Nakkepansring: Mekanismen bak kronisk nakkestivhet og smerte

Nakkepansring: Mekanismen bak kronisk nakkestivhet og smerte

Nakkepansring er et begrep som beskriver mer enn bare stramme muskler. Det innebærer et helt samspill mellom muskulatur, bindevev og nervesystem, der nakken går over i en vedvarende beskyttelsesmodus.

Mange pasienter beskriver det som om nakken er pakket inn i et seigt, usynlig panser. Nærmest som en rustning rundt nakken. Et lag som både holder dem oppe og samtidig holder dem fast.

Kan oppstå etter nakkeskader eller ved kroniske smertediagnoser

Det kan starte etter nakkeskader (inkludert nakkesleng), langvarig stress, overbelastning, men også som en del av mer komplekse smertetilstander som fibromyalgi, autoimmune sykdommer, eller langvarige stressrelaterte spenninger. Felles for disse er at kroppen ikke klarer å «skru av» det som egentlig var ment som en kortvarig “stabiliseringsreaksjon“.

La oss se nærmere på mekanismene bak nakkepansring

Denne artikkelen går i dybden på mekanismene bak nakkepansring, og særlig på hvordan bindevev og fasciale strukturer i øvre nakke endrer seg. I tillegg ser vi på hvorfor personer med kroniske smertediagnoser er mer utsatt, og hvordan fysikalsk behandling, særlig av bindevevspansring i øvre nakke, er svært viktig for å forbedre nakkens funksjon og lindre smerter.¹

En beskyttelsesrespons som går over i et kronisk mønster

Kreditering: iStockPhoto / Wavebreakmedia

Nakken er et område som krever finjustert samspill mellom ledd, muskler og et rikt sensorisk bindevevssystem. Når noe truer denne balansen, det kan være en ulykke, et whiplashtraume (for eksempel i en bilulykke eller fall), en periode med mye stress eller et mønster av kroniske smerter, signaliserer nervesystemet at området må beskyttes eller stabiliseres.

Denne stabiliseringen skjer gjennom tre hovedmekanismer:

  1. Muskulaturen øker spenningen for å beskytte ledd og nerver.
  2. Bindevevet strammer seg inn og gjør området mindre bevegelig.
  3. Nervesystemet blir mer reaktivt og tolker bevegelser som potensielt farlige.

Når disse mekanismene vedvarer oppstår det flere fysiologiske og biomekaniske endringer. En form for “pansring”, som gjør at nakken mister både elastisitet og naturlig bevegelighet. Mange beskriver det som om nakken ikke lenger beveger seg like flytende, men heller i segmenter; som om bevegelsene nærmest «hakker» med motstand. Meta-analyser har vist at myofascielle behandlingsteknikker (mot bindevev og muskler) er effektivt selv ved kroniske nakkesmerter.²

Whiplash og andre nakkeskader: Når systemet ikke skrur av alarmen

Kreditering: iStockPhoto / Tinatin1

Nakkeslengskade er nok den mest kjente årsaken til langvarig nakkepansring, men det er viktig å understreke at de samme mekanismene også kan oppstå ved en rekke andre nakkeskader. Selv mindre traumer, et kraftig nikk, idrettskollisjoner eller et fall, kan skape nevromuskulære og fasciale endringer som varer lenge.

Nakkesleng innebærer både overstrekking og kompresjon

Ved et whiplashtraume skjer det typisk en rask overstrekk etterfulgt av kompresjon. I løpet av millisekunder påføres muskulatur, ligamenter og fasciale strukturer krefter som er langt større enn hva de er ment å tåle. Selv uten strukturelle skader på bildediagnostikk kan vevet få:

  • små mikrotraumer
  • endret glidefunksjon mellom fascialag
  • tap av elastisitet
  • lokal inflammasjon
  • redusert propriosepsjon

Når dette kombineres med nervesystemets økte årvåkenhet etter skade, skapes et miljø som lett utvikler seg til kronisk pansring.

Mange med nakkeskader melder at de ‘aldri ble seg selv igjen‘ etter ulykken

Pasienter beskriver ofte at de “aldri kom helt tilbake til normalen” etter en ulykke, selv om de akutte smertene etterhvert roet seg. Det som ofte gjenstår er en vedvarende følelse av stramhet, slitenhet i nakken, redusert rotasjon, hodepine (flere utvikler også migrene) og en opplevelse av at nakken må beskyttes ved hver eneste bevegelse. Dette er selve kjernen i nakkepansring etter skade – og her føler vi ved Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse at disse pasientene ofte blir sviktet i helsevesenet. Mange får nemlig ikke aktiv behandling og tilrettelagte øvelser tidlig nok i forløpet – og dermed blir veien tilbake betydelig mer komplisert og vanskelig.

“Merk deg gjerne det vi skrev ovenfor at det ikke nødvendigvis oppstår synlige strukturelle skader på bildediagnostikk. Noe som, blant annet, kan vanskeliggjøre prosessen med å få dokumentert slike nakkeskader. Blant annet kan mange som har vært i ulykker få høre feilaktig at ‘vi kunne ikke se noe på MR undersøkelsen, så da er det ikke noe skade…‘ Nei, det er slettes ikke innbilning – det er fysiologi.” – Alexander Andorff

Fibromyalgi og kroniske smertetilstander: Hvorfor pansringen blir mer omfattende

Kreditering: iStockPhoto / SewcreamStudio

Hos personer med fibromyalgi og kroniske smertediagnoser ser man ofte en helt annen respons i nakkeområdet. Her er ikke muskelspenningene bare et resultat av fysisk belastning, men av en mer systemisk sensitivitet i nervesystemet og økt reaktivitet i bindevevet.

Et omfattende bindevevsnettverk som “snakker

Fascien, kroppens store bindevevsnettverk, har tett kommunikasjon med både muskelceller og nerveendinger. Hos personer med kroniske smertetilstander finner man ofte:

  • lavere toleranse for kompresjon (trykk) og strekk
  • høyere aktivitet i myofibroblaster (sammentrekkbare celler som strammer bindevevet)
  • mer seigt eller lite bevegelig bindevev
  • redusert glidefunksjon mellom fasciale lag
  • større reaktivitet ved stress og belastning

I kombinasjon med sentral sensitivisering kan selv mindre spenninger i nakken bli tolket som «trusler» av nervesystemet. Dermed kommer styringssystemet i en posisjon hvor det stadig aktiverer muskulatur og bindevev, og pansringen kan bli omfattende. Ofte langt mer uttalt enn hos personer uten kroniske smertetilstander.

Fibromyalgi og en nakke i konstant helspenn

Dette er en av grunnene til at mange med fibromyalgi beskriver at nakken føles tung, stram, øm og konstant anspent, selv uten at det alltid er en tydelig utløsende årsak. I tillegg er også lav vagustone ofte en medvirkende faktor hos denne pasientgruppen. I boken “Fibromyalgi og Bindevevets Gåte” går jeg, Alexander Andorff, i dybden rundt denne tematikken. Les gjerne mer om den nedenfor.

Godt tips: Lær mer om bindevevet i denne boken (skrevet av Alexander Andorff)

Hei! Alexander Andorff her. Etter over 15 år med pasientmøter, foredrag og dypdykk i forskningen, har èn ting blitt veldig tydelig for meg: Bindevevet er et av kroppens mest undervurderte og misforståtte systemer. Det finnes fortsatt for lite forståelse for hvordan bindevevet påvirker alt, fra smerte og bevegelse, til nervesystem og restitusjon. Det kan også være en sentral faktor i utviklingen av fatigue.

Denne boken (finnes både i digital og fysisk format) ble til fordi jeg ønsket å bidra med et faglig forankret om dette livsviktige vevet. Bindevevet som både beskytter og begrenser. Som puster med oss når vi beveger oss, og som kan pansre seg når kroppen lever under intenst stress.

– En usynlig tråd som fortjener å bli sett!

Alexander Andorff – her avbildet i en podcast-innspilling i regi av Norsk Fibromyalgiforbund

Forhåpentligvis kan denne publikasjonen bidra til mer forståelse og rettferdig behandling. Jeg tenker da ikke bare på personer med fibromyalgi, men også andre kroniske lidelser som også rammes av bindevevspansring. Tanken er å oppnå mer respekt for hva disse menneskene går gjennom – slik at de skal spille å få føle at kroppens signaler blir avvist som innbilning. I «Fibromyalgi og Bindevevets Gåte» ønsker jeg å forklare hva forskningen viser, men også sette ord på hvordan og hvorfor mange opplever kroppen sin som «konstant anspent», «fastlåst» og «tung», samt hvordan man kan jobbe målrettet for å løsne opp i potensialet sitt.

Dette er en bok for deg som lever med smerter, stivhet eller fatigue. Men også for deg som behandler eller står nær noen som er rammet. For når vi forstår bindevevet, forstår vi mer av hvorfor kroppen reagerer som den gjør. Og først da kan vi begynne å løse opp – både i vevet og misforståelsene. Du kan lese mer om eller kjøpe boken i fysisk format her eller som eBok her. Minner samtidig om at jeg tidligere har gitt ut «60 fakta om fibromyalgi» som finnes både i fysisk bokformat og eBok.

Hjertelig hilsen, Alexander

Hva skjer i bindevevet når pansringen blir kronisk?

Bindevevets rolle i nakkepansring er undervurdert i tradisjonell smerteforståelse. Noe som også var mye av grunnlaget for at gjorde en omfattende fordypning i bindevevet i boken ovenfor. Fascia er ikke et passivt lag, men et dynamisk vev som kan stramme seg, reagere på stress, endre viskositet og til og med trekke seg sammen på liknende måte som muskulatur. Når nakkepansring får utvikle seg, skjer flere fysiologiske endringer i bindevevet:

1. Økt aktivitet av myofibroblaster

Dette er cellene som trekker sammen bindevevet. Ved langvarig spenning blir de flere og mer aktive, noe som gjør vevet tykkere og strammere.

2. Endret kvalitet på hyaluronsyren mellom fascialagene

Hyaluronsyre er kroppens interne “glidemiddel”. Ved kronisk spenning blir den mer geleaktig, mindre hydrert og mer klissete. Dette gir økt friksjon og stivhet ved bevegelse.

3. Redusert sirkulasjon og oksygentilførsel

Stramt bindevev komprimerer små blodårer og reduserer sirkulasjontilførselen til vevet. Resultatet er muskelutmattelse, ømhet og en tunghetsfølelse i nakken. Vi får altså også en svekket evne til å bryte ned melkesyre (laktat) – noe som over tid kan føre til laktatopphopning i musklene. Dette er ofte mekanismen som fører til kjente symptomer som “blytunge bein”, “brennende muskelsmerter” og “muskelfatigue”.

4. Flere nerveender og økt sensitivitet

Kronisk bindevevspansring øker aktiviteten og tettheten av nerveendene som registrerer både trykk og smerte. Vi får også en økning i signalstoffet substans P. Det betyr at selv små bevegelser kan oppleves som ubehagelige. Dette forklarer hvorfor mange pasienter opplever at nakken kjennes «fastlimt», som om vevet ikke glir, eller som om det er et lag inni nakken som holder igjen. Det er bindevevspansringen de beskriver.

Muskler som ofte er involvert når nakken pansrer seg

Kreditering: iStockPhoto / :Staras

Selv om hele nakkeregionen kan være preget av pansring, ser man tydelige mønstre i hvilke muskler som overaktiveres og hvilke som blir underaktive.

Musklene som gir høye skuldre

Kreditering: iStockPhoto / Benito Vega

Levator scapulae og øvre trapezius tar ofte mye av hovedbelastningen. Disse musklene løfter skulderbladet og stabiliserer nakken i et defensivt mønster. Det vi folkelig kaller for høye skuldre. Når de står i en slik forsvarsstilling over tid, utvikler de karakteristiske muskelknuter (myalgier) og kan gi referert smerte til hodet, opp i nakken og i skulderbladet.

Musklene øverst i nakken og bakhodet

De suboccipitale musklene, altså de mindre musklene helt øverst i nakken mellom bakhodet og øverste nakkeledd, blir nesten alltid involvert. Disse musklene er sentrale for finmotorisk styring av hodet og for vår balansefølelse. Ved pansring blir de korte, harde og svært følsomme, og de kan gi kraftig hodepine, tåkesyn (vanskeligheter med å fokusere) og en følelse av “tungt hode”.

De skrå halsmusklene

Sternocleidomastoideus (SCM) kan overta mye av stabiliseringsarbeidet ved whiplash eller redusert dyp nakkefleksorstyrke (svakhet i de dype nakkemusklene). Spenning i denne muskelen kan gi smerter bak øret, i tinningene, i pannen og til og med påvirke svimmelhet.

Godt tips: Masser inn lindrende arnicasalve mot anspente områder

Arnicasalve er et kjent og populært lindrende egentiltak for mange revmatikere og kroniske smertepasienter. Men også for idrettsutøvere. Mange bruker det for å lindre spenninger i muskler og bindevev. Salven kan fungere smertelindrende, og forskning har også vist at arnica har anti-inflammatoriske egenskaper (betennelsesdempende). Du bruker den enkelt ved å massere salven inn mot de anspente musklene dine – og mange benytter den før leggetid for å roe ned spenningene. Du kan lese mer om den eller kjøpe den her. PS: Varmemuskelsalve er også et populært og lindrende egenhjelpstiltak.

Musklene i nakken og halsgropen

Scaleni-musklene aktiveres når stressresponsen øker og pusten blir høyere. De kan stramme ribbene og øvre thorax og bidra til både nakkesmerter og utstrålende smerter ned i arm.

Dyptliggende nakkestabilisatorer

De dype stabiliseringsmusklene, spesielt longus colli og longus capitis, er derimot ofte inhiberte (underaktive) ved nakkepansring. Dette betyr at kroppen kompenserer med mer overfladiske muskler, noe som ytterligere opprettholder spenningen og pansringen. Ved våre klinikkavdelinger tilhørende Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse understreker vi viktigheten av det vi kaller DNF-trening – altså opptrening av dype nakkefleksorer (inkludert ovennevnte).

“Kontakt oss gjerne hvis du ønsker hjelp med slik spesifikk nakkeopptrening. Du kan også bestille time via vår døgnåpne online timebestilling hvis ønskelig. Dersom du ikke er i geografisk nærhet av noen av våre klinikker kan du kontakte oss og be om videokonsultasjon.”

Fysikalsk behandling: Hvordan løsner man bindevevspansring i nakken?

Kreditering: iStockPhoto / Lacheev

Behandling av nakkepansring handler ikke bare om å “myke opp musklene”. Det handler også om å gjenopprette elastisiteten og glideevnen i bindevevet, særlig i området mellom bakhodet og de øverste nakkeleddene, ved bruk av bindevevsbehandling og tilpasset leddmobilisering. Dette området, der de suboccipitale musklene ligger, er et av kroppens mest nevrosensitive soner. Små endringer her kan ha stor effekt på smerter, hodepine, propriosepsjon, balanse og opplevelsen av å være i “kampmodus”.

Manuell bindevevsmobilisering i øvre nakke

Denne typen behandling retter seg ikke primært mot musklene, men mot fascialagene som ligger rundt dem. Teknikken innebærer langsomme, vedvarende drag som hjelper fascialagene å skille seg, rehydrere og slippe spenning. Det er en mild, men ekstremt effektiv tilnærming, særlig ved fibromyalgi og whiplash-relatert pansring.

Suboccipital dekompresjon

Kreditering: iStockPhoto / Zorica Nastasic

Dette er en teknikk hvor terapeuten legger et lett trykk under bakhodet og lar pasientens hode gradvis synke ned i en posisjon der de suboccipitale strukturene får slippe taket. Mange beskriver dette som første gang de kjenner at “noe faktisk slipper helt i nakken”.

Leddmobilisering av øvre cervikale ledd

Tilpasset mobilisering av C0–C1 (occiput og atlas) og C1–C2 (atlas og axis) kan være nøkkelen til å gjenopprette kranial glideevne (i C0/C1), normal rotasjon og redusere kompenserende muskelspenninger. Disse leddene er ofte svært restriktive etter whiplash og ved kroniske smertetilstander.

Behandling av triggerpunkter i levator scapulae, trapezius og SCM

Når bindevevet i øvre nakke løsner, er det langt lettere å normalisere muskelspenningene. Her kan både manuell behandling og nålebehandling (tørrnåling) være nyttige verktøy.

Terapeutisk laser

Laserterapi

Lav-dose laser kan øke sirkulasjon, redusere lokal inflammasjon og fremme heling i både muskler og bindevev. I øvre nakke brukes den ofte for suboccipitalt spenningsmønster og whiplash-relaterte smerter.

Gradvis aktivering av dype nakkefleksorer

Dette er en kritisk komponent for å hindre at pansringen kommer tilbake – og er altså det vi kaller DNF opptrening (som nevnt tidligere i artikkelen). Når de dype musklene igjen kan ta sin naturlige stabiliseringsrolle, får de overfladiske musklene “lov” til å slippe.

Nevromuskulær reprogrammering

Dette innebærer små, presise bevegelser som hjelper nervesystemet å lære trygg bevegelse igjen. Når hjernen ikke lenger tolker bevegelse som en trussel, vil nakken kunne gradvis slippe mer og mer av spenningene. Overlapper gjerne med DNF opptreningen.

Når pansringen slipper: Hva pasientene merker (tilbakemeldinger)

Det mest bemerkelsesverdige for mange er ikke bare mindre smerte, men en følelse av lettelse. For mange kjennes det ut som om hodet hviler bedre på nakken, som om man plutselig får et større synsfelt, eller som om hodepinen “slipper taket”. Andre beskriver forbedret:

  • konsentrasjon
  • søvn
  • stressmestring
  • utholdenhet i hverdagen
  • evne til å sitte lenge uten smerter
  • mindre svimmelhet

Dette skyldes altså ikke bare muskulær endring, men at nervesystemet har fått en mulighet til å regulere seg ned. Vi har klart å bryte ned rustningen og deaktivere mye av den indre alarmberedskapen.

Oppsummering: Nakkepansring

Nakkepansring er mer enn en lokal plage. Det er en kompleks fysiologisk tilstand som involverer musklene, bindevevet, leddene og nervesystemet i en tett koblet beskyttelsesrespons. Den kan oppstå etter skader, stress og belastning, men også være en integrert del av kroniske smertetilstander som fibromyalgi.

Komplisert tilstand som krever helhetlig tilnærming (og tålmodighet)

Det som gjør tilstanden utfordrende, er nettopp at den forankres i flere systemer samtidig. Derfor trengs også en helhetlig tilnærming, hvor man adresserer både bindevevspansringen, muskelspenningene, leddfunksjonen og nervesystemets beskyttelsesstrategi. Her er det gjerne viktig å kombinere flere behandlingsteknikker – og ofte er det veldig effektivt å kombinere bindevevsmassasje med terapeutisk laser eller tørrnåling (dry needling).

Resultatene kan gi betydelig forbedring på mange plan

Når alle disse komponentene behandles, og når pasienten samtidig får verktøy til å styrke dyp stabilitet, puste bedre og bevege nakken uten frykt, kan pansringen slippe – ofte gradvis, men noen ganger også overraskende effektivt. Resultatet er ikke bare en mer bevegelig nakke, men en kropp som føles tryggere og et nervesystem som igjen tør å slippe ned forsvarsmurene.

Nakken din har båret for mye, for lenge og for alene

Hei! Alexander Andorff her igjen. En nakke rammet av kronisk nakkepansring betyr ikke at du er svak. Det betyr at kroppen jobber hardt – og har gjort det i lengre tid. For lang tid. Med riktige verktøy og tiltak kan du gradvis få mer stabilitet, mer belastningskapasitet og flere gode dager igjen.

Bruk gjerne lenkene nedenfor hvis du vil stille meg spørsmål på DM eller se de daglige oppdateringene jeg legger ut. Jeg ønsker også å benytte anledningen til å takke for alle de rørende og positive tilbakemeldingene på den nyeste boken min “Fibromyalgi og Bindevevets Gåte”. At den skulle bety så mye for så mange er noe jeg ikke kunne sett for meg selv i mine villeste drømmer.

Følg meg gjerne på Facebook

Følg meg gjerne på Instagram

Spørsmål? Eller ønsker du å bestille en time hos oss?

Hei! Dersom du har spørsmål så kan du gjerne kontakte oss via en av våre kontaktmuligheter eller på vår Facebook-side. Vi besvarer gladelig alle henvendelser. Hvis du ønsker å sette opp en konsultasjon hos oss så har vi også døgnåpen online booking (klikk her – lenken åpner i nytt vindu) – slik at du kan finne den timen som passer best for akkurat deg. Du kan også ringe oss innenfor våre åpningstider. Vi er her for deg, og minner om at vi besvarer alle spørsmål du måtte ha.

Telefon: 64 80 81 10

Epost: eidsvollkiropraktorsenter@outlook.com

«Hos oss er vi opptatt av en grundig utredning, aktiv behandling og korrigerende øvelser som faktisk fungerer. Våre metoder er kunnskapsbaserte og er tilrettelagt for at du skal oppleve best mulig smertelindring og funksjonell forbedring. Hos oss vil du få hjelp til å bli sterkere og friskere igjen.

Ikke i Eidsvoll (Akershus)?

Hvis du ikke er i nærheten av Eidsvoll, minner vi også om at Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse har flere klinikkavdelinger andre steder i Norge, inkludert Oslo (Lambertseter) og Aust-Agder (Grimstad).

Oslo: Lambertseter

Akershus: Jessheim

Akershus: Råholt

Aust-agder: Grimstad

Med de beste ønsker om god helse videre,

Det tverrfaglige teamet på Eidsvoll Kiropraktorsenter og Fysioterapi

Forskning og kilder

  1. Picelli et al, 2011.. Effects of myofascial technique in patients with subacute whiplash associated disorders: a pilot study. Eur J Phys Rehabil Med . 2011 Dec;47(4):561-8. Epub 2011 Jul 28. PubMed.
  2. Overmann et al, 2023. Effectiveness of myofascial release for adults with chronic neck pain: a meta-analysis. Physiotherapy . 2024 Jun:123:56-68. doi: 10.1016/j.physio.2023.12.002. PubMed.

Les også

Bilder og kreditering

Coverbilde: iStockPhoto (lisensiert bruk), kreditering: Ake Ngiamsanguan

Eidsvoll Kiropraktorsenter og Fysioterapi
Latest posts by Eidsvoll Kiropraktorsenter og Fysioterapi (see all)