Fibromyalgi og kortison: Har det effekt?
Fibromyalgi og Kortison: Har det effekt?
Har kortison egentlig effekt ved fibromyalgi? Les hva forskningen viser om effekt, bivirkninger, muskel og bindevev, og hvilke tiltak som kan hjelpe.
Kortison kan være et kraftig betennelsesdempende legemiddel når det brukes mot sykdommer og tilstander hvor betennelse faktisk er en sentral del av problemet. Men kortison er samtidig langt fra et nøytralt legemiddel. Glukokortikoider påvirker en rekke biologiske prosesser i kroppen, og ved gjentatt eksponering er det dokumentert uønskede effekter og bivirkninger blant annet på muskelvev, seneceller og kollagenproduksjon.
Dette gjør spørsmålet ekstra relevant ved fibromyalgi.
Hei! Vil du høre noen gode tips?
Kristin her. Jeg jobber som fysioterapeut ved Vondtklinikkene avdeling Eidsvoll Sundet. Vi håper du synes denne artikkelen er interessant – og at den kan bidra til å gi deg en del svar på det du lurer på.
Ønsket samtidig å fortelle deg at lenger ned i artikkelen finner du en video hvor kiropraktor Alexander Andorff viser fram 5 anbefalte bevegelighetsøvelser tilpasset personer med fibromyalgi. I tillegg får du også konkrete råd og veiledning i forhold til avspenningsteknikker og sensorisk avlastning.
Fibromyalgi regnes ikke som en betennelsessykdom. Kortison har heller ikke vist god effekt som behandling av selve fibromyalgien. Samtidig viser stadig mer forskning at vi ikke bare kan se på hjernen og sentral smerteprosessering når vi skal forstå tilstanden. Det er også gjort interessante og målbare funn i muskulatur, bindevev, mikrosirkulasjon og andre perifere vev.
Studie: Betydelig høyere hviletrykk i muskulaturen
Blant annet har forskere målt markant forhøyet hviletrykk inne i trapeziusmuskulaturen hos personer med fibromyalgi. Andre studier har sett på endrede mekaniske egenskaper og elastisitet i bløtvevet og hvordan dette henger sammen med trykksmerte – blant annet ved at bindevevshinnen kan bli strammere (og dermed øke trykke på muskulaturen) via en prosess kalt bindevevspansring.
Så hvis kortison ikke behandler den primære mekanismen ved fibromyalgi, og samtidig kan påvirke muskel og bindevev negativt, hvilke andre tilnærminger gir mer fysiologisk mening?
Del gjerne videre – slik at folk får bedre forståelse for kroniske smerter, fatigue og fibromyalgi
Kreditering: iStockPhoto / SewcreamStudio
I denne artikkelen ser vi ved Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse avd. Eidsvoll Sundet Kiropraktorsenter og Fysioterapi ser vi nærmere på forskningen rundt fibromyalgi og kortison. Artikkelen er i tillegg skrevet med faglig bidrag fra kiropraktor Alexander Andorff, som også er kjent som forfatteren av «Fibromyalgi og fatigue».
Innholdsfortegnelse
- Hva er kortison?
- Kortison og kortisol er ikke det samme
- Hvorfor kortison brukes ved betennelser
- Fibromyalgi er ikke en betennelsesdiagnose
- Hva viser forskningen om kortison ved fibromyalgi?
- Fibromyalgi påvirker også muskel og bindevev
- Forhøyet muskeltrykk ved fibromyalgi
- Endret elastisitet og mekaniske egenskaper i vevet
- Kortisonets påvirkning på kollagen og bindevev
- Kortisonets påvirkning på muskulatur
- Når kortison likevel kan være riktig
- Fra å undertrykke vevet til å stimulere det
- Bindevevsmassasje og myofasciell behandling
- Terapeutisk laser og fotobiomodulasjon
- Trykkbølgebehandling
- IASTM og instrumentassistert bløtvevsbehandling
- Bevegelse, trening og gradvis belastning
- Avspenning, søvn og et overaktivt nervesystem
- Rolig musikk som hjelp til sensorisk avspenning
- Fibromyalgi og Bindevevets Gåte
- Oppsummering
Hva er kortison?
Kreditering: Dall-E
Når vi bruker ordet kortison i dagligtalen, mener vi vanligvis legemidler som tilhører gruppen kortikosteroider eller glukokortikoider.
Eksempler er prednisolon, prednison, deksametason og triamcinolon.
Disse legemidlene etterligner deler av virkningen til kroppens egne glukokortikoidhormoner og kan kraftig redusere immunaktivitet og inflammatoriske signaler.
Det kan være svært nyttig når smerter eller sykdom faktisk drives av betennelse.
Et kraftig legemiddel med biologiske konsekvenser
Effekten kommer imidlertid ikke uten biologiske konsekvenser.
Glukokortikoider påvirker blant annet celleaktivitet, proteinomsetning, kollagenproduksjon, glukosemetabolisme og immunforsvar. Risikoen for bivirkninger avhenger blant annet av dose, behandlingslengde, administrasjonsmåte og hvor ofte behandlingen gjentas.
Det er derfor viktig å skille mellom målrettet bruk ved en tydelig inflammatorisk tilstand og bruk ved langvarige smerter hvor inflammasjon ikke er hoveddriveren.
Kortison og kortisol er ikke det samme
Kreditering: iStockPhoto / M-gucci
Kortisonbehandling må heller ikke forveksles med kortisol. Dette er to ord vi ofte ser at kan bli litt blandet om hverandre.
Kortisol er et hormon kroppen selv produserer gjennom HPA aksen (også kjent som stresshormonet). Hormonet følger en døgnrytme og er viktig for blant annet våkenhet, energiregulering, stressrespons og immunfunksjon.
Hos enkelte med fibromyalgi er det funnet endringer i stressregulering og HPA aksen.
Men det betyr ikke at løsningen er å tilføre kortison.
Dette er to svært forskjellige problemstillinger.
Ved alle våre tverrfaglige avdelinger på Vondtklinikkene i Norge, inkludert i Oslo (Lambertseter), Aust-agder (Grimstad) og Akershus (Asker, Eidsvoll Sundet, Jessheim og Råholt) har våre klinikere en særegent høy faglig kompetanse innen utredning, behandling og rehabiliteringstrening av kroniske smerter og spenningstilstander.
Klikk på lenkene eller her for å lese mer om våre avdelinger (lenken åpner i nytt leservindu).
Hvorfor kortison brukes ved betennelser
Kreditering: Dall-E
Ved en tydelig inflammatorisk tilstand kan glukokortikoider dempe produksjonen av inflammatoriske signalstoffer og redusere immunaktiviteten.
Dette kan være relevant ved blant annet enkelte autoimmune sykdommer og spesifikke lokale inflammatoriske tilstander.
Men det avgjørende spørsmålet er:
Er inflammasjon faktisk hovedårsaken til smertene vi forsøker å behandle?
Ved fibromyalgi er svaret vanligvis nei.
Nyere forskning har også stilt spørsmål ved den nærmest normaliserte bruken av kortisoninjeksjoner ved frossen skulder, da dette ikke heller kan defineres som kun betennelse.
Videre har slik forskning også bidratt til å nyansere bruken av kortisoninjeksjoner ved frossen skulder. Tilstanden kan ikke forstås som en ren betennelsestilstand, men innebærer også en dysregulert remodellering av leddkapselen med fibrose, fortykkelse og kontraktur. Dette er interessant fordi flere behandlinger som stimulerer vevets biologiske og mekaniske prosesser, blant annet terapeutisk laser, trykkbølgebehandling og målrettet leddmobilisering, har vist positive effekter på smerter, funksjon og bevegelighet ved frossen skulder.
Inkludert meta-analyser. Den sterkeste formen av forskningsstudier.
Fibromyalgi er ikke en betennelsesdiagnose
Kreditering: iStockPhoto / Staras
Fibromyalgi kjennetegnes blant annet av utbredte smerter, økt smertefølsomhet, fatigue, søvnproblemer og redusert fysisk kapasitet.
Mye forskning har vist betydningen av endret smerteprosessering i nervesystemet, inkludert sentral sensitivisering og nociplastiske mekanismer.
Fibromyalgismerter oppstår ikke bare «i hjernen»
At sentral smerteprosessering er viktig betyr ikke at smertene bare oppstår «i hjernen».
Det er en viktig forskjell.
De senere årene har forskningen også vist en rekke interessante perifere funn knyttet til blant annet:
- Muskulatur
- Bindevev og fascia
- Intramuskulært trykk
- Mekaniske vevsegenskaper
- Mikrosirkulasjon
- Muskelmetabolisme
- Små nervefibre
- Myofascielle smertegeneratorer
Dermed blir bildet langt mer komplekst enn en rent sentral forklaringsmodell.
Hva viser forskningen om kortison ved fibromyalgi?
Kortikosteroider har faktisk blitt testet som fibromyalgibehandling.
I en dobbeltblind crossover studie undersøkte Clark et al. effekten av prednison mot placebo hos personer med det som den gangen ble omtalt som fibrositt. Behandlingen viste ingen klinisk nytte av prednison sammenlignet med placebo.
Dette passer godt med senere behandlingsanbefalinger.
EULARs anbefalinger for fibromyalgi gir en tydelig anbefaling mot bruk av kortikosteroider som behandling av fibromyalgi.
Årsaken er nettopp kombinasjonen av manglende dokumentert effekt og risikoen for bivirkninger.
At et legemiddel kan dempe betennelse betyr altså ikke automatisk at det kan dempe fibromyalgismerter.
Fibromyalgi påvirker også muskel og bindevev
Kreditering: iStockPhoto / Wavebreakmedia
Hei. Alexander Andorff her (igjen). Dette er et område jeg personlig har brukt mye tid på å sette meg inn i, og som også står sentralt i boken min «Fibromyalgi og Bindevevets Gåte».
Bindevevet er mer enn bare «emballasje»
Bindevevet er ikke bare emballasje rundt muskler og organer.
Fascia og annet bindevev inneholder blant annet:
- Fibroblaster
- Kollagen
- Elastiske fibre
- Ekstracellulær matriks
- Blodårer
- Sensoriske nerveender
- Strukturer som reagerer på strekk, trykk og bevegelse
Dette gjør bindevevet til et biologisk aktivt system som både registrerer og responderer på mekanisk belastning.
Samspillet mellom fascia, muskler og nervesystem
Det foregår kontinuerlig kommunikasjon mellom bindevevet, muskulaturen og nervesystemet.
Ved fibromyalgi finnes det flere forskningsfunn som tyder på at dette perifere vevsmiljøet kan være relevant for både smerter og funksjon.
Dette er også en av grunnene til at det blir for snevert å omtale fibromyalgi som en tilstand hvor alt skjer sentralt.
Forhøyet muskeltrykk ved fibromyalgi
Kreditering: iStockPhoto / fotograf Zorica Nastasic
Et av funnene vi synes er spesielt interessant kommer fra Katz et al.
Nesten tre ganger høyere hviletrykk
Forskerne målte hviletrykket inne i trapeziusmuskulaturen hos personer med fibromyalgi og hos kontrollpersoner.
Gjennomsnittstrykket hos fibromyalgigruppen var omtrent 33,5 mmHg, sammenlignet med omtrent 12,2 mmHg hos kontrollgruppen.
Det innebærer nesten tre ganger så høyt intramuskulært trykk i gruppen med fibromyalgi.
Senere forskning fra samme forskningsmiljø har også funnet sammenheng mellom økt muskeltrykk og smerteintensitet.
Hva kan dette bety for smerter og fatigue?
Dette er interessant fordi mange med fibromyalgi beskriver:
- Dype og trykkende muskelsmerter
- Muskler som føles harde og spente
- En følelse av at vevet aldri slipper helt opp
- Ømhet ved relativt lett trykk
- Rask muskulær fatigue
Muskelen ligger samtidig omsluttet av fascielle bindevevshinner. Dersom ettergiveligheten i dette systemet er redusert, er det fysiologisk interessant å spørre om dette kan bidra til høyere lokalt vevstrykk.
Selve det forhøyede muskeltrykket er dokumentert. Hvor stor del av trykkøkningen som konkret skyldes endret fascial ettergivelighet trenger vi fortsatt mer forskning for å fastslå.
Endret elastisitet og mekaniske egenskaper i vevet
Kreditering: iStockPhoto / Albina Gavrilovic
Navarro Ledesma et al. publiserte i 2023 en interessant studie hvor de brukte elastografi for å undersøke mekaniske egenskaper i bløtvev hos kvinner med fibromyalgi.
De fant en signifikant sammenheng mellom målt vevselastisitet og trykksmerteterskel i dominante trapezius.
Mekanotransduksjon, sirkulasjon og sympatikus
Forskerne diskuterte også hvordan blant annet sympatisk aktivitet, sirkulasjon og vevets mekaniske tensegritet potensielt kan påvirke vevsegenskapene.
Dette er interessant fordi bindevev ikke bare reagerer passivt på belastning. Mekaniske signaler kan omsettes til biologiske responser gjennom såkalt mekanotransduksjon.
Studien alene beviser ikke en bestemt årsaksmekanisme. Men sammen med funn av forhøyet muskeltrykk, mikrosirkulatoriske endringer og andre perifere funn understreker den hvorfor bindevev og muskulatur fortjener en sentral plass i forskningen på fibromyalgi.
Kortisonets påvirkning på kollagen og bindevev
Kreditering: iStockPhoto / fotomaniya
Her oppstår et interessant paradoks.
Hvis en pasientgruppe allerede har betydelige symptomer og målbare funn fra muskel og bindevev, bør vi være spesielt bevisste på hvordan behandlingene våre påvirker nettopp dette vevet.
Fibroblaster og kollagensyntese
Glukokortikoider kan ha katabole (reduserende / hemmende) effekter på kollagenproduserende vev.
I studier på humane tenocytter har deksametason blant annet vist redusert:
- Celleoverlevelse
- Celleproliferasjon
- Kollagensyntese
Fibroblaster og beslektede bindevevsceller spiller en sentral rolle i vedlikehold og reparasjon av den ekstracellulære matriksen.
Hvorfor dette er relevant ved fibromyalgi
Dette betyr selvfølgelig ikke at én medisinsk nødvendig kortisonbehandling automatisk sett skader bindevevet.
Men kortikosteroideksponering kan påvirke vevets normale reparasjons og oppbyggingsprosesser.
Det blir derfor en viktig forskjell mellom å bruke kortison mot en klart definert inflammatorisk tilstand og å bruke kortison som en generell behandling mot langvarige smerter uten tydelig inflammatorisk årsak.
Kortisonets påvirkning på muskulatur
Glukokortikoider påvirker også muskelvev.
Når et betennelsesdempende legemiddel blir katabolt
Ved høy eller langvarig eksponering kan glukokortikoider øke proteinnedbrytningen og bidra til tap av muskelmasse og redusert muskelstyrke.
Dette er særlig relevant ved fibromyalgi fordi mange allerede strever med fatigue, redusert belastningstoleranse og vanskeligheter med å opprettholde normal fysisk aktivitet.
Da ønsker vi i størst mulig grad å:
bevare muskulaturen, stimulere vevet og gradvis bygge funksjon.
Når kortison likevel kan være riktig
Det er viktig å understreke at en person med fibromyalgi selvfølgelig også kan få andre sykdommer og skader.
Du kan for eksempel ha fibromyalgi samtidig som du har en inflammatorisk revmatisk sykdom eller en annen tilstand hvor kortison er medisinsk indisert.
Kortison kan da være riktig behandling.
Men da behandler vi den samtidige sykdommen eller tilstanden, ikke fibromyalgien.
Opplever man en svært tydelig effekt av systemisk kortison på et symptombilde som er blitt tolket som fibromyalgi, kan det også i enkelte tilfeller være grunn til å vurdere om det foreligger en annen inflammatorisk komponent som bør utredes.
Fra å undertrykke vevet til å stimulere det
Kreditering: iStockPhoto / Dikushin
Når hovedproblemet ikke er en klassisk betennelse, gir det mer mening å spørre:
Hvordan kan vi bidra til bedre funksjon i vevet i stedet for bare å forsøke å dempe det?
Hva mener vi med vevsstimulering?
Vevsstimulering kan innebære både mekanisk, lysbasert og belastningsbasert påvirkning.
Målet kan være å:
- Påvirke lokale smertekilder
- Bedre bevegelse
- Stimulere lokal vevsrespons
- Påvirke sirkulasjon
- Redusere muskulære spenninger
- Gjøre det lettere å være fysisk aktiv
- Bygge gradvis bedre toleranse for belastning
Dette betyr ikke at én behandling skal «behandle bort» fibromyalgien.
Behandling må tilpasses smertefølsomheten
Hos personer med fibromyalgi må vevsstimulering alltid tilpasses individuell smertefølsomhet.
En person med uttalt allodyni eller høy mekanisk sensitivitet kan trenge langt lettere behandling enn en annen person med samme diagnose.
Mer behandling er ikke nødvendigvis bedre behandling.
Et kontrollert stimulus kroppen tolererer er vanligvis mer hensiktsmessig enn å fremprovosere sterke smerter i håp om å «løse opp» vevet.
Bindevevsmassasje og myofasciell behandling
Bindevevsmassasje og myofascielle teknikker innebærer mekanisk påvirkning av muskler, fascia og annet bløtvev.
Dette er interessant ved fibromyalgi fordi vi nettopp har sett at perifere vev kan bidra med nociseptiv informasjon inn mot et allerede sensitivt nervesystem.
Hva viser forskningen?
En randomisert kontrollert studie med 74 personer med fibromyalgi fant at massasje og myofasciell behandling ga bedring i blant annet smerter, søvn og livskvalitet etter behandlingsperioden (Castro Sánchez et al.).
En annen mindre studie fant også tegn til lokal smertereduksjon etter myofasciell behandling (Liptan et al.).
Hos personer med uttalt allodyni eller høy smertefølsomhet bør behandlingen imidlertid være skånsom og gradvis.
Poenget er ikke å «knuse opp» bindevevet.
Poenget er å gi et kontrollert mekanisk stimulus som kroppen tolererer.
Terapeutisk laser og fotobiomodulasjon
Terapeutisk laser, også kalt lavnivå laserbehandling eller fotobiomodulasjon, skiller seg fra massasje og andre mekaniske behandlingsteknikker ved at vevsstimuleringen skjer gjennom lysenergi.
Bestemte bølgelengder av lys absorberes i vevet og kan påvirke biologiske prosesser på cellenivå. Ved fibromyalgi er dette en behandlingsform det faktisk finnes relativt solid forskningsstøtte for.
Hva viser forskningen ved fibromyalgi?
En sterk systematisk oversikt og meta-analyse av Yeh et al. inkluderte 9 randomiserte kontrollerte studier med totalt 325 personer med fibromyalgi. Forskerne sammenlignet lavnivå laserbehandling med placebolaser, med eller uten samtidig treningsprogram.
Resultatene viste signifikant større forbedringer etter laserbehandling på flere sentrale fibromyalgisymptomer:
- Samlet sykdomsbelastning målt med Fibromyalgia Impact Questionnaire, FIQ
- Smerteintensitet
- Antall ømme punkter
- Fatigue
- Stivhet
- Angst
- Depressive symptomer
Effektstørrelsene var også tydelige. For smerte rapporterte forskerne en standardisert effektstørrelse på 1,18, mens effekten på fatigue var 1,40 sammenlignet med placebolaser.
Særlig interessant effekt på fatigue
At behandlingen også viste betydelig effekt på fatigue er spesielt interessant.
For mange med fibromyalgi er utmattelsen minst like funksjonsbegrensende som smertene. I meta-analysen var forbedringen i fatigue faktisk blant de tydeligste funnene.
Dette gjør terapeutisk laser relevant ikke bare når vi snakker om lokale smerter, men også når vi ser på det bredere symptombildet ved fibromyalgi.
Meta-analysen konkluderte med god effekt
Forfatterne konkluderte med at lavnivå laserbehandling var en effektiv, trygg og godt tolerert behandling ved fibromyalgi.
Det er derfor etter min vurdering riktig å omtale terapeutisk laser som en dokumentert behandlingsmetode ved fibromyalgi, og ikke bare som et mulig tilleggstiltak.
Samtidig var det metodiske begrensninger i den tilgjengelige forskningen. Studiene varierte blant annet i lasertype, energidose, eksponeringstid og annen samtidig behandling, og den metodiske kvaliteten ble vurdert som lav til moderat.
En skånsom form for vevsstimulering
Terapeutisk laser er også interessant i sammenheng med resten av denne artikkelen fordi behandlingen stimulerer vevet uten kraftig mekanisk belastning.
Det kan være en særlig nyttig egenskap hos personer med fibromyalgi som samtidig har uttalt ømhet, allodyni eller lav toleranse for hard massasje og andre mekaniske behandlingsteknikker. Nettopp derfor brukes terapeutisk laser også ofte ved ømme ribbeinsmuskler, samt irriterte bruskfester eller slipping rib.
På bakgrunn av forskningen kan terapeutisk laser derfor være en nyttig behandlingsmetode rettet mot blant annet smerter, fatigue, stivhet og samlet symptombyrde ved fibromyalgi.
Trykkbølgebehandling
Kreditering: iStockPhoto / koldo studio
Trykkbølge er en annen form for vevsstimulering.
Her sendes mekaniske trykkbølger inn i vevet. Dette gir et kontrollert mekanisk stimulus som brukes ved flere muskel og senetilstander.
Hva vet vi ved fibromyalgi?
En nyere randomisert kontrollert studie undersøkte trykkbølgebehandling hos personer med fibromyalgi. Behandlingen ble gjennomført uten rapporterte negative behandlingseffekter, og forskerne fant klinisk endringer i smerte.
Det betyr at vi ikke kan omtale trykkbølge som en dokumentert standardbehandling for fibromyalgi.
Men hos enkelte personer med fibromyalgi som samtidig har lokale muskulære eller senebaserte smertegeneratorer kan trykkbølge være et aktuelt tiltak etter individuell vurdering.
Behandlingsintensiteten bør også tilpasses nøye, særlig hos personer med betydelig allodyni eller høy mekanisk smertefølsomhet – og i tilfeller ved tydelig smertefølsomhet kan terapeutisk laser og bindevevsmassasje være bedre behandlingsmodaliteter.
IASTM og instrumentassistert bløtvevsbehandling
IASTM står for Instrument Assisted Soft Tissue Mobilization.
Her brukes spesialiserte instrumenter til behandling av muskler, fascia (bindevev) og annet bløtvev.
Hensikten kan blant annet være å:
- Mobilisere lokalt bløtvev
- Gi et mekanisk stimulus til vevet
- Arbeide med lokale myofascielle spenninger
- Bedre bevegelighet
- Gjøre etterfølgende øvelser lettere å gjennomføre
Bevegelse, trening og gradvis belastning
Kreditering: iStockPhoto / brizmaker
Uansett hvor interessante de passive eller vevsstimulerende tiltakene er, bør vi ikke glemme det som har noe av den beste dokumentasjonen ved fibromyalgi:
tilpasset fysisk aktivitet.
Muskler, sener og bindevev er levende strukturer som responderer på belastning.
Men ved fibromyalgi må belastningen ofte doseres langt mer gradvis.
Start der kroppen faktisk er
For noen kan et godt utgangspunkt være:
- Rolige gåturer
- Skånsomme bevegelighetsøvelser
- Lett styrketrening
- Trening i varmt vann
- Korte aktivitetsøkter
- Gradvis økning ut fra toleranse
Det viktigste er ikke å presse seg gjennom kraftige symptomøkninger.
Målet er å finne en belastning kroppen tåler og deretter bygge videre derfra.
VIDEO: 5 bevegelighetsøvelser for anspent bindevev og kroniske spenninger
I videoen ovenfor viser kiropraktor Alexander Andorff fram 5 tilpassede bevegelighetsøvelser, spesielt godt egnet for pasienter med kroniske spenninger (slik som ved fibromyalgi og en rekke bindevevssykdommer). Du kan også abonnere helt gratis på Youtube-kanalen vår hvis du ønsker det.
Avspenning, søvn og et overaktivt nervesystem
Kreditering: iStockPhoto / Antonio Guillem
Men fibromyalgi handler heller ikke bare om å stimulere vevet.
Noen ganger trenger kroppen det motsatte.
Når kroppen blir stående i alarmberedskap
Mange med fibromyalgi opplever søvnproblemer, fatigue, sensorisk overbelastning og en kropp som har vanskelig for å finne helt ned i hvilemodus.
Forskning har også vist endringer i autonom regulering hos deler av fibromyalgipopulasjonen, blant annet med redusert parasympatisk aktivitet og økt sympatisk dominans.
En kropp som står mye i sympatisk beredskap kan ha vanskeligere for å gå inn i de rolige fysiologiske tilstandene vi forbinder med hvile, søvn og restitusjon.
Balansen mellom stimulering og avspenning
Derfor mener jeg det er viktig å kombinere to tilsynelatende motsatte prinsipper:
Stimulering når vevet trenger aktivitet og belastning, og avspenning når nervesystemet trenger ro og avlastning.
Tiltak kan blant annet være:
- Rolig pust
- Varme
- Avspenningsøvelser
- Tid i rolige omgivelser eller natur
- Redusert sensorisk belastning
- Gode søvnrutiner
- Rolig og avslappende musikk
3 timer med rolig musikk for kropp og sinn
Vi har også laget flere lange musikkspor spesielt med tanke på mennesker som trenger et roligere og mer sensorisk skånsomt lydlandskap.
Videoen «Fibromyalgia Relief Sees | 3 Hours of Soothing Music for Mind and Body» inneholder tre timer med rolig musikk uten vokal, trommer eller brå musikalske skifter.
Den kan for eksempel brukes under avspenning, rolige pusteøvelser, hvile eller før leggetid.
Musikken kan tilføye et roligere sensorisk miljø. Noe som kan være et nyttig hjelpemiddel når kroppen allerede føles overstimulert, anspent eller utmattet. Jeg setter stor pris på om du gir videoen en tommel opp – og minner om at det er gratis å abonnere på Youtube-kanalen vår.
Avslappende musikk for sensorisk avspenning
For deg som ønsker mer av denne typen musikk, har jeg også laget flere album og lengre lydlandskap med fokus på ro, avspenning og et skånsomt lydbilde.
Du finner blant annet:
Calm Your Nervous System: Ancient Forest
Hør albumet på Spotify
Calm Your Vagus Nerve: Himalayan Echoes
Hør albumet på Spotify
Musikken kan for eksempel brukes under hvile, rolige pusteøvelser, før leggetid eller på dager hvor både kroppen og sanseapparatet føles ekstra belastet.
For meg handler dette om det samme prinsippet som går igjen gjennom resten av artikkelen:
Kroppen trenger både riktige stimuli og tilstrekkelig ro.
Fibromyalgi og Bindevevets Gåte
Alexander Andorff her (nok en gang). Da jeg skrev «Fibromyalgi og Bindevevets Gåte», var noe av motivasjonen nettopp at jeg opplevde at bindevevet fikk for liten plass i mange forklaringsmodeller rundt fibromyalgi.
Hvorfor jeg skrev boken
Det betyr ikke at jeg mener bindevevet alene forklarer sykdommen.
Fibromyalgi er langt mer sammensatt enn som så.
Men når forskning viser blant annet forhøyet intramuskulært trykk, endrede mekaniske vevsegenskaper, myofasciale smertegeneratorer og interessante funn relatert til mikrosirkulasjon, mener jeg det blir feil å omtale fibromyalgi som om alt utelukkende foregår sentralt i nervesystemet.
Når vi ser nærmere på selve vevet
I boken går jeg derfor dypere inn i blant annet:
- Fascia og bindevev
- Kollagen og ekstracellulær matriks
- Fibroblaster
- Muskelspenninger og bindevevspansring
- Sirkulasjon
- Nervesystemet og sympatikus
- Hvordan langvarige smerter og vevet kan påvirke hverandre
- Tiltak som kan være relevante for bedre bevegelse og funksjon
For deg som ønsker å forstå denne delen av fibromyalgien bedre, kan «Fibromyalgi og Bindevevets Gåte» være en naturlig fordypning etter denne artikkelen.
Les mer om boken «Fibromyalgi og Bindevevets Gåte» her
Når smerter også tapper kroppen for energi
Mange med fibromyalgi opplever samtidig at smerter bare er én del av sykdomsbildet. Fatigue kan være minst like begrensende, og for enkelte er den faktisk det symptomet som påvirker hverdagen aller mest.
Derfor har jeg også skrevet «Fibromyalgi og Fatigue», hvor jeg går dypere inn i den fysiologiske utmattelsen mange beskriver. Her ser jeg blant annet nærmere på sammenhengen mellom langvarige smerter, søvn, autonom regulering, energitilgjengelighet, aktivitet og restitusjon.
De to bøkene utfyller på mange måter hverandre:
«Fibromyalgi og Bindevevets Gåte» går dypere inn i muskulatur, fascia og vevet rundt oss, mens «Fibromyalgi og Fatigue» retter søkelyset mot hvorfor kroppen kan føles så gjennomgripende tappet for energi.
Les mer om boken «Fibromyalgi og Fatigue» her
Hvis du ønsker å stille spørsmål direkte til meg – kan du gjøre det via DM på Facebook eller Instagram via lenkene nedenfor.
Kontakt / følg meg gjerne på Facebook
Kontakt / følg meg gjerne på Instagram
Oppsummering: Har kortison effekt ved fibromyalgi?
Som behandling av selve fibromyalgien er kortison ikke anbefalt.
Det gir mening både ut fra kliniske studier og ut fra det vi i dag vet om sykdomsbildet.
Fibromyalgi er ikke først og fremst en klassisk betennelsessykdom hvor løsningen er å slå ned en vedvarende perifer inflammasjon.
Forskningen viser også perifere funn
Samtidig viser forskningen at sykdommen heller ikke bør forstås som utelukkende et problem med sentral smerteprosessering.
Det finnes interessante og målbare funn i muskulatur og bindevev, blant annet:
- Markant forhøyet intramuskulært trykk
- Sammenheng mellom muskeltrykk og smerte
- Endringer i mekaniske vevsegenskaper
- Myofascielle smertegeneratorer
- Mikrosirkulatoriske funn
Når vi samtidig vet at glukokortikoider ved tilstrekkelig eksponering kan hemme kollagenproduksjon og påvirke muskelvev negativt, blir kortison en lite logisk generell behandling mot fibromyalgismerter.
Hva kan vi heller rette oppmerksomheten mot?
For mange vil det være mer hensiktsmessig å rette oppmerksomheten mot en kombinasjon av:
- gradvis belastning
- vevsstimulering
- bevegelse
- funksjonsbygging
- god søvn
- tilstrekkelig avspenning
Hos noen kan bindevevsmassasje, terapeutisk laser, trykkbølge eller IASTM være aktuelle behandlingsmetoder. Hvilke tiltak som passer må vurderes individuelt.
Vi hjelper deg gjerne med en individuell vurdering
Ved Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse, avdeling Eidsvoll Sundet Kiropraktorsenter og Fysioterapi, møter vi mange pasienter med fibromyalgi, langvarige smerter og sammensatte muskel og skjelettplager.
Vi er opptatt av at behandling ikke bare skal handle om hvor det gjør vondt.
Vi ønsker å forstå helheten, inkludert muskulatur, bindevev, leddfunksjon, nervesystem, aktivitetsnivå og restitusjon.
Deretter skal behandling og rehabilitering tilpasses den enkelte. Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker en vurdering.
Spørsmål? Eller ønsker du å bestille en time hos oss?
Hei! Dersom du har spørsmål så kan du gjerne kontakte oss via en av våre kontaktmuligheter eller på vår Facebook-side. Vi besvarer gladelig alle henvendelser. Hvis du ønsker å sette opp en konsultasjon hos oss så har vi også døgnåpen online booking – slik at du kan finne den timen som passer best for akkurat deg.
Du kan også ringe oss innenfor våre åpningstider. Vi er her for deg, og minner om at vi besvarer alle spørsmål du måtte ha.
Telefon: 64 80 81 10
Epost: eidsvollkiropraktorsenter@outlook.com
«Hos oss er vi opptatt av en grundig utredning, aktiv behandling og korrigerende øvelser som faktisk fungerer. Våre metoder er kunnskapsbaserte og er tilrettelagt for at du skal oppleve best mulig smertelindring og funksjonell forbedring. Hos oss vil du få hjelp til å bli sterkere og friskere igjen.
Ikke i Eidsvoll (Akershus)?
Hvis du ikke er i nærheten av Eidsvoll, minner vi også om at Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse har flere klinikkavdelinger andre steder i Norge, inkludert Oslo (Lambertseter) og Aust-Agder (Grimstad).
Forskning og referanser
- Clark S et al. A double blind crossover trial of prednisone versus placebo in the treatment of fibrositis. J Rheumatol. 1985.
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/3910836/ - Macfarlane GJ et al. EULAR revised recommendations for the management of fibromyalgia. Ann Rheum Dis. 2017.
https://ard.bmj.com/content/76/2/318 - Katz RS et al. Intramuscular Pressure Is Almost Three Times Higher in Fibromyalgia Patients: A Possible Mechanism for Understanding the Muscle Pain and Tenderness. J Rheumatol. 2021.
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32934132/ - Katz RS et al. Muscle Pressure Correlates With Pain Levels in Fibromyalgia. 2024.
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/38194626/ - Navarro Ledesma S et al. Association between elasticity of tissue and pain pressure threshold in the tender points present in subjects with fibromyalgia: a cross-sectional study. Sci Rep. 2023.
https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10716166/ - Wong MWN et al. Effect of dexamethasone on cultured human tenocytes and its reversibility by platelet-derived growth factor. J Bone Joint Surg Am. 2003.
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/14563798/ - Löfberg E et al. Effects of high doses of glucocorticoids on free amino acids, ribosomes and protein turnover in human skeletal muscle. Eur J Clin Invest. 2002.
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/12027875/ - Castro Sánchez AM et al. Benefits of massage-myofascial release therapy on pain, anxiety, quality of sleep, depression, and quality of life in patients with fibromyalgia. 2011.
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21234327/ - Liptan G et al. A pilot study of myofascial release therapy compared to Swedish massage in fibromyalgia. J Bodyw Mov Ther. 2013.
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23768283/ - Gür A et al. Efficacy of low power laser therapy in fibromyalgia: a single-blind, placebo-controlled trial. Lasers Med Sci. 2002.
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11845369/ - Maciel DG et al. Low-level laser therapy combined to functional exercise on treatment of fibromyalgia: a double-blind randomized clinical trial. Lasers Med Sci. 2018.
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29931588/ - Sanzo P et al. Shockwave therapy and fibromyalgia and its effect on pain, blood markers, imaging, and participant experience: a multidisciplinary randomized controlled trial.
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/38384123/ - Shewail F et al. Instrument-assisted soft tissue mobilization versus myofascial release therapy in treatment of chronic neck pain: a randomized clinical trial. BMC Musculoskelet Disord. 2023.
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37270471/
Les også våre andre artikler:
- Smerter i ribbeina? Kan terapeutisk laser hjelpe?
- Fibromyalgi og ribbeinssmerter: Hvorfor forekommer det?
- Fibromyalgi og autonom ubalanse
- Nakkepansring: Slik oppstår kroniske spenninger i nakken
- 7 tiltak som kan lindre fatigue
Bilder og kreditering
Bilder: iStockPhoto (lisensiert bruk)
Våre terapeuter på klinikken er kiropraktor Sindre Rydvang, kiropraktor Magnus Wibstad og fysioterapeut Kristin Kjendalen.
La oss hjelpe deg tilbake til en smertefri hverdag.
- ASMR, beroligende lyder og avslappende musikk: Hva skjer i kroppen? - 5. september 2026
- Fibromyalgi og kortison: Har det effekt? - 17. august 2026
- 7 metoder for å styrke vagusnerven - 11. juni 2026
