Fibromyalgi og autonom ubalanse
Fibromyalgi og autonom ubalanse: Når nervesystemet mister balansen
Ved fibromyalgi kan det autonome nervesystemet være i ubalanse. Les mer om høy sympatikus, lav vagustone, smerter, fatigue, søvn og konkrete tiltak her.
Ved fibromyalgi handler det sjelden bare om smerter.
Mange beskriver også en kropp som aldri helt finner ro. Søvnen blir ikke dyp nok og lite restituerende. Pusten er ofte mer overfladisk. Musklene spenner seg og holder skuldrene høyt. Tarm og fordøyelse kan være påvirket. Kroppen kan reagere kraftig på lyd, lys, stress, og overbelastende aktivitet – særlig i dårlige perioder.
Men samtidig som kroppen er utslitt… kan den kjennes PÅSKRUDD
Dette kan være vanskelig å forstå… både for personen som står i det, og for mennesker rundt. En mulig del av forklaringen handler om det autonome nervesystemet.
Hvordan kan man være så utrolig sliten, men likevel ikke klare å hvile ordentlig?
Hvordan kan kroppen være tom for energi, men samtidig reagere og spenne seg som om den står i alarmberedskap?
Ved fibromyalgi, og andre kroniske spenningstilstander, ser man ofte tegn på at kroppens reguleringssystemer kan være ute av balanse. Det betyr ikke at autonom ubalanse forklarer hele fibromyalgien. Men det kan være en viktig brikke i forståelsen av smerter, fatigue, søvnplager, hjernetåke, stressfølsomhet og muskelspenninger.
La oss se på hva vi kan gjøre for å få kroppen i balanse igjen
I denne artikkelen ser vi ved Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse – avdeling Eidsvoll Sundet Kiropraktorsenter og Fysioterapi nærmere på sammenhengen mellom fibromyalgi og autonom ubalanse, inkludert høy sympatikus, lav vagustone, pust, bindevevspansring, smertefølsomhet og konkrete tiltak som kan hjelpe kroppen og nervesystemet tilbake til en følelse med indre ro.
Lytt mens du leser:
Vi anbefaler gjerne et rolig lydlandskap i bakgrunnen mens du leser videre. Albumet Calm Your Vagus Nerve: Himalayan Echoes er laget som et fredelig musikalsk rom for deg som ønsker å senke tempoet, roe ned tankekjør og gi både kropp og sinn et mykere sted å lande.
Sett det gjerne på lavt, ikke for å pushe avslapning, men for å gi nervesystemet et roligere bakteppe. Albumet er laget i musikalske lydfrekvenser som forskning har vist at kan hjelpe oss med å slappe av mer effektivt.
I tillegg til Spotify finner du også albumet på Apple Music, Tidal og andre musikk-strømmetjenester.
Alexander Andorff (Alandor) her. Trykk gjerne følg / follow på Spotify eller Tidal hvis du har anledning og ønsker det. Det blir jeg i så fall veldig takknemlig for – og det gir meg inspirasjon til å lage flere slike beroligende og avslappende musikkalbum i tiden videre.
Innholdsfortegnelse
I denne artikkelen kan du lese mer om:
- Hva autonom ubalanse betyr
- Hvorfor dette er relevant ved fibromyalgi
- Tegn på autonom ubalanse ved fibromyalgi
- Høy sympatikus og kroppens beredskap
- Lav vagustone og redusert regulering
- Hvordan autonom ubalanse kan forsterke smerter og fatigue
- Pust, diafragma og muskelspenninger
- Bindevevspansring og et nervesystem i forsvarsmodus
- Rolig musikk og lydlandskap som støtte
- Konkrete tiltak ved fibromyalgi og autonom ubalanse
- Oppsummering: Hvordan vi kan hjelpe deg
1. Hva er autonom ubalanse?
Kreditering: iStockPhoto / DrAfter123
Det autonome nervesystemet styrer mange av kroppens automatiske funksjoner. Dette inkluderer blant annet:
- puls
- blodtrykk
- pusterytme
- fordøyelse
- svetting
- temperaturregulering
- stressrespons
- restitusjon
- søvn og aktivering
Dette systemet jobber hele tiden i bakgrunnen. Du trenger ikke tenke på at hjertet skal slå, at blodårene skal regulere seg, eller at fordøyelsen skal bevege seg videre. Det skjer automatisk.
Forenklet kan vi dele det autonome nervesystemet inn i to viktige hovedretninger.
Sympatikus
Sympatikus er den delen av nervesystemet som hjelper kroppen med mobilisering. Den blir mer aktiv når kroppen må prestere, håndtere stress, reagere på fare eller komme seg gjennom krevende situasjoner.
Sympatikus er ikke noe negativt i seg selv. Vi trenger denne delen av nervesystemet.
Problemet oppstår når kroppen blir værende for lenge i overaktiv og ubalansert tilstand (høy sympatikus)
Parasympatikus og vagusnerven
Parasympatikus er mer knyttet til ro, fordøyelse, restitusjon og regulering. Vagusnerven er en svært viktig del av dette systemet.
Når vagusnerven og den parasympatiske reguleringen fungerer godt, kan kroppen lettere skifte fra aktivering tilbake til god hvile. Den kan roe ned pulsen, forbedre fordøyelsen, påvirke pusterytmen og bidra til at kroppen opplever mer trygghet.
Autonom ubalanse
Autonom ubalanse betyr at dette samspillet ikke fungerer optimalt.
Det kan for eksempel innebære at sympatikus blir for dominerende (overaktivt), mens parasympatisk regulering og vagustone ikke får godt nok gjennomslag.
Resultatet kan bli at kroppen havner i et mønster der den reagerer sterkt, bruker lang tid på å hente seg inn og har vanskeligere for å skru ned beredskapen. Dette er tilstanden vi kaller «kamp eller flukt» (fight or flight).
Problemet da er, blant annet, at fordøyelse og reparasjon av vev nedprioriteres. Noe som også er deler for grunnlaget av at mange med fibromyalgi også er rammet av irritabelt tarmsyndrom (IBS).
2. Hvorfor er autonom ubalanse relevant ved fibromyalgi?
Kreditering: iStockPhoto / fotograf Ake Ngiamsanguan
For å forstå og behandle komplekse smertediagnoser som fibromyalgi må vi forstå at fibromyalgi ofte innebærer mer enn vidstrakte smerter. Mange opplever også fatigue, søvnproblemer, hjernetåke, økt sensitivitet, fordøyelsesplager, hodepine, svimmelhet, temperaturfølsomhet og redusert toleranse for belastning.
Dette er symptomer som ikke bare handler om muskler, bindevev og ledd. De peker også mot reguleringssystemene i kroppen (altså nervesystemet vårt).
HRV som mål på autonom regulering?
Flere studier har undersøkt hjertefrekvensvariabilitet, ofte forkortet HRV, hos personer med fibromyalgi. HRV brukes ofte som et indirekte mål på autonom regulering, særlig balansen mellom sympatisk og parasympatisk aktivitet.
Ved fibromyalgi har flere studier funnet tegn til endret autonom regulering sammenlignet med friske kontrollpersoner. Dette kan blant annet være forenlig med redusert parasympatisk aktivitet, lavere vagal regulering og/eller sympatisk dominans.
En viktig brikke… men ikke hele forklaringen
Dette betyr ikke at fibromyalgi “bare” er autonom ubalanse.
Fibromyalgi er svært sammensatt og komplekst.
Men autonom ubalanse kan være en viktig del av hvorfor kroppen føles sensitiv, overbelastet og vanskelig å regulere.
3. Tegn på autonom ubalanse ved fibromyalgi
Kreditering: iStockPhoto / DrAfter123
Autonom ubalanse kan vise seg på flere måter. Noen merker det mest som kroppslige reaksjoner. Andre merker det som mental uro, sanseoverbelastning eller en kropp som bruker lang tid på å hente seg inn.
Kroppslige tegn kan inkludere:
- økt smertefølsomhet
- høy muskelspenning
- kalde hender eller føtter
- svimmelhet når man reiser seg
- urolig puls eller hjertebank
- kortere og mer overfladisk pust
- fordøyelsesplager
- søvn som ikke gir nok restitusjon
- fatigue etter aktivitet
- økt symptomtrykk etter stress
- temperaturfølsomhet
- følelse av indre uro i kroppen
Mentale og sensoriske tegn kan være:
- hjernetåke
- tankekjør
- lydfølsomhet
- lysfølsomhet
- lavere toleranse for stress
- overveldelse ved mange inntrykk
- irritabilitet
- følelsen av å være “på”, selv når man er tom for energi
- vansker med å lande etter sosiale situasjoner
- dårlig samvittighet ved hvile
Dette er en av grunnene til at fibromyalgi kan være så utrolig krevende. Det er ikke bare smerter som skal håndteres. Hele systemet kan oppleves mer aktivt og sensitivt.
Dette handler ikke om at plagene er “innbilte”.
Det handler heller ikke bare om én muskel, ett ledd eller ett enkelt område i kroppen.Ved fibromyalgi ser vi ofte et mer komplekst samspill mellom smerter, stressrespons, søvn, pust, muskelspenninger, bindevev og nervesystem.
Når dette samspillet kommer i ubalanse, kan kroppen både gjøre mer vondt, bli mer utmattet og få vanskeligere for å finne ro.
4. Høy sympatikus ved fibromyalgi
Kreditering: iStockPhoto / draganab
Mange med fibromyalgi kjenner seg igjen i følelsen av at kroppen er i beredskap.
Det kan være som om kroppen ikke helt klarer å forstå at belastningen er over. Selv etter en rolig dag kan kroppen føles aktivert. Etter en sosial sammenkomst, en arbeidsdag, trening, dårlig søvn eller emosjonelt stress kan symptomene blusse opp.
Dette kan handle om at sympatikus blir for dominerende (det vi kaller høy sympatikus).
Vanlige symptomer ved overaktivt sympatisk nervesystem
Når sympatikus står høyt over tid, kan kroppen bli mer preget av:
- økt muskeltonus og bindevevspansring (spenninger)
- kortere pust
- dårligere restitusjon
- mer følsomhet for smerter
- mer uro i kroppen
- søvn som blir lettere og mindre dyp
- høyere belastningskostnad etter aktivitet
For de av dere som ønsker å forstå mer om bindevevet og dets viktige rolle i kroppen, så kan dere lese mer om eller bestille, «Fibromyalgi og Bindevevets Gåte» via lenken nedenfor.
Her ønsker jeg også å nevne boken «Fibromyalgi og Fatigue» (se bilde nedenfor her)
… som også gir konkrete selvhjelpsverktøy, øvelser og tiltak som kan hjelpe deg med å forstå hvorfor mange rammes av ekstrem utmattelse (fatigue) – og hva man gjøre for å gradvis finne tilbake til en bedre energiomsetning igjen.
Godt tips: Lær mer om bindevevet i denne boken (skrevet av Alexander Andorff)
Hei! Alexander Andorff her. Etter over 15 år med pasientmøter, foredrag og dypdykk i forskningen, har èn ting blitt veldig tydelig for meg: Bindevevet er et av kroppens mest undervurderte og misforståtte systemer. Det finnes fortsatt for lite forståelse for hvordan bindevevet påvirker alt, fra smerte og bevegelse, til nervesystem og restitusjon. Det kan også være en sentral faktor i utviklingen av fatigue.
Denne boken (finnes både i digital og fysisk format) ble til fordi jeg ønsket å bidra med et faglig forankret om dette livsviktige vevet. Bindevevet som både beskytter og begrenser. Som puster med oss når vi beveger oss, og som kan pansre seg når kroppen lever under intenst stress.
– En usynlig tråd som fortjener å bli sett!
Alexander Andorff – her avbildet i en podcast-innspilling i regi av Norsk Fibromyalgiforbund
Forhåpentligvis kan denne publikasjonen bidra til mer forståelse og rettferdig behandling. Jeg tenker da ikke bare på personer med fibromyalgi, men også andre kroniske lidelser som også rammes av bindevevspansring. Tanken er å oppnå mer respekt for hva disse menneskene går gjennom – slik at de skal spille å få føle at kroppens signaler blir avvist som innbilning. I «Fibromyalgi og Bindevevets Gåte» ønsker jeg å forklare hva forskningen viser, men også sette ord på hvordan og hvorfor mange opplever kroppen sin som «konstant anspent», «fastlåst» og «tung», samt hvordan man kan jobbe målrettet for å løsne opp i potensialet sitt.
Dette er en bok for deg som lever med smerter, stivhet eller fatigue. Men også for deg som behandler eller står nær noen som er rammet. For når vi forstår bindevevet, forstår vi mer av hvorfor kroppen reagerer som den gjør. Og først da kan vi begynne å løse opp – både i vevet og misforståelsene. Du kan lese mer om eller kjøpe boken i fysisk format her eller som eBok her.
Minner samtidig om at jeg tidligere har gitt ut «60 fakta om fibromyalgi» som finnes både i fysisk bokformat og eBok.
Det samme gjelder boken «Fibromyalgi og fatigue» som du kan finne her.
Hjertelig hilsen, Alexander
Hvorfor vanlige stimuli kan føles for mye
Ved fibromyalgi kan dette bidra til at kroppen reagerer sterkere på stimuli som andre kanskje tåler fint. Det kan være lyd, lys, berøring, trening, stress, kulde, søvnmangel eller emosjonell belastning.
Når nervesystemet allerede står skrudd opp mot maks, kan små belastninger bli tolket som større enn de egentlig er. Kroppen får mindre marginer. Det som tidligere var overkommelig, kan plutselig koste mye mer – og vi risikerer å gradvis gå inn i mer og mer fatigue.
5. Lav vagustone: Når kroppen strever med å bremse
Kreditering: iStockPhoto / bernardbodo
Vagusnerven er sentral i kroppens evne til å regulere seg ned… altså bremse ned og indusere en tilstand av «rest and digest». Den påvirker blant annet puls, pust, fordøyelse, betennelsesrelaterte signalveier og kroppens evne til å skifte mellom aktivering og hvile.
Når vi snakker om lav vagustone, betyr det ofte at kroppens parasympatiske regulering ikke får godt nok tak.
Når bremsen bruker lang tid på å få tak
Ved fibromyalgi kan dette være relevant fordi mange symptomer nettopp handler om redusert reguleringskapasitet:
- kroppen bruker lang tid på å hente seg inn
- søvnen føles ikke reparerende
- fordøyelsen kan bli mer ustabil
- pulsen kan føles urolig
- pusten kan bli kortere
- smerter og stress kan forsterke hverandre
- kroppen tåler mindre før symptomene øker
Lav vagustone betyr ikke at vagusnerven er “ødelagt”. Det betyr heller ikke at man kan forklare alt med én nerve.
Lav vagustone betyr ikke at kroppen er ødelagt
Men det kan være et nyttig bilde å se for seg…
Hvis sympatikus er gasspedalen, kan vagusnerven ses som en viktig del av bremsesystemet.
Ved fibromyalgi kan det oppleves som at gasspedalen er lett å aktivere, mens bremsen bruker lang tid på å få tak.
Hvordan kan det oppleves?
Det kan føles som:
- “jeg klarer ikke å lande”
- “hodet mitt stopper aldri”
- “jeg er trøtt, men finner ikke roen”
- “jeg orker ikke mer inntrykk nå”
- “selv små ting føles overveldende”
- “jeg får dårlig samvittighet når jeg hviler”
Dette er ikke et tegn på svakhet.
Det er ofte et tegn på at hele systemet, både kropp og sinn, har stått i høy beredskap for lenge.
Derfor trenger de fleste mer enn ett enkelt tiltak. Det kan være nyttig med en kombinasjon av roligere pust, dempet stimuli, trygg bevegelse, behandling av kroppslige spenninger, bedre søvnrutiner, tilpasset trening og lydlandskap som gir hjernen et mykere fokuspunkt.
6. Hvorfor kan autonom ubalanse forsterke smerter og fatigue?
Kreditering: iStockPhoto / gpointstudio
Ved fibromyalgi er smertefølsomheten ofte forhøyet, blant annet gjennom sentral sensitivisering. Mange beskriver at kroppen reagerer mer på belastninger, berøring, stress, søvnmangel og aktivitet.
Autonom ubalanse kan bidra til dette på flere måter:
1. Kroppen får dårligere restitusjon
Når kroppen står i beredskap, er det vanskeligere å hente seg inn. Restitusjon krever ikke bare at man ligger stille. Kroppen må også være i en tilstand hvor den faktisk kan reparere, fordøye, regulere og gjenoppbygge.
2. Søvnkvaliteten kan bli dårligere
Mange med fibromyalgi sover, men våkner likevel utslitte. Hvis nervesystemet står i høy aktivering, kan søvnen bli lettere, mer fragmentert og mindre restituerende.
3. Muskelspenninger kan opprettholdes
Et nervesystem i beredskap kan øke grunnspenningen i muskulaturen. Over tid kan dette bidra til ømhet, stivhet, trykkømhet og en følelse av at kroppen aldri slipper helt taket.
4. Hjernen får mer “støy”
Når kroppen sender mange signaler om smerte, uro, puls, pust, spenning og ubehag, må hjernen bruke mer kapasitet på å tolke kroppen. Dette kan bidra til hjernetåke, konsentrasjonsvansker og mental tretthet.
5. Belastning tåles dårligere
Ved autonom ubalanse kan kroppen bruke uforholdsmessig mye energi på å håndtere vanlige belastninger. Derfor kan en liten aktivitet gi stor symptomøkning hos enkelte.
Dette er en viktig grunn til at tiltak ved fibromyalgi ofte må doseres varsomt og individuelt.
7. Pust, diafragma og muskelspenninger
Kreditering: iStockPhoto / milorad kravic
Pusten er tett koblet til det autonome nervesystemet.
Når kroppen er trygg og riktig regulert, er pusten ofte roligere, dypere og mer rytmisk. Når kroppen er i beredskap, blir pusten gjerne kortere, høyere og mer anspent.
Ved fibromyalgi ser vi ofte at pustemønsteret kan påvirkes av både smerter, stress og muskelspenninger.
Et vanlig mønster kan være at pusten blir mer dominert av øvre brystkasse, nakke og skuldre. Da kan muskler som allerede er sensitive, få enda mer arbeid.
Kroppslig påvirkning ved mer overfladisk pust
Dette kan bidra til:
- økte nakkespenninger
- mer trykkfølelse i brystkassen
- stivere brystrygg
- mer spenning rundt ribbein
- strammere mellomgulv
- hodepine eller trykkfølelse
- opplevelse av kortere pust
Diafragma og nervesystemet
Diafragma, altså mellomgulvet, er kroppens viktigste pustemuskel. Når diafragma får bevege seg friere, kan pusten ofte bli mer effektiv og mindre preget av stress.
Pusten kan derfor være en viktig inngang til bedre regulering. Ikke fordi man skal kontrollere kroppen hardere, men fordi roligere pust kan gi kroppen et tydeligere signal om trygghet.
Hvorfor nakke, ribbein og pust bør vurderes samlet
Nakke, brystrygg, ribbein, brystkasse og diafragma jobber sammen i pustemønsteret. Hvis ett område blir stivt eller anspent, kan andre områder overkompensere.
Dette er en av grunnene til at pust, brystrygg, ribbein, nakke og avspenning bør sees i sammenheng ved fibromyalgi. Noe vi er opptatt av ved alle våre klinikker tilhørende Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse.
8. Bindevevspansring og et nervesystem i forsvarsmodus
Kreditering: iStockPhoto / Fotograf Filip Krstic
Langvarige smerter og stress kan gjøre at kroppen går inn i beskyttelsestilstand.
Dette kan merkes i musklene, men også i bindevev og fascielle strukturer. Mange beskriver en følelse av at kroppen er “stram”, “pansret”, “øm under huden” eller at vevet ikke glir som før.
Dette kan omtales som bindevevspansring.
Ved fibromyalgi, og bindevevssykdommer, kan dette være særlig relevant, fordi kroppen ofte er mer sensitiv for trykk, strekk, berøring og belastning.
Hvordan bindevevspansring kan kjennes ut
Bindevevspansring kan oppleves som:
- stramhet som aldri helt slipper taket – selv ved hvile
- ømhet og sårhet i overfladiske vev
- trykkømhet
- stivhet i nakke, rygg eller brystkasse
- kjevespenninger
- følelse av at kroppen holder igjen (seighet- og motstandsfølelse)
- økt ubehag ved stress
- mindre frihet i pust og bevegelse
Hvorfor en skånsom og tilpasset tilnærming er viktig
Fysioterapeut Kristin Kjendalen ved Eidsvoll Sundet Kiropraktorsenter og Fysioterapi er kjent for sine grundige undersøkelser og utredning av nakkesmerter
Målet med behandling er ikke å presse kroppen hardt gjennom alt av motstand. Ved et sensitivt nervesystem må vevet ofte møtes med trygghet, gradvishet og riktig dosering. For mye press kan trigge mer beskyttelse.
Riktig tilnærming kan derimot hjelpe kroppen til å oppleve mer trygg bevegelse igjen.
Vi benytter blant annet bindevevsmassasje og terapeutisk laser, da disse metodene har godt dokumentert effekt, men samtidig kan utføres på en veldig varsom og skånsom måte.
9. Rolig musikk som støtte til hvile og nedregulering
Albumet «Calm Your Vagus Nerve: Himalayan Echoes» er spesielt utviklet med et lydbilde som skal virke beroligende og avslappende, samt at det skal stimulere vagusnerven. Du kan høre det på Spotify ved å trykke her – eller også finne det på andre musikkstrømmetjenester.
Musikk påvirker oss ikke bare mentalt. Lyd kan også påvirke kroppens rytmer, oppmerksomhet, pust og emosjonelle tilstand.
Forskning på musikkintervensjoner tyder på at musikk kan påvirke det autonome nervesystemet og øke parasympatisk aktivitet og HRV.
Studier viser at det kan være et nyttig tillegg i en helhetlig tilnærming
Innen smertefeltet viser også en større meta-analyse at musikkintervensjoner kan ha en smertelindrende effekt som tilleggstiltak, blant annet gjennom påvirkning av oppmerksomhet, emosjonelt stress, fysiologisk aktivering og opplevd smerteintensitet (Lee et al).
Det er viktig å få fram dette klart og tydelig:
Musikk erstatter ikke behandling, utredning eller medisinsk oppfølging.
Men riktig type musikk kan være et godt støtteverktøy.
Et lite regulerende rom for bare deg.
Et mildt bakteppe som gjør det lettere å puste roligere, senke skuldrene og gi nervesystemet færre harde signaler å forholde seg til.
For en overaktivert kropp og et overbelastet sinn kan det være stor forskjell på lyd som stresser – og lyd som føles trygg.
Hvorfor rolig musikk kan være nyttig
Husket du å starte albumet vi viste deg i starten av artikkelen? Rolig musikk kan for noen bidra til:
- mykere overgang fra aktivitet til hvile
- forbedret og kortere innsovning
- roligere pusterytme
- mindre opplevelse av indre støy
- støtte under avspenningsøvelser
- et tryggere bakteppe ved hvile
- bedre skjerming mot brå eller stressende lyder
10. Konkrete tiltak ved fibromyalgi og autonom ubalanse
Kreditering: iStockPhoto / fotomaniya | Behandling av bindevevet og muskelspenninger er viktig for denne pasientgruppen.
Ved fibromyalgi og autonom ubalanse handler tiltak sjelden om én enkelt løsning – vi må heller kombinere flere tiltak for å få optimal effekt. Ofte trenger kroppen flere små innganger til ro, trygghet, bevegelse og bedre regulering. Aktuelle tiltak kan være:
- aktiv behandling av muskelspenninger
- skånsomt arbeid med bindevev og fascier
- pusteøvelser for diafragma og ribbein
- avspenningsøvelser for kjeve, nakke og skuldre
- gradert trening tilpasset toleransenivå
- korte mikropauser gjennom dagen
- bedre søvn- og kveldsrutiner
- varme og trygg berøring
- regulering av sanseinntrykk
- rolig musikk eller lydlandskap
- veiledning i belastningsstyring
- arbeid med brystrygg, ribbein og pustemekanikk
- terapeutisk laser (godt dokumentert mot fibromyalgi symptomer og fatigue)
Her er det viktig å understreke, grunnet at fibromyalgi er lenket opp mot kroniske spenninger, at det er viktig å få hjelp med fysikalsk behandling for denne pasientgruppen.
Riktig dosering er avgjørende
Målet er å redusere unødvendig stressbelastning, bedre kroppens reguleringsmuligheter og finne tiltak som kan gjennomføres over tid.
Ved fibromyalgi er riktig dosering avgjørende.
For lite kan gi stagnasjon.
For mye kan gi symptomøkning.
Riktig dose kan gi kroppen en tryggere vei videre.
Oppsummering: Trenger du hjelp med fibromyalgi, spenninger og autonom ubalanse?
Hei! Alexander Andorff her (igjen). Dersom du kjenner deg igjen i muskelspenninger, stivhet, stressrelaterte plager, kort pust, tankekjør eller en kropp som ikke klarer å finne ro, kan våre klinikker hjelpe deg med en grundig vurdering og en helhetlig tilnærming.
Hvis du ønsker å stille spørsmål direkte til meg – kan du gjøre det via DM på Facebook eller Instagram via lenkene nedenfor.
Følg meg gjerne på Facebook
Følg meg gjerne på InstagramVed Eidsvoll Sundet Kiropraktorsenter og Fysioterapi og våre andre klinikkavdelinger i Norge under Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse tilbyr vi aktiv behandling, veiledning i øvelser, pust og avspenning – og en helhetlig tilnærming til hvordan muskler, ledd, bindevev og nervesystem påvirker hverandre.
Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker hjelp til å komme i gang.
Spørsmål? Eller ønsker du å bestille en time hos oss?
Hei! Dersom du har spørsmål så kan du gjerne kontakte oss via en av våre kontaktmuligheter eller på vår Facebook-side. Vi besvarer gladelig alle henvendelser. Hvis du ønsker å sette opp en konsultasjon hos oss så har vi også døgnåpen online booking (klikk her – lenken åpner i nytt vindu) – slik at du kan finne den timen som passer best for akkurat deg.
Du kan også ringe oss innenfor våre åpningstider. Vi er her for deg, og minner om at vi besvarer alle spørsmål du måtte ha.
Telefon: 64 80 81 10
Epost: eidsvollkiropraktorsenter@outlook.com
«Hos oss er vi opptatt av en grundig utredning, aktiv behandling og korrigerende øvelser som faktisk fungerer. Våre metoder er kunnskapsbaserte og er tilrettelagt for at du skal oppleve best mulig smertelindring og funksjonell forbedring. Hos oss vil du få hjelp til å bli sterkere og friskere igjen.
Ikke i Eidsvoll (Akershus)?
Hvis du ikke er i nærheten av Eidsvoll, minner vi også om at Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse har flere klinikkavdelinger andre steder i Norge, inkludert Oslo (Lambertseter) og Aust-Agder (Grimstad).
Med de beste ønsker om god helse videre,
Det tverrfaglige teamet på Eidsvoll Kiropraktorsenter og Fysioterapi
Forskning og kilder
- Kang JH et al. Heart Rate Variability for Quantification of Autonomic Dysfunction in Fibromyalgia. Ann Rehabil Med. 2016.
PubMed: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27152281/ - Meeus M et al. Heart rate variability in patients with fibromyalgia and patients with chronic fatigue syndrome: a systematic review. Semin Arthritis Rheum. 2013.
PubMed: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23838093/ - Martins DF et al. The role of the vagus nerve in fibromyalgia syndrome. Neurosci Biobehav Rev. 2021.
PubMed: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34710514/ - Tracy LM et al. Meta-analytic evidence for decreased heart rate variability in chronic pain implicating parasympathetic nervous system dysregulation. Pain. 2016.
PubMed: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26431423/ - Laborde S et al. Effects of voluntary slow breathing on heart rate and heart rate variability: A systematic review and a meta-analysis. Neurosci Biobehav Rev. 2022.
PubMed: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35623448/ - Lee JH. The Effects of Music on Pain: A Meta-Analysis. J Music Ther. 2016.
PubMed.
Les også
Kreditering: iStockPhoto / Pekic
- HØY Sympatikus: Når kroppen ikke klarer å «skru av»
- Fibromyalgi og muskelknuter
- Nakkepansring: Slik oppstår kroniske spenninger i nakken
- 7 tiltak som kan lindre fatigue
Bilder og kreditering
Coverbilde: iStockPhoto (lisensiert bruk), kreditering: mixetto
Våre terapeuter på klinikken er kiropraktor Sindre Rydvang, kiropraktor Magnus Wibstad og fysioterapeut Kristin Kjendalen.
La oss hjelpe deg tilbake til en smertefri hverdag.
- 6 tegn på lav parasympatikus - 7. juni 2026
- 7 myter om fatigue - 5. juni 2026
- Fibromyalgi og autonom ubalanse - 4. juni 2026
