8 årsaker til lav vagustone

/i /av

8 årsaker til lav vagustone

Lav vagustone betyr at man har en underaktiv vagusnerve. Her ser vi nærmere på 8 årsaker som kan føre til lav aktivitet i denne – og ser på hvordan det påvirker smerte, energi, fordøyelse og hele kroppens evne til å finne ro.

Vagusnerven er en av kroppens mest undervurderte nøkler. Som den viktigste og lengste nerven i det parasympatiske nervesystemet, dette er den delen av nervesystemet som roer ned kroppen og beroliger den, er den ikke bare en nerve… den er nærmest som et helt reguleringssystem. Den binder sammen hjernen, hjertet, lungene, tarmen, immunsystemet og bindevevet. Den avgjør om kroppen befinner seg i en tilstand av stress eller ro, i krise eller restitusjon.

God vagustone kan gi en rekke positive effekter

Når vagusnerven fungerer godt, har vi god vagustone. Dette kan føre til at:

  • Pusten er roligere
  • Pulsen blir mer variabel og fleksibel (HRV)
  • Fordøyelsen fungerer bedre
  • Søvnen blir dypere
  • Smertenivået blir lavere
  • Energien er mer stabil
  • Kroppen tåler belastning uten å «kollapse»

Når vagustonen er lav, blir alt dette påvirket på en negativ måte. Kroppen går raskere i stressmodus, blir lettere utmattet (fatigue), mer smertesensitiv og får større utfordringer med både fordøyelse og emosjonell regulering.

Kan påvirke en rekke kroniske tilstander – inkludert fibromyalgi og angstlidelser

Lav vagustone er ikke en egen diagnose, men en fysiologisk mekanisme som påvirker mange kroniske tilstander. Inkludert fibromyalgi, autoimmune diagnoser, IBS, angstlidelser, fatigue, og langvarige smerte- eller skadetilstander. I denne artikkelen kommer du til å lære mer om årsakene til at lav vagustone rammer disse diagnosene.

La oss gå gjennom de 8 årsakene til lav vagustone

Her får du 8 sentrale og evidensbaserte årsaker til lav vagustone, og hvorfor de påvirker deg slik de gjør. Ved Eidsvoll Sundet Kiropraktorsenter, og alle klinikkavdelinger tilhørende Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse, er vi levende opptatt av en helhetlig tilnærming – slik at du som pasient oppnår best mulige resultater.

1. Langvarig stress

Kreditering: iStockPhoto / bernardbodo

Kronisk stress er den vanligste årsaken til lav vagustone. Stress er i utgangspunktet en viktig og sunn mekanisme. Men når det pågår for lenge og for intenst, skjer det en systematisk overstyring av vagusnerven. Noe som kan føre til at:

  • Det sympatiske nervesystemet (fight og flight systemet) blir dominerende
  • Kortisol og adrenalin frigjøres kontinuerlig
  • Hvile- og trygghetsmodusen faller bort
  • Pulsvariabiliteten (HRV) synker
  • Pusten blir grunnere (mindre bruk av magepust og diafragmapusting)
  • Muskelspenningene i kroppen øker

Vedvarende høy stressberedskap kan ha negative effekter

Langvarig stress gjør at kroppen til slutt glemmer hvordan den skrur av alarmen. Selv i trygge situasjoner. Dette kan bidra til:

  • uro i kroppen
  • dårlig søvn
  • hjertebank
  • lavt energinivå
  • smerter som varer og varer

Stress er derfor ikke bare en psykisk belastning. Det er en fysiologisk mekanisme som forstyrrer vagusnerven sin evne til å regulere hele kroppen.

2. Kroniske spenninger og bindevevspansring – særlig i nakke og øvre rygg

Kreditering: iStockPhoto / Staras

Dette punktet er utrolig viktig og likevel ofte underkommunisert. Når kroppen lever i stress, smerte eller dårlig pustemønster, reagerer bindevevet og musklene ved å stramme seg. Dette skaper det vi kaller bindevevspansring, som er et mønster der kroppen går inn i en beskyttelsesmodus som aldri helt slipper taket.

Påvirker særlig nakke, kjeven og høye skuldre

Områdene som påvirkes mest i denne sammenhengen er nakke (nakkepansring), kjeve (kjevespenninger og TMD syndrom) og øvre rygg (høye skuldre). Når nakken spenner seg på denne måten, kaller vi det gjerne nakkepansring. Dette inkluderer både halsmusklene og øvre nakken (både ledd, bindevev og muskler). Nakkepansring påvirker vagusnerven på flere måter:

A. Mekanisk stress rundt vagusnervens bane

Vagusnerven passerer gjennom nakken. Stram muskulatur i suboccipitalområdet (øvre nakke og bakhodet), sternocleidomastoideus (de skrå halsmusklene) og scalenii kan redusere vagusnervens effektivitet.

B. Pustemekanikk

Stram nakke kan gi grunnlag for dårligere pustemønster, som igjen gir mindre diafragmastimulering, og som dermed kan resultater i en svekket vagustone.

C. Økt sympatisk aktivering

Kroniske nakkespenninger sender faresignaler til hjernen, som igjen holder kroppen i «alarmberedskap».

D. Forsterkning av smertesignalene

Stramt bindevev i nakke og kranieovergang øker sensitiviteten og vedlikeholder smertene. Smertesignaler kan føre til betydelig reduksjon i vagustonen. Dette er grunnen til at mange med:

  • hodepine
  • migrene
  • kjevespenninger og TMD syndrom
  • øvre nakkesmerter
  • kronisk lumbago
  • stressmønster i brystryggen

… også har symptomer som uro, fatigue, hjertebank og mageplager. Når nakken slipper taket kan hele nervesystemet endelig begynne å puste igjen. Noe som også er grunnlaget for at fysikalsk behandling mot øvre nakke har vist seg å stimulere vagusnerven positivt. Dette er også sentrale temaer i flere av bøkene jeg har publisert.

Godt tips: Lær mer om bindevevet i denne boken (skrevet av Alexander Andorff)

Hei! Alexander Andorff her. Etter over 15 år med pasientmøter, foredrag og dypdykk i forskningen, har èn ting blitt veldig tydelig for meg: Bindevevet er et av kroppens mest undervurderte og misforståtte systemer. Det finnes fortsatt for lite forståelse for hvordan bindevevet påvirker alt, fra smerte og bevegelse, til nervesystem og restitusjon. Det kan også være en sentral faktor i utviklingen av fatigue.

Denne boken (finnes både i digital og fysisk format) ble til fordi jeg ønsket å bidra med et faglig forankret om dette livsviktige vevet. Bindevevet som både beskytter og begrenser. Som puster med oss når vi beveger oss, og som kan pansre seg når kroppen lever under intenst stress.

– En usynlig tråd som fortjener å bli sett!

Alexander Andorff – her avbildet i en podcast-innspilling i regi av Norsk Fibromyalgiforbund

Forhåpentligvis kan denne publikasjonen bidra til mer forståelse og rettferdig behandling. Jeg tenker da ikke bare på personer med fibromyalgi, men også andre kroniske lidelser som også rammes av bindevevspansring. Tanken er å oppnå mer respekt for hva disse menneskene går gjennom – slik at de skal spille å få føle at kroppens signaler blir avvist som innbilning. I «Fibromyalgi og Bindevevets Gåte» ønsker jeg å forklare hva forskningen viser, men også sette ord på hvordan og hvorfor mange opplever kroppen sin som «konstant anspent», «fastlåst» og «tung», samt hvordan man kan jobbe målrettet for å løsne opp i potensialet sitt.

Dette er en bok for deg som lever med smerter, stivhet eller fatigue. Men også for deg som behandler eller står nær noen som er rammet. For når vi forstår bindevevet, forstår vi mer av hvorfor kroppen reagerer som den gjør. Og først da kan vi begynne å løse opp – både i vevet og misforståelsene. Du kan lese mer om eller kjøpe boken i fysisk format her eller som eBok her. Minner samtidig om at jeg tidligere har gitt ut «60 fakta om fibromyalgi» som finnes både i fysisk bokformat og eBok.

Hjertelig hilsen, Alexander

KJØP E-BOKEN "FIBROMYALGI OG BINDEVEVETS GÅTE" HER (DINHELSEBUTIKK.NO)
KJØP FYSISK BOKUTGAVE AV "FIBROMYALGI OG BINDEVEVETS GÅTE" HER (DINHELSEBUTIKK.NO)
KJØP E-BOKEN "60 FAKTA OM FIBROMYALGI" HER (DINHELSEBUTIKK.NO)
KJØP FYSISK BOKUTGAVE AV «60 FAKTA OM FIBROMYALGI» HER (DINHELSEBUTIKK.NO)

3. Inflammasjon i kroppen

Kreditering: iStockPhoto / jitendrajadhav

Inflammasjon påvirker vagusnerven direkte. Vagusnerven er en sentral del av kroppens anti-inflammatoriske mekanisme. Den jobber kontinuerlig med å dempe unødvendig betennelse. Men når inflammasjonen (ofte lavgradig) blir kronisk — slik vi ser ved:

  • revmatisme
  • irritabelt tarmsyndrom (IBS)
  • autoimmune sykdommer
  • fibromyalgi (pro-inflammatoriske cytokiner)

Da får vagusnerven for mye å håndtere. Nettverket blir overbelastet, og reguleringen svekkes. Konsekvensen er en kropp som står i et lavgradig beredskapssystem, noe som både påvirker smerte, energi og fordøyelse. Kroppen blir mer sensitiv, mer sliten og finner det vanskeligere å «lande».

4. For lite fysisk aktivitet

Bevegelse er en av vagusnervens viktigste samarbeidspartnere. Når du beveger deg, skjer følgende:

  • diafragma jobber rytmisk
  • blodstrømmen øker
  • pulsvariabiliteten forbedres
  • stresshormoner reduseres
  • vagusnerven stimuleres biomekanisk

Men smerter, utmattelse (fatigue), skader og motivasjonssvikt gjør det naturlig at vi beveger oss mindre. Dessverre. Over tid fører dette til svakere vagal stimulering og dermed også lavere vagustone.

Viktig med tilpasset aktivitet og gradvis progresjon

Det betyr ikke at man må trene hardt… faktisk viser forskning at myk bevegelse også gir god effekt. Slik som:

  • gåturer
  • rolig styrketrening (gjerne med pilatesbånd)
  • hofte- og ryggmobilitet
  • pusteøvelser
  • trening i varmtvannsbasseng
  • lett yoga eller pilates

Bevegelse er som medisin for vagusnerven.

5. Overfladisk pust

Mobilisering av brystrygg og diafragma kan hjelpe til med å opprette et sunt pustemønster. Kreditering: iStockphoto / Albina Gavrilovic

Pusten er det et av de raskeste verktøyene vi har for å påvirke vagustonen. Vagusnerven går gjennom brystkassen og integreres direkte med diafragma (mellomgulvet). Når vi puster rolig og dypt, med fokus på lange utpust, sender dette tydelige «trygghets-signaler» til hjernen. 

Feil pustemønster kan ha stor innvirkning

Men når pusten er overfladisk, slik som ved stress, smerter eller angst, skjer det motsatte:

  • diafragma beveger seg for lite
  • luftveiene jobber mer i brystområdet
  • vagus får mindre stimulering
  • pulsen holder seg høyere
  • kroppen forblir i beredskapsmodus
  • mer muskelspenninger i ribbeina og brystkassen

Mange merker ikke engang at de puster overfladisk (høyt og raskt). Det er et automatisk pustemønster. Løsningen er ikke dramatisk: Bare øv deg på dype, rolige pust med lengre innpust og utpust. Gjerne 4 sekunder inn og 6 sekunder ut. Gjenta dette i 5-10 minutter daglig eller ved behov.

6. Søvnforstyrrelser

Kreditering: iStockPhoto / kieferpix

Vagusnerven er på sitt mest aktive i dyp søvn. Det er i denne fasen kroppen jobber mest med følgende funksjoner:

  • reparerer vev
  • regulerer immunforsvaret
  • balanserer hormoner
  • roer nervesystemet
  • restituerer parasympatikus

Dårlig søvn, enten det gjelder innsovning, oppvåkninger, søvnapné (ufrivillige pustestopp) eller oppstykket søvn, gjør det vanskelig for vagusnerven å gjøre «nattarbeidet» sitt. Lav vagustone gir dårlig søvn. Dårlig søvn gir lav vagustone. Derfor føler mange seg aldri uthvilt, selv etter en lang natt. Dette er fordi kvaliteten på søvnen er svekket (ikke-restituerende søvn).

Godt tips: Masser inn lindrende arnicasalve mot anspente områder før leggetid

Arnicasalve er et kjent og populært lindrende egentiltak for mange revmatikere og kroniske smertepasienter. Men også for idrettsutøvere. Mange bruker det for å lindre spenninger i muskler og bindevev. Salven kan fungere smertelindrende, og forskning har også vist at arnica har anti-inflammatoriske egenskaper (betennelsesdempende). Du bruker den enkelt ved å massere salven inn mot de anspente musklene dine – og mange bruker den altså før leggetid for å roe ned spenningene. Du kan lese mer om den eller kjøpe den her. PS: Varmemuskelsalve er også et populært og lindrende egenhjelpstiltak.

Kjøp arnicasalve her (DinHelsebutikk.no)

7. Fordøyelsesplager

Kreditering: iStockPhoto / fizkes

Tarmen og vagusnerven er i konstant dialog. Faktisk går omtrent 80 % av signalene i vagusnerven fra tarmen og opp til hjernen, ikke motsatt vei. Når noe er galt i tarmen, for eksempel:

  • IBS
  • treg fordøyelse
  • dysbiose
  • irritert slimhinne
  • næringsmangler
  • stressrelaterte mageplager

Ved slike plager svekkes signalene som skal holde vagusnerven aktiv og responsiv. Lav vagustone påvirker fordøyelsen. Lavt fungerende fordøyelse svekker vagustonen. Derfor henger mage, nerver og smerte så tett sammen.

8. Traumer og emosjonell belastning

Kroppen husker… også når du prøver å gå videre. Som jeg skriver i boken Bindevevets Gåte; Bindevevet har hukommelse. Traumer, relasjonelle sår, perioder med intenst stress, uforutsigbarhet eller psykisk belastning kan låse nervesystemet i en semi-permanent beredskapstilstand. Dette fører til:

  • forhøyet sympatisk aktivitet
  • redusert evne til ro
  • høyere smertefølsomhet
  • uro i kroppen
  • redusert HRV
  • problemer med søvn og fordøyelse

Dette handler ikke om viljestyrke. Ikke om tanker. Ikke om at man er «for følsom». Dette er fysiologisk overstyring av vagusnerven, og ofte et av de viktigste punktene å forstå når kroppen ikke klarer å finne veien tilbake til trygghet.

Diagnoser som ofte rammes av lav vagustone

Forskning viser sammenheng mellom lav vagustone og flere kroniske tilstander:

  • Fibromyalgi: økt smertefølsomhet, dårlig søvn, bindevevspansring
  • ME/CFS: svært lav HRV og redusert parasympatisk aktivitet
  • IBS: svekket tarm–hjerne-kommunikasjon
  • Langvarige smerter: nervesystemet forblir i beredskap
  • Autoimmune sykdommer: inflammasjon svekker vagusrefleksen
  • Angst og depresjon: nedsatt emosjonell regulering og økt stressfølsomhet

Vagustonen påvirker ikke alt, men som du ser av listen ovenfor påvirker den mye.

Hvordan styrke vagustonen – i praksis

Vagusnerven kan trenes opp og stimuleres. Heldigvis. Noen effektive tiltak kan inkludere:

  • Dyp diafragmapust Lett bevegelse og rytmisk aktivitet
  • Kalde ansiktsskyllinger eller korte kalde dusjer
  • Humming, sang, tale
  • Trygge relasjoner og sosial støtte
  • Søvnhygiene
  • Manuell behandling av nakke og kjeve (som nevnt tidligere i artikkelen)
  • Mobilisering av diafragma og brystkasse
  • Mobilitet og fysikalsk arbeid med bindevevspansring

Det handler ikke om store endringer, men om små, gjentatte signaler til kroppen om at den igjen kan føle seg trygg.

Oppsummering: Nei, lav vagustone er ikke svakhet

Lav vagustone er ikke et tegn på svakhet. Det er et tegn på en kropp som har stått i for mye, for lenge. Men den kan styrkes. Den kan trenes. Den kan finne trygghet igjen. Litt etter litt. Pust for pust. Bevegelse for bevegelse.

Kroppen din har båret for mye, for lenge og for alene

Hei! Alexander Andorff her igjen. En kropp rammet av kroniske smerter og fatigue betyr ikke at du er svak. Det betyr at kroppen jobber hardt – og har gjort det i lengre tid. For lang tid. Med riktige verktøy og tiltak kan du gradvis få mer stabilitet, mer kapasitet og flere gode dager igjen. Dette er noe alle våre klinikere, ved Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse, forsøker å oppnå for alle våre pasienter som er rammet av ekstrem utmattelse.

Bruk gjerne lenkene nedenfor hvis du vil stille meg spørsmål på DM eller se de daglige oppdateringene jeg legger ut. Jeg ønsker også å benytte anledningen til å takke for alle de rørende og positive tilbakemeldingene på den nyeste boken min “Fibromyalgi og Bindevevets Gåte”. At den skulle bety så mye for så mange er noe jeg ikke kunne sett for meg selv i mine villeste drømmer.

Følg meg gjerne på Facebook

Følg meg gjerne på Instagram

Spørsmål? Eller ønsker du å bestille en time hos oss?

Hei! Dersom du har spørsmål så kan du gjerne kontakte oss via en av våre kontaktmuligheter eller på vår Facebook-side. Vi besvarer gladelig alle henvendelser. Hvis du ønsker å sette opp en konsultasjon hos oss så har vi også døgnåpen online booking (klikk her – lenken åpner i nytt vindu) – slik at du kan finne den timen som passer best for akkurat deg. Du kan også ringe oss innenfor våre åpningstider. Vi er her for deg, og minner om at vi besvarer alle spørsmål du måtte ha.

BESTILL TIME HOS OSS

Telefon: 64 80 81 10

Epost: eidsvollkiropraktorsenter@outlook.com

«Hos oss er vi opptatt av en grundig utredning, aktiv behandling og korrigerende øvelser som faktisk fungerer. Våre metoder er kunnskapsbaserte og er tilrettelagt for at du skal oppleve best mulig smertelindring og funksjonell forbedring. Hos oss vil du få hjelp til å bli sterkere og friskere igjen.

Ikke i Eidsvoll (Akershus)?

Hvis du ikke er i nærheten av Eidsvoll, minner vi også om at Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse har flere klinikkavdelinger andre steder i Norge, inkludert Oslo (Lambertseter) og Aust-Agder (Grimstad).

Oslo: Lambertseter

Akershus: Jessheim

Akershus: Råholt

Aust-agder: Grimstad

Med de beste ønsker om god helse videre,

Det tverrfaglige teamet på Eidsvoll Kiropraktorsenter og Fysioterapi

Forskning og kilder

  1. Breit, S. et al. (2018). Vagus Nerve as Modulator of the Brain–Gut Axis in Psychiatric and Inflammatory Disorders. Frontiers in Psychiatry. PubMed.
  2. Cherland. (2012). The Polyvagal Theory: Neurophysiological Foundations of Emotions, Attachment, Communication, Self-Regulation. J Can Acad Child Adolesc Psychiatry. 2012 Nov;21(4):313–314.
  3. Bonaz, B. et al. (2019). Vagus Nerve Stimulation at the Interface of Brain-Gut Interactions. Cold Spring Harb Perspect Med . 2019 Aug 1;9(8):a034199. PubMed.
  4. Meeus, M. et al. (2013). Heart rate variability in patients with fibromyalgia and patients with chronic fatigue syndrome: a systematic review. PubMed.

Les også

Bilder og kreditering

Coverbilde: iStockPhoto (lisensiert bruk), kreditering: peterschreiber media

Eidsvoll Kiropraktorsenter og Fysioterapi
Latest posts by Eidsvoll Kiropraktorsenter og Fysioterapi (see all)