Høy sympatikus: Når kropp og sinn ikke klarer å skru seg av
Høy sympatikus: Når kropp og sinn ikke klarer å skru seg av
Føles kropp og sinn konstant påskrudd? Les om høy sympatikus, lav vagustone, muskelspenninger, pust, avspenning og hvordan vi kan hjelpe deg.
Har du kjent på følelsen av at både kropp og sinn er utslitt, men likevel ikke klarer å finne ro?
Du legger deg ned, men kroppen fortsetter å være spent og på vakt. Tankene fortsetter å løpe. Hjertet slår litt raskere enn du ønsker. Pusten sitter høyt i brystet. Kjeven strammer seg. Nakken føles anspent. Selv når du prøver å hvile, føles det som om systemet ikke helt tør å slippe taket.
Viktig å kjenne til sympatikus sin rolle i kroniske smerter og fatigue
For mange med langvarig stress, kroniske smerter, fatigue, fibromyalgi, bindevevssykdommer, autoimmune diagnoser, søvnproblemer eller høy indre uro kan dette være en svært gjenkjennelig opplevelse.
Det handler ikke nødvendigvis om at man “ikke klarer å slappe av”.
Ofte handler det om at nervesystemet har stått i beredskap så lenge at både kroppen og sinnet nesten har glemt hvordan det kjennes å være trygt, tungt og rolig.
La oss se på en helhetlig tilnærming for å roe ned kroppen
I denne artikkelen ser vi nærmere på hva som kan skje når den sympatiske delen av nervesystemet blir dominerende, hvorfor lav vagustone kan gjøre det vanskeligere å regulere seg ned, og hvordan fysikalsk behandling, pust, avspenningsøvelser, tilpasset trening og rolige lydlandskap kan være en del av veien tilbake til mer ro.
Lytt mens du leser:
Vi anbefaler gjerne et rolig lydlandskap i bakgrunnen mens du leser videre. Albumet Calm Your Nervous System: Ancient Forest er laget som et fredelig musikalsk rom for deg som ønsker å senke tempoet, roe ned tankekjør og gi både kropp og sinn et mykere sted å lande. Sett det gjerne på lavt, ikke for å pushe avslapning, men for å gi nervesystemet et roligere bakteppe.
Du finner også albumet på Apple Music, Tidal og andre musikk-strømmetjenester også.
1. Hva betyr det at kroppen og sinnet er “påskrudd”?
Kreditering: iStockPhoto / Ole_CNX
Når vi sier at kroppen er “påskrudd”, beskriver vi ofte en tilstand hvor kroppen oppfører seg som om den fortsatt må håndtere en trussel, en vedvarende belastning eller en krevende situasjon – selv når vi egentlig er hjemme, trygge og forsøker å hvile.
Men det gjelder ikke bare kroppen…
Sinnet kan også bli værende i beredskap.
Tankene kan fortsette å lete etter løsninger. Bekymringer kan spinne videre. Små oppgaver kan føles større enn de egentlig er. Hjernen kan ha vanskelig for å sortere, lande og slippe taket. Skikkelig tankekjør.
Involvering av det autonome nervesystemet
Dette kan ha sammenheng med det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemet styrer mange av kroppens automatiske funksjoner, blant annet:
- puls
- pust
- blodtrykk
- fordøyelse
- temperaturregulering
- stressrespons
Forenklet kan vi si at det autonome nervesystemet har to viktige hovedretninger:
- Sympatikus: kroppens mobiliserende del, forbundet med aktivering, beredskap og “fight or flight”.
- Parasympatikus: kroppens regulerende og restituerende del, hvor vagusnerven spiller en sentral rolle.
Begge systemene er viktige. Vi trenger sympatikus for å prestere, reagere og håndtere belastninger. Vi trenger parasympatikus for å hente oss inn igjen.
Problemet oppstår når kropp og sinn blir værende for lenge i en tilstand av mobilisering og beredskap.
2. Vanlige tegn på et nervesystem i høygir
Kreditering: iStockPhoto / Aleksej Sarifulin
Et nervesystem som står fast i høy beredskap kan gi mange ulike utslag. Noen merker det mest fysisk. Andre merker det mest mentalt. Mange merker begge deler.
Kroppslige tegn kan være:
- pusten sitter høyt i brystet
- nakke, kjeve og skuldre strammer seg
- du får mer smerter når du er stresset
- fordøyelsen kan bli tregere eller mer urolig
- søvnen blir lettere, kortere eller mer avbrutt
- kroppen føles “på vakt” selv når du forsøker å hvile
- brystkassen føles stram eller låst
- kroppen bruker lang tid på å roe seg etter aktivitet
- du kjenner deg sliten, men samtidig rastløs
Mentale, kognitive og emosjonelle tegn kan inkludere:
- tankekjør
- indre uro
- irritabilitet
- lyd- og lysfølsomhet
- vansker med å konsentrere seg
- følelsen av å være sliten, men rastløs
- dårlig samvittighet når du prøver å hvile
- følelsen av at hodet aldri får fred
- lavere toleranse for stress og krav
- vansker med å lande etter sosiale situasjoner
Dette kan være frustrerende, fordi kroppen og sinnet ikke nødvendigvis følger viljen. Du kan ville hvile, men likevel kjenne at systemet ikke slipper taket. Noe du kjenner deg igjen i, kanskje?
3. Høy sympatisk nerveaktivitet
Kreditering: iStockPhoto / Grafissimo
Den sympatiske delen av nervesystemet er ikke “farlig”. Den er livsviktig. Den hjelper oss å reagere raskt, beskytte oss, prestere og håndtere krevende situasjoner. Men når sympatikus blir for dominerende over tid, kan kroppen få problemer med å skifte gir.
Da kan det kjennes som om hele systemet ligger et par hakk for høyt i turtall. Du kan være fysisk sliten, men likevel ikke klare å hvile. Du kan kjenne deg tom for energi, men samtidig oppleve:
- uro
- tankekjør
- spenninger
- smerter
- søvnproblemer
Viktig å kjenne til
Du kan være utmattet og overaktivert samtidig.
Det er nettopp dette mange synes er så vanskelig å forklare til andre.
Man ser kanskje rolig ut på utsiden, men innvendig kjennes kroppen og hodet ut som om de fortsatt håndterer noe krevende.
Ved langvarige smerter, stress og belastninger kan hjernen og nervesystemet bli mer følsomme for signaler fra kroppen. Kroppen kan tolke vanlige sanseinntrykk, bevegelser eller smerteimpulser som mer truende enn de egentlig er. Da kan muskulatur, pust, oppmerksomhet og tanker gå inn i et mer beskyttende mønster.
Det er ikke “bare psykisk”.
Og det er heller ikke “bare fysisk”.
Det er kropp, sinn, nervesystem, muskler, pust, ledd og bindevev i samspill.
4. Hvordan høy sympatikus kan påvirke kroppen
Kreditering: iStockPhoto / gpointstudio
Når sympatikus dominerer over tid, kan det blant annet påvirke:
- Muskler: økt grunnspenning i nakke, skuldre, kjeve, rygg og brystkasse
- Pust: mer overfladisk pust og økt bruk av hjelpemuskler i nakke og bryst
- Søvn: lettere søvn, hyppigere oppvåkninger og vansker med å sovne
- Fordøyelse: tregere, mer urolig eller mer sensitiv fordøyelse
- Smertefølsomhet: økt oppmerksomhet på smerter og kroppslige signaler
- Restitusjon: kroppen bruker lengre tid på å hente seg inn etter belastning
- Energi: du kan føle deg tappet, men samtidig ikke få ro
En kropp som er i beredskap, prioriterer ikke reparasjon, fordøyelse, dyp hvile og myk bevegelse på samme måte. Den prioriterer beskyttelse. Og når dette varer lenge, kan beskyttelsen i seg selv begynne å bli en del av problemet.
Blant annet kan det føre til det vi kaller bindevevspansring – en mekanisme hvor bindevevet mister sin naturlige elastisitet, glide-evne og også blir mer sammentrukket. Grunnet at bindevevet omkranser blant annet muskler, kan dette føre til betydelig økning i smerter og stivhet, da det forårsaker økt indre muskeltrykk – blant annet kjent ved bindevevssykdommer og fibromyalgi.
For de av dere som ønsker å forstå mer om bindevevet og dets viktige rolle i kroppen, så kan dere lese mer om eller bestille, «Fibromyalgi og Bindevevets Gåte» via lenken nedenfor.
Her ønsker jeg også å nevne boken «Fibromyalgi og Fatigue» (se bilde nedenfor her)
… som også gir konkrete selvhjelpsverktøy, øvelser og tiltak som kan hjelpe deg med å forstå hvorfor mange rammes av ekstrem utmattelse (fatigue) – og hva man gjøre for å gradvis finne tilbake til en bedre energiomsetning igjen.
Godt tips: Lær mer om bindevevet i denne boken (skrevet av Alexander Andorff)
Hei! Alexander Andorff her. Etter over 15 år med pasientmøter, foredrag og dypdykk i forskningen, har èn ting blitt veldig tydelig for meg: Bindevevet er et av kroppens mest undervurderte og misforståtte systemer. Det finnes fortsatt for lite forståelse for hvordan bindevevet påvirker alt, fra smerte og bevegelse, til nervesystem og restitusjon. Det kan også være en sentral faktor i utviklingen av fatigue.
Denne boken (finnes både i digital og fysisk format) ble til fordi jeg ønsket å bidra med et faglig forankret om dette livsviktige vevet. Bindevevet som både beskytter og begrenser. Som puster med oss når vi beveger oss, og som kan pansre seg når kroppen lever under intenst stress.
– En usynlig tråd som fortjener å bli sett!
Alexander Andorff – her avbildet i en podcast-innspilling i regi av Norsk Fibromyalgiforbund
Forhåpentligvis kan denne publikasjonen bidra til mer forståelse og rettferdig behandling. Jeg tenker da ikke bare på personer med fibromyalgi, men også andre kroniske lidelser som også rammes av bindevevspansring. Tanken er å oppnå mer respekt for hva disse menneskene går gjennom – slik at de skal spille å få føle at kroppens signaler blir avvist som innbilning. I «Fibromyalgi og Bindevevets Gåte» ønsker jeg å forklare hva forskningen viser, men også sette ord på hvordan og hvorfor mange opplever kroppen sin som «konstant anspent», «fastlåst» og «tung», samt hvordan man kan jobbe målrettet for å løsne opp i potensialet sitt.
Dette er en bok for deg som lever med smerter, stivhet eller fatigue. Men også for deg som behandler eller står nær noen som er rammet. For når vi forstår bindevevet, forstår vi mer av hvorfor kroppen reagerer som den gjør. Og først da kan vi begynne å løse opp – både i vevet og misforståelsene. Du kan lese mer om eller kjøpe boken i fysisk format her eller som eBok her.
Minner samtidig om at jeg tidligere har gitt ut «60 fakta om fibromyalgi» som finnes både i fysisk bokformat og eBok.
Det samme gjelder boken «Fibromyalgi og fatigue» som du kan finne her.
Hjertelig hilsen, Alexander
5. Når sinnet også står i høy beredskap
Høy sympatisk aktivitet handler ikke bare om spenninger i kroppen. Mange opplever også at hodet ikke får fred.
Et skikkelig tankekjør
Tankene kan gå fortere. Bekymringer kan bli vanskeligere å legge bort. Små oppgaver kan føles større enn de egentlig er. Du kan bli mer sensitiv for lyd, lys, inntrykk, meldinger, forventninger og sosiale krav.
Dette kan gjøre det vanskeligere å hvile, selv når kroppen trenger det.
For når kroppen er anspent, pusten er kort, søvnen er dårlig og smertene tar mer plass, får sinnet også mindre spillerom. Da kan hjernen begynne å lete etter løsninger, skanne etter problemer og forberede seg på neste belastning.
Hvordan kan det oppleves?
Det kan føles som:
- “jeg klarer ikke å lande”
- “hodet mitt stopper aldri”
- “jeg er trøtt, men får ikke ro”
- “jeg orker ikke mer inntrykk”
- “selv små ting føles overveldende”
- “jeg får dårlig samvittighet når jeg hviler”
Dette er ikke et tegn på svakhet.
Det er ofte et tegn på at hele systemet, både kropp og sinn, har stått i høy beredskap for lenge.
Derfor trenger de fleste mer enn ett enkelt tiltak. Det kan være nyttig med en kombinasjon av roligere pust, dempet stimuli, trygg bevegelse, behandling av kroppslige spenninger, bedre søvnrutiner, tilpasset trening og lydlandskap som gir hjernen et mykere fokuspunkt.
6. Lav vagustone: Når bremsepedalen blir svakere
Kreditering: iStockPhoto / mixetto
Vagusnerven er en sentral del av det parasympatiske nervesystemet. Den er involvert i regulering av blant annet puls, pust, fordøyelse, betennelsesprosesser og kroppens evne til å skifte mellom aktivering og ro.
Når man snakker om vagustone, handler det ofte om hvor godt den parasympatiske reguleringen fungerer – altså hvor godt kroppen klarer å bremse, regulere og hente seg inn igjen.
HRV kan være en indirekte markør
I forskning brukes ofte hjertefrekvensvariabilitet, eller HRV, som en indirekte markør for autonom regulering og vagal aktivitet. Lavere HRV er i flere studier koblet til stressbelastning, mens bedre autonom regulering ofte forbindes med større fleksibilitet i nervesystemet. Samtidig er det viktig å tolke HRV med nyanse, fordi det påvirkes av mange faktorer og ikke er et perfekt mål alene.
Hva innebærer lav vagustone?
Når vagustonen er lav, kan det føles som om kroppens “bremsepedal” ikke får ordentlig tak.
Det kan gjøre det vanskeligere å:
- roe pulsen
- puste dypt og lavt
- fordøye godt
- sove sammenhengende
- hente seg inn etter stress
- lande etter sosial eller fysisk belastning
- kjenne trygghet i kroppen
- skifte fra “på” til “av”
- slippe taket i tankekjør og indre uro
Dette betyr ikke at kroppen er ødelagt.
Det betyr at reguleringssystemene kan trenge tid, støtte og gjentatte signaler om trygghet.
Fleksibilitet er nøkkelen
Et godt regulert nervesystem er ikke et nervesystem som alltid er rolig.
Det er et nervesystem som har evnen til skifte og regulere.
Det kan aktivere seg når det trengs. Og det kan roe seg ned igjen når belastningen er over.
Utfordringen oppstår når kroppen blir værende i beredskap, selv når situasjonen egentlig er trygg. Da blir problemet ikke bare stresset i seg selv, men mangelen på overgang tilbake til ro.
7. Pusten avslører ofte hvordan nervesystemet har det
Kreditering: iStockPhoto / draganab
Pusten er en av de mest direkte broene mellom kropp og nervesystem.
Når kroppen er i beredskap, blir pusten ofte kortere, høyere og mer overfladisk. Mange begynner da å bruke mer av nakkemuskler, brystmuskler og øvre del av rygg i pustearbeidet.
Hva kan det føre til?
Over tid kan dette bidra til mer spenning i:
- nakke
- kjeve
- skuldre
- brystrygg
- ribbein
- brystkasse
- mellomgulv
Sterk og frisk diafragma er viktig for god pust
Diafragma, altså mellomgulvet, er vår viktigste pustemuskel. Når diafragma får bevege seg friere, kan pusten ofte bli dypere, roligere og mer rytmisk.
Langsom og bevisst pust er i forskning koblet til økt vagalt mediert HRV, noe som antyder påvirkning av parasympatisk regulering.
En del av en helhetlig løsning
Det betyr ikke at pust er en magisk løsning på alt.
Men pusten kan være en inngang.
Ikke fordi du skal kontrollere kroppen hardere.
Men fordi kroppen kan få et signal om at den ikke trenger å løpe, kjempe eller forsvare seg akkurat nå.
Når pusten blir en del av spenningsmønsteret
Ved langvarig stress og smerter ser vi ofte at pusten ikke bare blir påvirket av kroppen – den begynner også å påvirke kroppen tilbake. Et typisk mønster kan være:
- Kroppen går i beredskap.
- Pusten blir kortere og høyere.
- Nakke, brystkasse og skuldre hjelper mer til med pusten.
- Muskelspenningene øker.
- Kroppen får flere signaler om uro og belastning.
- Sinnet får vanskeligere for å roe seg.
- Nervesystemet får enda vanskeligere for å lande.
Slik kan det oppstå et selvforsterkende mønster.
Derfor kan behandling, pustebevissthet, øvelser og avspenning ha verdi – ikke som raske “quick fixes”, men som måter å hjelpe kroppen tilbake til bedre regulering over tid.
8. Hvorfor klarer jeg ikke bare å slappe av?
Kreditering: iStockPhoto / TatyanaGl
Dette er et av de viktigste spørsmålene. Mange får høre:
“Du må bare slappe av litt.”
Men hvis nervesystemet er overaktivert, er ikke avslapning alltid noe man bare bestemmer seg for.
Ikke alltid lett å hvile med en kropp i høygir
For noen kan stillhet til og med gjøre kroppen mer oppmerksom på smerter, uro eller indre stress. Når ytre distraksjoner forsvinner, kan det indre støynivået bli tydeligere.
Da kan man merke:
- smerter sterkere
- tankekjør tydeligere
- uro i brystet
- spenninger i kjeve og nakke
- rastløshet i kroppen
- dårlig samvittighet for å hvile
- økt bevissthet rundt puls og pust
- følelelse av å “ikke få til” hvile
- økt sårbarhet for lys, lyd og inntrykk
Hvile er ikke feil – men noen ganger trenger man litt hjelp for å roe kroppen
Dette betyr ikke at hvile er feil.
Men det kan bety at kroppen trenger en mykere overgang inn i hvile.
For noen er ikke fullstendig stillhet det beste første steget. For noen kan rolig musikk, dempet lys, varme, langsom pust eller en trygg kroppsposisjon gjøre det lettere å lande.
Det er ikke alltid kroppen og sinnet trenger mer kontroll. Noen ganger trenger de mindre krav.
9. Lydterapi: Når musikk blir et tryggere bakteppe
Albumet «Calm Your Nervous System: Ancient Forest» er spesielt utviklet med et lydbilde som skal virke beroligende og avslappende. Du kan høre det på Spotify ved å trykke her eller andre musikkstrømmetjenester.
Musikk påvirker oss ikke bare mentalt. Lyd kan også påvirke kroppens rytmer, oppmerksomhet, pust og emosjonelle tilstand.
Forskning på musikkintervensjoner tyder på at musikk kan påvirke det autonome nervesystemet og øke parasympatisk aktivitet og HRV.
Studier viser at det kan være et nyttig tillegg i en helhetlig tilnærming
Innen smertefeltet viser også en større meta-analyse at musikkintervensjoner kan ha en smertelindrende effekt som tilleggstiltak, blant annet gjennom påvirkning av oppmerksomhet, emosjonelt stress, fysiologisk aktivering og opplevd smerteintensitet (Lee et al).
Det er viktig å få fram dette klart og tydelig:
Musikk erstatter ikke behandling, utredning eller medisinsk oppfølging.
Men riktig type musikk kan være et støtteverktøy.
Et lite regulerende rom for bare deg.
Et mildt bakteppe som gjør det lettere å puste roligere, senke skuldrene og gi nervesystemet færre harde signaler å forholde seg til.
For en overaktivert kropp og et overbelastet sinn kan det være stor forskjell på lyd som stresser – og lyd som føles trygg.
Hvorfor rolig musikk kan være nyttig
Husket du å starte albumet vi viste deg i starten av artikkelen? Rolig musikk kan for noen bidra til:
- et mykere fokuspunkt for oppmerksomheten
- lavere opplevd indre tempo
- roligere pusterytme
- mindre opplevelse av stillhet som “for brå”
- bedre overgang mellom aktivitet og hvile
- en følelse av trygghet og forutsigbarhet
- et mer behagelig bakteppe under avspenningsøvelser
- mindre opplevelse av tankekjør i hvilepauser
Skarpe lyder, plutselige overganger og høyt volum kan for noen være belastende. Myke, varme, forutsigbare og langsomme lydlandskap kan derimot oppleves mer regulerende.
Derfor kan rolig musikk være særlig nyttig som en overgang.
Ikke nødvendigvis fra stress til full avslapning.
Men fra høy beredskap til litt mer trygghet.
Fra indre støy til et mykere fokuspunkt.
Fra “jeg må skjerpe meg” til “jeg får lov til å lande”.
10. En enkel 5-minutters øvelse for å hjelpe kropp og sinn å lande
Du trenger ikke gjøre øvelsen perfekt.
Målet er ikke å “få til” perfekt avslapning.
Målet er å gi kroppen og sinnet noen minutter med lavere krav.
Før du starter
Finn en stilling som kjennes trygg og behagelig. Det kan være sittende, liggende eller halvt tilbakelent. Du trenger ikke ha perfekt holdning. Du trenger ikke puste “riktig”. Du skal ikke prestere ro. Start gjerne noe rolig musikk i bakgrunnen.
Bruk gjerne:
- dempet lys
- et pledd
- en pute under knærne
- rolig musikk på lavt volum
- én hånd på brystet og én hånd på magen
- et rom hvor du får være uforstyrret noen minutter
Slik gjør du
- Sett deg eller legg deg i en behagelig stilling.
- La skuldrene få synke litt ned.
- Legg gjerne én hånd på brystet og én hånd på magen.
- Sett på rolig musikk på lavt volum.
- Pust rolig inn gjennom nesen hvis det føles naturlig.
- La utpusten være litt lengre enn innpusten.
- Kjenn at kroppen har kontakt med underlaget.
- La tankene få være der uten at du må løse dem.
- Ikke prøv å tømme hodet.
- Ikke prøv å prestere ro.
- Bare la kropp og sinn få fem minutter hvor de ikke må forsvare seg.
En enkel rytme kan være:
Pust inn rolig i 4 sekunder.
Pust ut rolig i 6 sekunder.
Gjenta i 3-5 minutter.Hvis dette føles ubehagelig eller stressende, gjør det kortere og mildere. Noen trenger bare 30 sekunder i starten. Det er helt greit.
Ved et sensitivt nervesystem er det ofte bedre med små, trygge doser enn store krav.
Oppsummering: Trenger du hjelp med spenninger og et påskrudd nervesystem?
Hei! Alexander Andorff her (igjen). Dersom du kjenner deg igjen i muskelspenninger, stivhet, stressrelaterte plager, kort pust, tankekjør eller en kropp som ikke klarer å finne ro, kan våre klinikker hjelpe deg med en grundig vurdering og en helhetlig tilnærming.
Hvis du ønsker å stille spørsmål direkte til meg – kan du gjøre det via DM på Facebook eller Instagram via lenkene nedenfor.
Følg meg gjerne på Facebook
Følg meg gjerne på InstagramVed Eidsvoll Sundet Kiropraktorsenter og Fysioterapi og våre andre klinikkavdelinger i Norge tilbyr vi aktiv behandling, veiledning i øvelser, pust og avspenning – og en helhetlig tilnærming til hvordan muskler, ledd, bindevev og nervesystem påvirker hverandre.
Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker hjelp til å komme i gang.
Spørsmål? Eller ønsker du å bestille en time hos oss?
Hei! Dersom du har spørsmål så kan du gjerne kontakte oss via en av våre kontaktmuligheter eller på vår Facebook-side. Vi besvarer gladelig alle henvendelser. Hvis du ønsker å sette opp en konsultasjon hos oss så har vi også døgnåpen online booking (klikk her – lenken åpner i nytt vindu) – slik at du kan finne den timen som passer best for akkurat deg.
Du kan også ringe oss innenfor våre åpningstider. Vi er her for deg, og minner om at vi besvarer alle spørsmål du måtte ha.
Telefon: 64 80 81 10
Epost: eidsvollkiropraktorsenter@outlook.com
«Hos oss er vi opptatt av en grundig utredning, aktiv behandling og korrigerende øvelser som faktisk fungerer. Våre metoder er kunnskapsbaserte og er tilrettelagt for at du skal oppleve best mulig smertelindring og funksjonell forbedring. Hos oss vil du få hjelp til å bli sterkere og friskere igjen.
Ikke i Eidsvoll (Akershus)?
Hvis du ikke er i nærheten av Eidsvoll, minner vi også om at Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse har flere klinikkavdelinger andre steder i Norge, inkludert Oslo (Lambertseter) og Aust-Agder (Grimstad).
Med de beste ønsker om god helse videre,
Det tverrfaglige teamet på Eidsvoll Kiropraktorsenter og Fysioterapi
Forskning og kilder
- Mojtabavi H et al. Can music influence cardiac autonomic system? A systematic review and narrative synthesis to evaluate its impact on heart rate variability. Complement Ther Clin Pract. 2020. PubMed.
- Kim HG et al. Stress and Heart Rate Variability: A Meta-Analysis and Review of the Literature. Psychiatry Investig. 2018. PubMed.
- Laborde S et al. Effects of voluntary slow breathing on heart rate and heart rate variability: A systematic review and a meta-analysis. Neurosci Biobehav Rev. 2022.
PubMed. - Gerritsen RJS et al. The Respiratory Vagal Stimulation Model of Contemplative Activity. Front Hum Neurosci. 2018.PubMed.
- Lee JH. The Effects of Music on Pain: A Meta-Analysis. J Music Ther. 2016.
PubMed.
Les også
- Fibromyalgi og muskelknuter
- Nakkepansring: Slik oppstår kroniske spenninger i nakken
- 7 tiltak som kan lindre fatigue
Bilder og kreditering
Coverbilde: iStockPhoto (lisensiert bruk), kreditering: Pekic
Våre terapeuter på klinikken er kiropraktor Sindre Rydvang, kiropraktor Magnus Wibstad og fysioterapeut Kristin Kjendalen.
La oss hjelpe deg tilbake til en smertefri hverdag.
- 6 tegn på lav parasympatikus - 7. juni 2026
- 7 myter om fatigue - 5. juni 2026
- Fibromyalgi og autonom ubalanse - 4. juni 2026
