemønster henger tett sammen.

Når nakken er stiv, smertefull eller «overbeskyttende», kan kroppen lettere holde på spenninger. Pusten kan bli kortere. Skuldrene kan trekke seg opp. Kjeven kan stramme seg. Og kroppen kan kjennes ut som om den er på vakt tilnærmet hele tiden. Slitsomt!

Hvordan kan leddmobilisering hjelpe?

Skånsom leddmobilisering av øvre nakke kan bidra til:

• bedre bevegelighet
• mindre beskyttelsesspenning
• redusert smerteopplevelse
• bedre samspill mellom nakke og kraniet
• mindre trykkfølelse i hodet
• tryggere bevegelse
• bedre forutsetninger for nedregulering

Målet er ikke å “knekke vagusnerven i gang”. Målet er å hjelpe kroppen med mindre smerte, friere bevegelse og tryggere signaler fra et område som ofte er tett koblet til kroppens beredskap. Hos Eidsvoll Sundet Kiropraktorsenter og Fysioterapi brukes dette alltid etter individuell vurdering – og vi er heller for skånsomme enn for harde i klypa.

Boktips – «Øvre Nakke: Hvorfor den ikke slipper – og hvordan du kan roe den ned»

Dette er er en faglig og lettforståelig bok for deg som plages med kroniske spenninger, stivhet og trykkfølelse i øvre nakke.

Boken er skrevet av kiropraktor Alexander Andorff, som har jobbet klinisk med nakkeplager, spenningshodepine og kroniske muskelspenninger i over 15 år – og som også holder foredrag om smerter, nervesystemet, bindevev og kroppens evne til å roe seg ned.

I boken får du en forståelig forklaring på hvorfor området mellom bakhodet og nakken ofte kan bli overaktivt, sensitivt og vanskelig å få til å “slippe”. Og hvorfor mange føler det som om området der er «klemt sammen».

Du lærer mer om anatomien i øvre nakke, bindevevet, nervesystemet og samspillet mellom øyne, nakke og balanse.

Boken inneholder også et konkret program med 10 skånsomme øvelser (se eksempel på flere av dem via lenken nedenfor) som er utviklet for å gi nakken tryggere signaler over tid – med fokus på avspenning, mikrobevegelse, bedre bevegelighet og gradvis mindre spenning.

Øvre nakke beveger seg ikke bare med store nakkebevegelser. Mye av funksjonen skjer gjennom små, presise glidebevegelser mellom bakhodet, atlas og de øverste nakkeleddene. Derfor kan mikronikk (som vist ovenfor) være en spesielt nyttig øvelse: den stimulerer området skånsomt, uten å provosere fram mer spenning. Over tid kan dette bidra til bedre glideevne, mindre stivhet og en roligere følelse i øvre nakke.

Vil du se flere øvelser – og lære mer om øvre nakke?
Boken finnes både som e-bok og i fysisk format via lenkene nedenfor.

KJØP FYSISK UTGAVE AV "ØVRE NAKKE: HVORFOR DEN IKKE SLIPPER - OG HVA DU KAN GJØRE" HER (DINHELSEBUTIKK.NO)

KJØP E-BOK UTGAVE AV "ØVRE NAKKE: HVORFOR DEN IKKE SLIPPER - OG HVA DU KAN GJØRE" HER (DINHELSEBUTIKK.NO)

6. Myk bevegelse for nakke, brystrygg og ribbein

Kreditering: iStockPhoto / Ridofranz

Vagusnerven fungerer ikke isolert fra resten av kroppen.

Pust, ribbein, brystrygg, nakke og diafragma henger tett sammen. Når brystkassen er stiv og pusten sitter høyt oppe, kan det bli vanskeligere for kroppen å finne en roligere rytme.

Myk og skånsom bevegelse kan derfor være en viktig metode for å hjelpe vagusnerven indirekte.

Hvorfor er brystrygg og ribbein så viktige?

For at pusten skal kunne bevege seg fritt, må brystkassen kunne utvide seg og trekke seg sammen.

Hvis ribbeina, brystryggen og muskulaturen rundt brystkassen er stramme (interkostale- og andre ribbeinsmyalgier), kan pusten bli mer anspent. Da bruker kroppen også ofte mer av nakkemuskler og skuldermuskler for å puste.

Dette kan forsterke en ond sirkel hvor:

• stress gir kortere pust
• kortere pust gir mer spenning
• mer spenning gir mindre bevegelse
• mindre bevegelse gjør det vanskeligere å puste fritt
• du har økt risiko for «hogg» i ribbeina og brystkassen (ribbeinsmyalgi)

Rolig mobilitet og bevegelser kan bidra til å gradvis bryte denne sirkelen.

Eksempler på myke øvelser

Aktuelle øvelser kan være:

• rolig rotasjon av brystrygg
• sideliggende “åpne bok”-bevegelse
• myk katte-ku-bevegelse
• rolige nakkebevegelser
• skulderruller
• ribbeinsfokusert pust
• diafragmatisk pust med hender på nedre ribbein

Bevegelsene skal være rolige og behagelige.

Dette er ikke trening for å pushe og tvinge kroppen.

Det er bevegelse for å gi kroppen tryggere signaler.

7. Avspenning av kjeve, nakke og skuldre

Kreditering: iStockPhoto / microgen

Kjeve, nakke og skuldre er områder hvor mange bærer stress (og alarmberedskap).

Når kroppen står i beredskap, kan disse områdene stramme seg uten at man legger merke til det. Kjeven spenner seg gradvis (til tennene gnisser mot hverandre…). Skuldrene løfter seg. Nakken blir mer anspent og stiv.

Hvorfor er kjeven så viktig?

Kjeven er tett koblet til stressresponsen vår.

Mange presser tennene sammen når de konsentrerer seg, er stresset eller sover urolig. Dette kan spre seg og bidra til spenninger i tinning, kjeve, nakke og øvre skuldre, samt hodepine.

Når kjeven slipper spenningene ned litt, kan kroppen ofte få et lite trygt signal om at den ikke trenger å være like mye på vakt.

Enkel avspenningsøvelse

Prøv dette:

• la tungen hvile mykt i ganen
• la tennene ha litt avstand
• senk skuldrene forsiktig
• pust rolig ut
• legg merke til om nakken slipper én liten prosent
• ikke press fram avslapning
• gjenta 10 ganger

Tenk små og myke endringer.

Ikke tvinge den til å “slappe av NÅ”.

Bare gi kroppen muligheten til å slippe taket litt. Kombiner gjerne med musikken vi viste til i starten av artikkelen for optimal effekt.

Enkel avspenningsøvelse

Hvis du gjør dette flere ganger om dagen, kan kroppen få gjentatte (og trygge) signaler om ro.

Det er ofte like nyttig med 30 sekunder flere ganger daglig enn å fokusere på én lang avspenningsøkt.

Godt tips: Masser inn lindrende arnicasalve mot anspente områder

Arnicasalve er et kjent og populært lindrende egentiltak for mange revmatikere og kroniske smertepasienter. Men også for idrettsutøvere. Mange bruker det for å lindre spenninger i muskler og bindevev. Salven kan fungere smertelindrende, og forskning har også vist at arnica har anti-inflammatoriske egenskaper (betennelsesdempende).

Du bruker den enkelt ved å massere salven inn mot de anspente musklene dine – og mange benytter den før leggetid for å roe ned spenningene. Du kan lese mer om den eller kjøpe den her.

PS: Varmemuskelsalve er også et populært og lindrende egenhjelpstiltak.

Kjøp arnicasalve her (DinHelsebutikk.no)

8. Rolige lydlandskap, nynning og humming

Kreditering: iStockPhoto / Antonio Guillem

Vagusnerven har tette forbindelser til områder i halsen, svelget og stemmeapparatet. Derfor har både stemmebruk, nynning og rolig lyd fått økt interesse i sammenheng med vagal stimulering og parasympatisk regulering.

Mange opplever at lav, rolig humming eller nynning kan virke beroligende – og det kan da skyldes stimulering av vagusnerven.

Hvorfor kan humming være gunstig?

Når du nynner, lager du vibrasjon i hals, bryst og ansikt – tett innpå vagusnervens bane. Dette kan oppleves som et rolig, rytmisk og kroppsnært signal.

For noen kan det gjøre det lettere å:

• forlenge utpusten
• roe pusten
• samle oppmerksomheten
• dempe tankekjør
• kjenne mer kontakt med kroppen
• finne en mykere overgang til hvile

Du trenger ikke lage høy lyd.

En lav, myk “mmm”-lyd på utpust kan være nok.

Rolige lydlandskap som støtte og avspenning

Albumet «Calm Your Vagus Nerve: Himalayan Echoes» er spesielt utviklet med et lydbilde som skal virke beroligende og avslappende, samt at det skal stimulere vagusnerven. Du kan høre det på Spotify ved å trykke her – eller også finne det på andre musikkstrømmetjenester.

Husket du å sette på musikken i starten av artikkelen? Et rolig lydlandskap kan gjøre det lettere for mange å senke tempoet i hodet, bli mer oppmerksom på kroppens signaler og puste roligere.

Dette kan være spesielt nyttig for personer som synes stillhet gir mer tankekjør, eller som trenger en mykere bakgrunn for pust, avspenning og hvile. Målet er ikke at musikken skal “fikse” nervesystemet.

Målet er at den kan gjøre det litt lettere for kroppen og hjernen å finne en roligere rytme.

9. Trygg hvile, søvnrytme og mikropauser

Kreditering: iStockPhoto / Fotograf Mats Karlsson

Vagusnerven responderer ikke godt på stress.

For mange med et overaktivert nervesystem blir hvile nesten som en ny idrettsgren å regne. Man legger seg ned og tenker: “Nå må jeg slappe av.” Men kroppen hører ikke nødvendigvis etter.

Da kan det være bedre å tenke på hvile som små trygghetssignaler gjennom dagen.

Mikropauser kan være godt nok

En mikropause kan være:

• tre rolige utpust
• en hånd på brystet
• å slippe kjeven
• å senke skuldrene
• et minutt uten skjerm
• litt varme over nakke eller brystkasse
• rolig musikk i bakgrunnen
• en kort gåtur i lavt tempo
• å skylle ansiktet forsiktig med kaldt vann

Et nervesystem som har stått lenge i beredskap, trenger ofte små og gjentatte signaler.

Ikke mer press og mas.

Ikke mer “skjerp deg”. Men heller tryggere rytmer og et mer tilpasset tempo.

Kaldt vann i ansiktet

Kaldt vann i ansiktet kan hos noen gi en kort regulerende effekt. Dette henger blant annet sammen med kroppens dykkerefleks, hvor kald stimulering i ansiktsområdet kan påvirke puls og autonom regulering.

Dette trenger ikke gjøres dramatisk.

For mange holder det å skylle ansiktet forsiktig med kjølig vann i noen sekunder, eller legge en kjølig klut over kinn og panne.

Målet er ikke å sjokkere kroppen. Målet er å gi et kort, tydelig og trygt signal som kan hjelpe systemet å skifte litt gir.

Dette bør alltid tilpasses individuelt.

Søvn og vagusnerven

Søvn er en av kroppens viktigste arenaer for restitusjon. Men søvn handler ikke bare om antall timer.

Hvis kroppen fortsatt er påskrudd, kan søvnen bli svekket. Da kan du våkne omtrent like sliten som da du la deg.

Tiltak som kan støtte en roligere kveld kan inkludere:

• dempet lys
• mindre skjermbruk rett før søvn
• rolig pust
• varme
• lett tøyning
• avspenning av kjeve og skuldre
• rolig musikk
• jevnere døgnrytme

Målet er ikke å tvinge fram søvn. Målet er å gi kroppen bedre forutsetninger for å lande.

10. Hvordan kan vi hjelpe ved Eidsvoll Sundet Kiropraktorsenter og Fysioterapi?

Ved Eidsvoll Sundet Kiropraktorsenter og Fysioterapi møter vi mange pasienter med langvarige smerter, stressrelaterte spenninger, kort pust, stiv brystkasse, nakkespenninger, fatigue og et nervesystem som bruker lang tid på å roe seg ned.

I slike tilfeller er det viktig å se kroppen som en helhet.

Vagusnerven påvirkes ikke bare av én øvelse eller ett tiltak. Den inngår i et større samspill mellom pust, bevegelse, muskelspenninger, bindevev, smerte, søvn, stress og restitusjon.

Ved undersøkelse ser vi ofte nærmere på:

• pustemønster
• diafragma og brystkassens bevegelighet
• ribbein og brystrygg
• øvre nakke
• kjeve, nakke og skuldre
• muskelspenninger
• bindevevspansring
• belastning og restitusjon
• søvn og stressfaktorer
• hvilke øvelser kroppen din tåler

Behandlingen kan blant annet bestå av:

• bindevevsmassasje
• tørrnåling (dry needling)
• terapeutisk laser
• skånsomt arbeid med fascier og muskulatur
• leddmobilisering av øvre nakke
• behandling av brystrygg og ribbein
• pustefremmende øvelser
• avspenning av kjeve, nakke og skuldre
• tilpasset trening og bevegelse
• råd om søvn, mikropauser og restitusjon
• hjemmeøvelser for vagusnerven og parasympatikus

Måletsettingen er å hjelpe kroppen din tilbake til mer trygghet, bedre bevegelse, friere pust og bedre balanse.

Oppsummering

Hei! Alexander Andorff her (igjen). Hvis kroppen din ikke klarer å roe seg ned, betyr det ikke at du gjør noe feil.

Det kan bety at kroppen har stått i alarmberedskap for lenge.

Det kan bety at pusten, musklene, bindevevet, søvnen og nervesystemet påvirker hverandre i et mønster som trenger mer støtte og mindre stress.

Vagusnerven er ikke en magisk knapp. Men den er en viktig del av kroppens evne til å finne tilbake til indre ro.

Og noen ganger starter veien dit med små, trygge signaler:

• Litt roligere pust
• En mykere nakke
• En brystkasse som beveger seg litt friere
• En kropp som får kjenne at den ikke trenger å kjempe hele tiden

Hvis du ønsker å stille spørsmål direkte til meg – kan du gjøre det via DM på Facebook eller Instagram via lenkene nedenfor.

Følg meg gjerne på Facebook

Følg meg gjerne på Instagram

Ved Eidsvoll Sundet Kiropraktorsenter og Fysioterapi og våre andre klinikkavdelinger i Norge under Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse tilbyr vi aktiv behandling, veiledning i øvelser, pust og avspenning – og en helhetlig tilnærming til hvordan muskler, ledd, bindevev og nervesystem påvirker hverandre.

Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker hjelp til å komme i gang.

Spørsmål? Eller ønsker du å bestille en time hos oss?

Hei! Dersom du har spørsmål så kan du gjerne kontakte oss via en av våre kontaktmuligheter eller på vår Facebook-side. Vi besvarer gladelig alle henvendelser. Hvis du ønsker å sette opp en konsultasjon hos oss så har vi også døgnåpen online booking (klikk her – lenken åpner i nytt vindu) – slik at du kan finne den timen som passer best for akkurat deg.

Du kan også ringe oss innenfor våre åpningstider. Vi er her for deg, og minner om at vi besvarer alle spørsmål du måtte ha.

Telefon: 64 80 81 10

«Hos oss er vi opptatt av en grundig utredning, aktiv behandling og korrigerende øvelser som faktisk fungerer. Våre metoder er kunnskapsbaserte og er tilrettelagt for at du skal oppleve best mulig smertelindring og funksjonell forbedring. Hos oss vil du få hjelp til å bli sterkere og friskere igjen.

Ikke i Eidsvoll (Akershus)?

Hvis du ikke er i nærheten av Eidsvoll, minner vi også om at Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse har flere klinikkavdelinger andre steder i Norge, inkludert Oslo (Lambertseter) og Aust-Agder (Grimstad).

Oslo: Lambertseter

Akershus: Jessheim

Akershus: Råholt

Aust-agder: Grimstad

Med de beste ønsker om god helse videre,

Det tverrfaglige teamet på Eidsvoll Kiropraktorsenter og Fysioterapi

Forskning og kilder

1. 1. Laborde S et al. Effects of voluntary slow breathing on heart rate and heart rate variability: A systematic review and a meta-analysis. Neuroscience & Biobehavioral Reviews. 2022.
      PubMed: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35623448/
   2. Gerritsen RJS, Band GPH. Breath of Life: The Respiratory Vagal Stimulation Model of Contemplative Activity. Frontiers in Human Neuroscience. 2018.
      PubMed: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30356789/
   3. Budgell B, Hirano F. Innocuous mechanical stimulation of the neck and alterations in heart-rate variability in healthy young adults. Autonomic Neuroscience. 2001.
      PubMed: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11515806/
   4. Diego MA et al. Moderate pressure massage elicits a parasympathetic nervous system response. International Journal of Neuroscience. 2009.
      PubMed: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19283590/
   5. Delaney JPA et al. The short-term effects of myofascial trigger point massage therapy on cardiac autonomic tone in healthy subjects. Journal of Advanced Nursing. 2002.
      PubMed: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11872106/
   6. Kim HG et al. Stress and Heart Rate Variability: A Meta-Analysis and Review of the Literature. Psychiatry Investigation. 2018.
      PubMed: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29486547/
   7. Shaffer F, Ginsberg JP. An Overview of Heart Rate Variability Metrics and Norms. Frontiers in Public Health. 2017.
      PubMed: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29034226/
   8. Lee JH. The Effects of Music on Pain: A Meta-Analysis. J Music Ther. 2016.
      PubMed.

FAQ: Vanlige spørsmål om vagusnerven

Her ser vi nærmere på noen av de spørsmålene vi ofte får i klinikken om denne tematikken.

Kan bindevevsmassasje støtte parasympatikus?

Skånsom massasje og myofascial behandling kan hos enkelte bidra til økt parasympatisk aktivitet, mindre spenning og bedre kroppslig ro. Effekten vil variere fra person til person.

Er vagusøvelser trygt for alle?

De fleste rolige pust-, avspennings- og bevegelighetsøvelser er trygge når de gjøres forsiktig. Men personer med alvorlige hjerte- eller karsykdommer, uttalt svimmelhet, besvimelsestendens, POTS eller andre komplekse tilstander bør tilpasse øvelsene (særlig kuldeeksponering) og eventuelt rådføre seg med helsepersonell.

Les også våre andre artikler:

• 7 myter om fatigue
• Fibromyalgi og autonom ubalanse
• 6 tegn på LAV PARASYMPATIKUS
• Nakkepansring: Slik oppstår kroniske spenninger i nakken
• 7 tiltak som kan lindre fatigue

Bilder og kreditering

Bilder: iStockPhoto (lisensiert bruk)

• About
• Latest Posts

Eidsvoll Kiropraktorsenter og Fysioterapi

Eidsvoll Kiropraktorsenter og Fysioterapi er en moderne klinikk i Eidsvoll Sundet (Akershus) - med fokus på å alltid være i eliten for grundig utredning og behandling av plager i muskler, sener, nerver og ledd.

Våre terapeuter på klinikken er kiropraktor Sindre Rydvang, kiropraktor Magnus Wibstad og fysioterapeut Kristin Kjendalen.

La oss hjelpe deg tilbake til en smertefri hverdag.

Latest posts by Eidsvoll Kiropraktorsenter og Fysioterapi (see all)

• 7 metoder for å styrke vagusnerven - 11. juni 2026
• 6 tegn på lav parasympatikus - 7. juni 2026
• 7 myter om fatigue - 5. juni 2026