7 myter om fatigue – og hvorfor de ikke stemmer

Fatigue blir ofte misforstått som latskap, vanlig slitenhet eller dårlig motivasjon. Her ser vi på 7 myter om fatigue – og hvorfor de ikke stemmer.

Noe av det vondeste med fatigue (ekstrem utmattelse) er ikke alltid selve utmattelsen. Det er å måtte forklare den.

Igjen og igjen.

Til mennesker som tror det handler om dårlig innstilling, vanlig slitenhet eller mangel på viljestyrke.

Når uvitende ord sårer dypt

Mange som lever med fatigue, må ikke bare håndtere en kropp som svikter i hverdagen. De må også håndtere kommentarer, råd og misforståelser som kan gjøre belastningen enda tyngre.

“Du så jo frisk ut i går.”

“Du må bare komme deg litt i gang.”

“Alle blir slitne.”

“Du bruker det kanskje litt som en unnskyldning?”

Slike setninger kan kanskje virke uskyldige for den som sier dem. Men for den som lever med fatigue, kan de treffe hardt. Ikke fordi man ikke tåler spørsmål, men fordi de ofte legger ansvaret på personen som allerede kjemper for å fungere.

Fatigue er ikke det samme som vanlig slitenhet. Det er en dypere og mer gjennomgripende form for utmattelse som kan påvirke kroppen, hjernen, nervesystemet, søvnen, smertefølsomheten, konsentrasjonen og evnen til å tåle aktivitet. Og ja, det er fysiologiske mekanismer som ligger bak.

La oss se nærmere på 7 av de vanligste mytene – og gå gjennom hvorfor de ikke stemmer

Fatigue kan forekomme ved en rekke tilstander, blant annet ved:

• fibromyalgi
• ME/CFS
• autoimmune sykdommer – for eksempel lupus, Sjøgrens syndrom, inflammatorisk tarmsykdom og multippel sklerose
• revmatiske sykdommer – for eksempel revmatoid artritt, psoriasisartritt, Bekhterevs sykdom / aksial spondyloartritt og polymyalgia revmatika
• langvarige smerter – for eksempel kroniske ryggsmerter, nakkesmerter, artroseplager og nevropatiske smerter
• kreftsykdom og kreftbehandling – for eksempel under eller etter cellegift, strålebehandling, immunterapi eller hormonbehandling
• nevrologiske sykdommer – for eksempel Parkinsons sykdom, MS, hjerneslag, migrene og polynevropati
• infeksjoner – for eksempel kyssesyke / EBV, influensa, borreliose eller kraftige virusinfeksjoner
• post-virale tilstander – for eksempel long covid eller langvarige plager etter virusinfeksjoner
• langvarige belastningstilstander – for eksempel langvarig stress, søvnunderskudd, overbelastning, sorg eller utbrenthet

Del gjerne videre – slik at vi kan knuse mytene sammen

I denne artikkelen går vi gjennom 7 vanlige myter om fatigue… og hvorfor de ikke stemmer. Vi håper også at du som leser kan hjelpe oss med å dele innholdet videre i sosiale medier – slik at vi sammen kan knuse disse svært sårende mytene.

Lytt mens du leser:

Vi anbefaler gjerne et rolig lydlandskap i bakgrunnen mens du leser videre. Albumet Calm Your Vagus Nerve: Himalayan Echoes er laget som et fredelig musikalsk rom for deg som ønsker å senke tempoet, roe ned tankekjør og gi både kropp og sinn et mykere sted å lande.

Sett det gjerne på lavt, ikke for å pushe avslapning, men for å gi nervesystemet et roligere bakteppe. Albumet er laget i musikalske lydfrekvenser som forskning har vist at kan hjelpe oss med å slappe av mer effektivt.

I tillegg til Spotify finner du også albumet på Apple Music, Tidal og andre musikk-strømmetjenester.

Alexander Andorff (Alandor) her. Trykk gjerne følg / follow på Spotify eller Tidal hvis du har anledning og ønsker det. Det blir jeg i så fall veldig takknemlig for – og det gir meg inspirasjon til å lage flere slike beroligende og avslappende musikkalbum i tiden videre.

Innholdsfortegnelse

I denne artikkelen ser vi nærmere på blant annet følgende myter og misforståelser:

1. Hva er fatigue?
2. “Hvis du orket det i går, orker du det i dag”
3. “Du bruker fatigue som en unnskyldning”
4. “Du er bare sliten”
5. “Du må bare komme deg i gang”
6. “Du blir sikkert bedre hvis du trener mer”
7. “Du ser jo frisk ut”
8. “Det sitter bare i hodet”
9. Hva kan hjelpe ved fatigue?
10. Hvordan kan vi hjelpe deg?
11. Vanlige spørsmål og referanser

1. Hva er fatigue (ekstrem utmattelse)?

Kreditering: iStockPhoto / DrAfter123

Fatigue er langt mer enn å være sliten etter en lang dag.

Vanlig slitenhet har ofte en tydelig årsak. Du har sovet lite, jobbet mye, trent hardt eller hatt en krevende periode. Når du hviler, sover eller får en roligere dag, vil kroppen ofte hente seg inn igjen.

Fatigue er annerledes.

Ved fatigue kan utmattelsen være uforholdsmessig sterk i forhold til aktiviteten som utløste den. Den kan komme raskere, vare lenger og påvirke flere deler av funksjonen samtidig. Ofte er det mange fysiologiske mekanismer som foregår samtidig.

Mulige evidensbaserte mekanismer bak fatigue

Fatigue kan skyldes ulike mekanismer hos ulike personer. Forskning peker blant annet på:

• Ikke-restituerende søvn
  Man sover, men søvnkvaliteten er såpass dårlig at man våkner uten å føle seg uthvilt. Dette kan påvirke smertefølsomhet, konsentrasjon, hormonell regulering og restitusjon.
• Sentral sensitisering
  Nervesystemet blir mer følsomt for signaler, slik vi ofte ser ved fibromyalgi og langvarige smerter. Da kan vanlige belastninger oppleves tyngre og gi større symptomrespons.
• Autonom ubalanse
  Når kroppen står for mye i beredskap, kan den bruke lengre tid på å hente seg inn. Dette kan bidra til urolig puls, kort pust, indre uro, dårligere søvn og lavere belastningstoleranse.
• Immunaktivering og inflammasjon
  Ved autoimmune sykdommer, revmatiske sykdommer, infeksjoner og post-virale tilstander kan immunsystemet påvirke hjernen og kroppen på måter som bidrar til fatigue.
• Mitokondriell dysfunksjon og energimetabolisme
  Mitokondriene er essensielle for cellenes energiproduksjon. Ved enkelte fatigue-tilstander diskuteres det om endret energimetabolisme, oksidativt stress og redusert ATP-tilgjengelighet kan spille en rolle.
• HPA-akse og stressregulering
  Langvarig sykdom, smerter, dårlig søvn og stress kan påvirke kroppens hormonelle stressystemer og dermed energi, søvn, immunrespons og restitusjon.
• Post-exertional malaise / aktivitetsutløst symptomforverring
  Hos noen, særlig ved ME/CFS, kan fysisk, mental, sosial eller emosjonell belastning gi forsinket og langvarig symptomforverring.

Dette viser hvorfor fatigue ikke bør reduseres til vanlig slitenhet, mangel på viljestyrke eller dårlig motivasjon. For mange handler det om et samspill mellom søvn, smerter, nervesystem, immunsystem, stressregulering, energimetabolisme og restitusjon.

Myte 1: “Hvis du orket det i går, orker du det i dag”

Kreditering: iStockPhoto / Kar-Tr

La oss ta for oss et uttrykk og en kommentar mange med usynlig sykdom og fatigue ofte får høre.

Hvorfor dette gjør vondt å høre

Dette er en av de mest frustrerende misforståelsene mange med fatigue møter.

For omverdenen kan det virke logisk: Hvis du klarte å være med på noe i går, hvorfor skulle du ikke klare det samme i dag?

Men for den som lever med fatigue, fungerer ikke kroppen alltid slik.

Kapasiteten kan svinge kraftig fra dag til dag. Noen ganger fra time til time. Det du klarte i går, kan du betale for i dag. En sosial sammenkomst på kafe, en handletur, en arbeidsdag eller en treningsøkt kan gi symptomøkning etterpå… selv om det så ut som du “fungerte veldig fint” der og da.

Det kan gjøre vondt å bli møtt med mistro når man allerede kjenner konsekvensene i kroppen.

Hvorfor det ikke stemmer

Ved fatigue kan kroppens toleranse for belastning være redusert og mer uforutsigbar.

Kapasiteten kan påvirkes av mange variable faktorer:

• søvnkvalitet
• smerter
• stressnivå
• infeksjoner
• hormonelle svingninger
• aktivitet dagen før
• sosial belastning
• sanseinntrykk
• matinntak og væskebalanse
• restitusjon
• sykdomsaktivitet
• autonom regulering

For noen, særlig ved ME/CFS, kan belastning gi det som kalles post-exertional malaise, ofte forkortet PEM. Det innebærer symptomforverring etter fysisk, mental, emosjonell eller sosial aktivitet. PEM kan komme forsinket og vare i dager eller lenger.

Også ved andre tilstander kan fatigue svinge kraftig, selv om mekanismene ikke alltid er de samme.

Poenget er dette:

Det er ikke inkonsekvent å klare noe én dag og ikke klare det neste dag.

Det kan være selve kjennetegnet på en kropp med redusert restitusjonskapasitet.

Hva som er mer riktig å si

I stedet for:

“Men du klarte det jo i går?”

kan man si:

“Jeg skjønner at kapasiteten din kan variere. Hva er realistisk for deg i dag?”

Det viser forståelse og gir rom for at kroppen ikke alltid følger en rett linje.

Myte 2: “Du bruker fatigue som en unnskyldning”

Kreditering: iStockPhoto / bernardbodo

Vi går videre til en annen kommentar og myte som er svært sårende.

Hvorfor dette gjør vondt

Denne myten kan være ekstra sårende, da den viser mistro og er svært beskyldende.

Personer med fatigue ønsker ikke mindre liv og aktivitet. De ønsker mer.

Mer energi. Mer deltakelse. Mer sosialt liv. Mer arbeidsevne. Mer overskudd til familie, venner, trening, interesser og helt vanlige hverdagsoppgaver.

Mange vil langt mer enn kroppen klarer.

Derfor gjør det vondt når begrensninger blir tolket som unnskyldninger.

Det kan skape skyld, skam og en følelse av å ikke bli trodd. Mange begynner å presse seg mer enn de burde, nettopp for å bevise at de ikke “gir opp”. Men over tid kan dette føre til enda mer symptomøkning og dårligere restitusjon.

Hvorfor det ikke stemmer

Fatigue handler ikke om mangel på moral, motivasjon eller ansvarsfølelse.

Fatigue kan være knyttet til komplekse samspill mellom nervesystem, immunsystem, søvn, smerter, autonom regulering, betennelsesprosesser, hormoner og energimetabolisme. Hos noen er fatigue knyttet til kjent sykdomsaktivitet. Hos andre er den en del av langvarige smertetilstander, postinfeksiøse tilstander eller nevrologiske og revmatologiske diagnoser.

Det betyr ikke at psykologiske faktorer aldri spiller inn. Stress, bekymring, sorg og langvarig belastning kan påvirke fatigue. Naturligvis. Men det betyr ikke at fatigue er innbilt eller selvvalgt.

Å sette realistiske grenser er ikke det samme som å lage unnskyldninger.

For mange er det en nødvendig strategi for å unngå symptomforverring.

Hva som er mer riktig å si

I stedet for:

“Bruker du det ikke litt som en unnskyldning?”

kan man si:

“Jeg skjønner at dette begrenser deg. Hva kan jeg gjøre for å gjøre det litt lettere?”

Det er en helt annen type støtte. Og det er med kjærlighet og trygget at vi bygger opp personer som lider av usynlig sykdom.

En bok for deg som vil forstå fatigue dypere

Hei. Alexander Andorff her.

Mange med fatigue bruker mye energi på å forklare noe som nesten ikke lar seg forklare.

Hvordan beskriver man en utmattelse som ikke slipper taket etter hvile? Hvordan forklarer man at kroppen kan være tom for energi, men likevel stå i alarmberedskap? Og hvordan setter man ord på følelsen av å ville mer enn kroppen klarer?

Sterke og, ofte emosjonelle, fortellinger fra mine pasienter var noe av bakgrunnen for at jeg skrev boken Fibromyalgi og Fatigue.

Boken er skrevet for deg som ønsker en dypere forståelse av hvorfor fatigue ved fibromyalgi kan bli så overveldende. Den tar blant annet for seg sammenhengen mellom nervesystemet, smerter, søvn, autonom ubalanse, bindevev, stressrespons og kroppens restitusjonsevne.

Den inneholder også konkrete strategier, øvelser og tiltak som kan støtte kroppen i å roe ned, hente seg bedre inn og finne en mer skånsom vei gjennom hverdagen.

Hvis du kjenner deg igjen i denne artikkelen, kan boken være en fin videre ressurs for å forstå fatigue bedre… både faglig og menneskelig.

Boken er også svært godt egnet for pårørende og helsepersonell. Du kan lese mer om eller bestille den ved å trykke her – eller på knappen nedenfor. Den finnes både i fysisk format og som e-bok.

Vennlig hilsen,
Alexander

KJØP FYSISK BOKUTGAVE AV "FIBROMYALGI OG FATIGUE" HER (DINHELSEBUTIKK.NO)

KJØP E-BOK UTGAVE AV "FIBROMYALGI OG FATIGUE" HER (DINHELSEBUTIKK.NO)

Myte 3: “Du er bare sliten”

Kreditering: iStockPhoto / TatyanaGl

Vi går videre og ser på neste uttalelse mange får høre.

Hvorfor dette gjør vondt

Dette er kanskje den vanligste bagatelliseringen.

Alle vet hvordan det er å være sliten. Derfor tror mange at de forstår fatigue.

Men det er nettopp her misforståelsen oppstår.

Når fatigue reduseres til vanlig slitenhet, blir det som om man sier: “Dette er noe alle opplever. Du må bare håndtere det bedre.”

For den som lever med fatigue, kan det føles som om hele opplevelsen blir mistenkeliggjort og sidestilt med normal slitenhet.

Hvorfor det ikke stemmer

Vanlig slitenhet går ofte over med hvile, søvn, mat, ro eller en pause.

Fatigue gjør ikke alltid det. Dessverre.

Fatigue kan være mer gjennomgripende. Den kan påvirke både kropp og hjerne. Den kan forekomme sammen med tyngdefølelse, kraftløshet, hjernetåke, økt smerte, lav toleranse for stimuli, søvn som ikke restituerer og lang restitusjonstid etter aktivitet.

En person med fatigue kan våkne etter mange timers søvn og likevel føle seg like utmattet.

Dette er en viktig forskjell:

Vanlig slitenhet er ofte et signal om at kroppen trenger hvile.

Fatigue kan være et tegn på at kroppens regulering, restitusjon eller sykdomsbelastning er forstyrret – og ikke fungerer slik den skal.

Hva som er mer riktig å si

I stedet for:

“Alle blir slitne.”

kan man si:

“Jeg skjønner at dette er mer enn vanlig slitenhet.”

Noen ganger er det akkurat den setningen som trengs. Forståelse skaper trygghet.

Myte 4: “Du må bare komme deg i gang”

Kreditering: iStockPhoto / kieferpix

Vi går videre til neste.

Hvorfor dette gjør vondt

Dette rådet er ofte ment vel.

Mange har selv opplevd at de får mer energi når de kommer seg ut, trener litt eller gjør noe aktivt. Derfor antar de at det samme gjelder alle.

Men ved fatigue kan dette rådet bomme kraftig.

For noen kan det å “bare komme i gang” være akkurat det som gjør at kroppen krasjer senere.

Hvorfor det ikke stemmer

Aktivitet er viktig viktig, men dosering er helt avgjørende.

Og her er det mange som tenker at aktivitet for en selv – også er gjeldende for andre.

Ved fatigue kan kroppen ha betydelig redusert toleranse for belastning. Det betyr at aktivitet må tilpasses kapasitet, diagnose, dagsform, symptomrespons og restitusjon.

For de fleste er lett bevegelse nyttig. For andre må man starte med svært små doser. Ved tilstander med PEM må man være ekstra forsiktig, fordi for mye aktivitet kan gi tydelig symptomforverring.

Dette gjelder ikke bare fysisk aktivitet.

Belastning kan også være:

• samtaler
• skjermbruk
• lyd og lys
• sosialt samvær
• planlegging
• emosjonelt stress
• jobbkrav
• husarbeid
• reisevei
• beslutninger

Derfor er det ikke alltid “mer aktivitet” som er riktig første steg.

Noen ganger er første steg å forstå hvor grensen faktisk går – og ikke minst, forstå de underliggende mekanismene.

Hva som er mer riktig å si

I stedet for:

“Du må bare komme deg i gang.”

kan man si:

“Hva slags aktivitet tåler kroppen din akkurat nå?”

Det gir plass til en mer realistisk og trygg tilnærming. Her er det naturligvis også svært viktig at pasienten får god, kyndig hjelp til tilpasset og god veiledning – som hjelper med å skape planer for varierende stadier av fatigue.

Myte 5: “Du blir bedre hvis du trener mer”

Kreditering: iStockPhoto / PeopleImages

La oss gå til nummer fem i denne listen.

Hvorfor dette gjør vondt

Trening blir ofte fremstilt som løsningen på nesten alt. Uten forbehold.

Og ja, riktig trening er svært viktig for mange.

Men vi må forstå belastningstoleranse og de underliggende fysiologiske mekanismene.

Når noen med fatigue får høre “du må bare trene mer”, kan det føles som om man får skylden for sin egen sykdom. Som om problemet er at man ikke prøver hardt nok.

For mange er sannheten motsatt:

• De har prøvd.
• De har presset.
• De har forsøkt å gjøre “det riktige”.

Og kroppen har svart med mer symptomer.

Hvorfor det ikke stemmer

Trening er ikke feil. Men feil dose, feil timing eller feil progresjon kan være et problem.

Ved fatigue må trening forstås som et tiltak som må tilpasses, ikke presses inn som en standardoppskrift.

For noen kan riktig trening bidra til bedre funksjon, styrke, sirkulasjon, smertehåndtering og mestring. For andre må man først jobbe med søvn, smerte, stressregulering, pust, pacing og svært lav belastning før kroppen gradvis tåler mer.

Ved fibromyalgi, autoimmune sykdommer, revmatiske sykdommer, langvarige smerter og ME/CFS kan belastningsresponsen være annerledes enn hos friske personer.

Derfor bør spørsmålet ikke være:

“Trener du nok?”

Men heller:

“Hvilken type belastning tåler kroppen din… og hvordan kan vi bygge derfra?”

Hva som er mer riktig å si

I stedet for:

“Du blir bedre hvis du trener mer.”

kan man si:

“La oss finne ut av hvilke aktiviteter og tiltak som passer best for deg.”

Det er både mer faglig presist og langt mer hjelpsomt.

Myte 6: “Du ser jo helt frisk ut…”

Kreditering: iStockPhoto / zeljkosantrac

Dette er en klassiker ved usynlig sykdom.

Hvorfor dette gjør vondt

Mange med fatigue ser helt vanlige ut. De kan smile, kle seg pent, møte opp, snakke, le og fungere i korte perioder.

Men det betyr ikke at kroppen er frisk.

Det betyr ofte at man bruker mye energi på å se normal ut.

For mange er det nettopp dette som er så vanskelig: De blir vurdert ut fra øyeblikkene der de klarer å delta, ikke ut fra prisen de betaler etterpå.

Hvorfor det ikke stemmer

Fatigue synes ikke nødvendigvis utenpå.

Du kan ikke se:

• hvor mye energi det kostet å møte opp
• hvor lenge personen må hvile etterpå
• hvor mye smerter som skjules
• hvor tungt hodet føles
• hvor lite søvnen restituerer
• hvor mye planlegging som krevdes
• hvor mange ting som måtte avlyses senere
• hvor sterk symptomøkningen blir etterpå

En person kan se frisk ut i ti minutter og likevel bruke resten av dagen, eller flere dager, på å hente seg inn.

Det gjør ikke symptomene mindre ekte.

Det gjør dem bare mindre synlige.

Hva som er mer riktig å si

I stedet for:

“Du ser jo frisk ut.”

kan man si:

“Jeg vet at det ikke alltid synes utenpå. Hvordan har du det egentlig?”

Det kan bety mye å bli møtt med slik forståelse. Virkelig.

Myte 7: “Det sitter bare i hodet”

Kreditering: iStockPhoto / gorodenkoff

Denne myten rammer hardt fordi den setter spørsmålstegn ved virkeligheten til den som er syk.

Hvorfor dette gjør vondt

Mange med fatigue har allerede tvilt nok på seg selv. De har lurt på hvorfor kroppen ikke fungerer. De har forsøkt å finne forklaringer. De har kanskje blitt møtt med normale prøvesvar, uklare svar eller lite forståelse.

Når noen da sier “det sitter bare i hodet”, kan det oppleves som om hele kroppen – og alt de føler – blir avvist.

Hvorfor det ikke stemmer

Fatigue er ikke innbilning. Det er ekte.

Fatigue kan absolutt involvere hjernen, men hjernen er en del av kroppen – og en del av sentralnervesystemet.

Nervesystemet, immunsystemet, hormonelle systemer, søvnregulering, smertebaner, autonom funksjon og energimetabolisme kan alle være relevante for hvordan fatigue oppstår og opprettholdes.

At stress, tanker og følelser kan påvirke fatigue, betyr ikke at fatigue er “psykisk” i betydningen innbilt.

Det betyr at kroppen er et samlet og komplekst system.

Ved langvarig sykdom, smerter og overbelastning påvirker kropp og sinn hverandre hele tiden.

Hva som er mer riktig å si

I stedet for:

“Det sitter bare i hodet.”

kan man si:

“Jeg skjønner at dette er ekte, selv om jeg ikke kan se det.”

Det er en setning mange burde fått høre langt tidligere. For absolutt ingen blir friskere av mistenkeliggjøring.

Hva kan hjelpe ved fatigue?

Fatigue har ikke én enkel løsning, fordi årsakene og mekanismene varierer fra person til person.

Derfor bør tiltak tilpasses individuelt – og kombineres.

Aktuelle tiltak kan være:

• energiøkonomisering
• aktivitetsbalanse
• pacing
• bedre søvn- og hvilerutiner
• tilpasset behandling av smerter og muskelspenninger
• skånsom terapeutisk laserterapi
• tilpasset og gradert trening der det er riktig
• pust og avspenningsøvelser
• regulering av sanseinntrykk
• mikropauser gjennom dagen
• ernæring, væske og regelmessige måltider
• medisinsk vurdering ved ny eller uforklart fatigue
• støtte fra helsepersonell som forstår belastningsstyring

Når hvile ikke er nok

Mange med fatigue hviler mye, men blir likevel ikke uthvilt.

Det betyr ikke at hvile er unødvendig. Men det kan bety at kroppen også trenger bedre regulering, smertebehandling, roligere belastningsmønster, bedre søvnkvalitet, mindre sansepress eller mer tilpasset aktivitet.

Hvile er viktig.

Men hvile må noen ganger kombineres med riktige tiltak for at kroppen faktisk skal hente seg inn.

Rolig musikk som støtte ved hvile og avspenning

Husket du å starte lydspilleren når du begynte å lese artikkelen?

Albumet «Calm Your Vagus Nerve: Himalayan Echoes» er spesielt utviklet med et lydbilde som skal virke beroligende og avslappende, samt at det skal stimulere vagusnerven. Du kan høre det på Spotify ved å trykke her – eller også finne det på andre musikkstrømmetjenester.

Musikk påvirker oss ikke bare mentalt. Lyd kan også påvirke kroppens rytmer, oppmerksomhet, pust og emosjonelle tilstand.

Forskning på musikkintervensjoner tyder på at musikk kan påvirke det autonome nervesystemet og øke parasympatisk aktivitet og HRV.

Studier viser at det kan være et nyttig tillegg i en helhetlig tilnærming

Innen smertefeltet viser også en større meta-analyse at musikkintervensjoner kan ha en smertelindrende effekt som tilleggstiltak, blant annet gjennom påvirkning av oppmerksomhet, emosjonelt stress, fysiologisk aktivering og opplevd smerteintensitet (Lee et al).

Det er viktig å få fram dette klart og tydelig:

Musikk erstatter ikke behandling, utredning eller medisinsk oppfølging.

Men riktig type musikk kan være et godt støtteverktøy.

Et lite regulerende rom for bare deg.

Et mildt bakteppe som gjør det lettere å puste roligere, senke skuldrene og gi nervesystemet færre harde signaler å forholde seg til.

For en overaktivert kropp og et overbelastet sinn kan det være stor forskjell på lyd som stresser – og lyd som føles trygg.

Hvorfor rolig musikk kan være nyttig

Husket du å starte albumet vi viste deg i starten av artikkelen? Rolig musikk kan for noen bidra til:

• mykere overgang fra aktivitet til hvile
• forbedret og kortere innsovning
• roligere pusterytme
• mindre opplevelse av indre støy
• støtte under avspenningsøvelser
• et tryggere bakteppe ved hvile
• bedre skjerming mot brå eller stressende lyder

Oppsummering: 7 myter om fatigue – og hvorfor de ikke stemmer

Hei! Alexander Andorff her (igjen). Dersom du kjenner deg igjen i muskelspenninger, stivhet, stressrelaterte plager, kort pust, tankekjør eller en kropp som ikke klarer å finne ro, kan våre klinikker hjelpe deg med en grundig vurdering og en helhetlig tilnærming.

Hvis du ønsker å stille spørsmål direkte til meg – kan du gjøre det via DM på Facebook eller Instagram via lenkene nedenfor.

Følg meg gjerne på Facebook

Følg meg gjerne på Instagram

Ved Eidsvoll Sundet Kiropraktorsenter og Fysioterapi og våre andre klinikkavdelinger i Norge under Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse tilbyr vi aktiv behandling, veiledning i øvelser, pust og avspenning – og en helhetlig tilnærming til hvordan muskler, ledd, bindevev og nervesystem påvirker hverandre.

Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker hjelp til å komme i gang.

Spørsmål? Eller ønsker du å bestille en time hos oss?

Hei! Dersom du har spørsmål så kan du gjerne kontakte oss via en av våre kontaktmuligheter eller på vår Facebook-side. Vi besvarer gladelig alle henvendelser. Hvis du ønsker å sette opp en konsultasjon hos oss så har vi også døgnåpen online booking (klikk her – lenken åpner i nytt vindu) – slik at du kan finne den timen som passer best for akkurat deg.

Du kan også ringe oss innenfor våre åpningstider. Vi er her for deg, og minner om at vi besvarer alle spørsmål du måtte ha.

Telefon: 64 80 81 10

«Hos oss er vi opptatt av en grundig utredning, aktiv behandling og korrigerende øvelser som faktisk fungerer. Våre metoder er kunnskapsbaserte og er tilrettelagt for at du skal oppleve best mulig smertelindring og funksjonell forbedring. Hos oss vil du få hjelp til å bli sterkere og friskere igjen.

Ikke i Eidsvoll (Akershus)?

Hvis du ikke er i nærheten av Eidsvoll, minner vi også om at Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse har flere klinikkavdelinger andre steder i Norge, inkludert Oslo (Lambertseter) og Aust-Agder (Grimstad).

Oslo: Lambertseter

Akershus: Jessheim

Akershus: Råholt

Aust-agder: Grimstad

Med de beste ønsker om god helse videre,

Det tverrfaglige teamet på Eidsvoll Kiropraktorsenter og Fysioterapi

Forskning og kilder

1. 1. National Institute for Health and Care Excellence. Myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome: diagnosis and management. NICE guideline NG206. 2021.
      https://www.nice.org.uk/guidance/ng206/chapter/recommendations
   2. Sanal-Hayes et al. A scoping review of ‘Pacing’ for management of Myalgic Encephalomyelitis/Chronic Fatigue Syndrome. Journal of Translational Medicine. 2023.
      https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10576275/
   3. Vøllestad NK et al. Post-exertional malaise in daily life and experimental exercise models in patients with myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome. 2023.
      https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10725970/
   4. Keskindag et al. The association between pain and sleep in fibromyalgia. Saudi Med J. 2017.
      https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC5447206/
   5. Zambolin F et al. Fibromyalgia and Chronic Fatigue Syndromes: A Systematic Review and Meta-analysis of Physical Performance. 2022.
      https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC9584387/
   6. Lee JH. The Effects of Music on Pain: A Meta-Analysis. J Music Ther. 2016.
      PubMed.

Les også våre andre artikler:

• 8 årsaker til lav vagustone
• Fibromyalgi og autonom ubalanse
• HØY Sympatikus: Når kroppen ikke klarer å «skru av»
• Nakkepansring: Slik oppstår kroniske spenninger i nakken
• 7 tiltak som kan lindre fatigue

Bilder og kreditering

Coverbilde: iStockPhoto (lisensiert bruk), kreditering: fizkes

• About
• Latest Posts

Eidsvoll Kiropraktorsenter og Fysioterapi

Eidsvoll Kiropraktorsenter og Fysioterapi er en moderne klinikk i Eidsvoll Sundet (Akershus) - med fokus på å alltid være i eliten for grundig utredning og behandling av plager i muskler, sener, nerver og ledd.

Våre terapeuter på klinikken er kiropraktor Sindre Rydvang, kiropraktor Magnus Wibstad og fysioterapeut Kristin Kjendalen.

La oss hjelpe deg tilbake til en smertefri hverdag.

Latest posts by Eidsvoll Kiropraktorsenter og Fysioterapi (see all)

• 7 metoder for å styrke vagusnerven - 11. juni 2026
• 6 tegn på lav parasympatikus - 7. juni 2026
• 7 myter om fatigue - 5. juni 2026