En guide om migrenehodepine

En guide om migrenehodepine

En migrene er en nevrologisk tilstand som forårsaker kraftig hodepine. Migrenehodepine dukker opp episodisk – og skyldes ofte en utløsende faktor. For mange kan migreneanfall også føre til kvalme, oppkast og lyssensitivitet.

En migrenehodepine starter som regel som en mindre plagsom, matt smerte – og utvikler seg gradvis til intens og dunkende smerte. Vanligvis på en side av hodet. Den blir vanligvis verre ved fysisk aktivitet. Selv om det vanligvis er slik at et migreneanfall kjennes på en side av hodet – så har man også mer atypiske mønstre hvor smertene omtrent kan bevege seg fra en side av hodet ditt til det andre, kan befinne seg på forsiden av hodet ditt eller kan kjennes som om det påvirker hele hodet.

– I denne artikkelen vil du også bli kjent med det forskerne nå er ganske sikre på at er selve årsaken til migrene.

– Lyssensitivitet og lydsensitivitet

I rundt 80% av tilfellene oppleves kvalme sammen med hodepinen, og så mange som 50% kaster opp. Du kan også se blek og svett ut, eller kjenne deg svak. I tillegg til dette blir man vanligvis sensitiv ovenfor lys og lyd. De fleste migrenehodepiner varer i rundt 4 timer, men i sjeldne og alvorlige tilfeller kan det fortsette i opptil 72 timer.

– Fysikalsk behandling og rehabiliteringsterapi har dokumentert effekt

Forskning har vist at man kan redusere migrenehodepine med riktige egentiltak, tilpasninger i hverdagen, godt kosthold (inkludert magnesium) og øvelser. Blant annet har intramuskulær akupunktur og kiropraktisk leddmobilisering dokumentert positiv, forebyggende effekt.¹ Det er også dokumentasjon på at stramme muskler, stress og stive ledd kan gi hyppigere migrenehodepine. Meta-analyser, den sterkeste formen for forskning, har vist til at nedkjøling av hodet og nakken har lindrende effekt ved migreneanfall.²

Tips: Mot slutten av artikkelen viser vi deg en video med øvelser som kan hjelpe deg med å løse opp i anspente nakkemuskler. Vi viser deg også gode egentiltak som nedkjølende migrenelue.

Symptomer ved migreneanfall

Det er store variasjoner i hvordan personer opplever migrene. For mange vil de vanligvis oppstå gjennom flere stadier. Disse stadiene kan inkludere:

1. Prodrom

2. Aura

3. Anfall

4. Postdrom

I neste del av artikkelen vil vi se nærmere på disse fire stadiene.

Eidsvoll Sundet Kiropraktorsenter og Fysioterapi er en del av det faglige nettverket Vondtklinikkene. Våre klinikkavdelinger ved Vondtklinikkene (klikk her for fullstendig oversikt over våre klinikker), inkludert i Oslo (Lambertseter) og Viken (Eidsvoll Sundet og Råholt), innehar en særegent høy faglig kompetanse innen utredning, behandling og rehabilitering av hodepine. Ta kontakt med oss dersom du ønsker hjelp av terapeuter med ekspertise innenfor disse fagområdene.

1. Prodrom

I timene og dagene før et migreneanfall vil så mange som 60% av alle med migrene merke symptomer som:

• Sensitivitet ovenfor lys, lyder eller lukter

• Utmattelse

• Matsug eller manglende appetitt

• Humørendringer

• Betydelig tørsthetsfølelse

• Oppblåsthet

• Forstoppelse eller diare

2. Aura

Disse symptomene kommer fra nervesystemet ditt, og involverer som regel synet. De begynner vanligvis gradvis over en 5- til 20-minutters periode, og varer i mindre enn en time. For mange med migrene er dette hovedadvarselen på at et migreneanfall er i anmarsj. Det kan hende du:

• Ser svarte prikker, bølgete linjer, lysglimt eller ting som ikke egentlig er der (hallusinasjoner)

• Får tunnelsyn

• Tilnærmet ikke er i stand til å se i det hele tatt

• Har kribling eller nummenhet på en side av kroppen

• Ikke er i stand til å snakke tydelig

• Kjenner en tung følelse i armer og bein

• Opplever ringing i ørene dine

• Merker endringer i lukt, smak eller berøringssanser

3. Migreneanfall

Selve migreneanfallet bygger seg vanligvis gradvis opp – og blir sterkere og sterkere. Det å søke et mørkt og stille rom er til å anbefale – da dette roer ned hjerneaktiviteten (som er forhøyet og gjør at man er spesielt sensitiv ovenfor lys og lyd i denne fasen). Etter hvert i anfallet kan kvalmen komme krypende, og gi grunnlag for at man kaster opp gjentatte ganger. Forskning har vist at nedkjøling av hodet og nakken kan gi betydelig symptomlindring underveis i et migreneanfall – for eksempel med migrenelue eller gjenbrukbar kuldepakning (lenken åpner i nytt leservindu).² Dette er noe alle som lider av migrene bør kjenne til.

Tips: Migrenelue (lenken åpner i nytt vindu)

Som nevnt ovenfor har forskning vist en tydelig lindrende effekt ved bruk av kuldeomslag underveis i migreneanfall. Det å ha en migrenelue som denne i fryseren kan dermed anbefales. Trykk på bildet eller her for å lese mer om denne migreneluen.

4. Postdrom (migrene hangover)

Dette er altså stadiet etter et migreneanfall. Postdrom-stadiet kan vare i opp til en dag etter migrenehodepinen. Symptomer inkluderer:

• Trøtthetsfølelse, utmattelse eller irritabelt humør

• Muskelsmerter eller svakheter

• Matsug eller manglende appetitt

• En følelse av uvanlig oppfriskning eller glede (eufori)

Utmattelsen er ofte verre for de som har hatt gjentatte oppkast gjennom anfallet, da det på denne måten har mistet mye væske og elektrolytter. Tilførsel av væske og næring, særlig elektrolytter (inkludert magnesium), er svært viktig i denne fasen. Noter deg også at personer i dette stadiet kan ha tydelige humørsvingninger – hvor irritabilitet kan erstattes av veldig godt humør om hverandre.

Årsaker til migrene

Vi vet nå at årsakene til migrene er multifaktorielle – altså at migreneanfall ofte har flere årsaker. Høyt på denne listen finner vi også magnesiummangel. Flere forskere har nemlig gått så langt som i å kalle migrene en «magnesiummangeltilstand». Magnesium er altså en av de viktigste elektrolyttene som regulerer nervesignalene dine.³ La oss se nærmere på hvorfor rollen til magnesium som en nerveregulator/demper er så viktig.

– Forskere: Overaktive nerveceller trigger migreneanfall

Nåværende teori er at en migrene sannsynligvis begynner når en overaktiv nervecelle sender ut signaler som aktiverer trigeminalnerven din, som tilfører sanseinntrykk til ansikt og hode. Dette får kroppen din til å utløse kjemikalier slik som serotonin og calcitonin genrelatert peptid (CGRP). CGRP gjør at blodårene i membranet rundt hjernen din hovner opp. Deretter kan nevrotransmitterne forårsake smerter og betennelse.

Nedkjøling reduserer hevelser i blodårene

(Derfor gir nedkjølende migrenelue lindring)

Denne mekanismen bak migrene forklarer også hvorfor nedkjøling fungerer så godt under et anfall. Kort fortalt vil kulden bidra til å redusere de nevnte hevelsene i blodårene i membranen i hjernen – noe som igjen gjør at anfallet ikke blir like omfattende som det kunne blitt. Samtidig som at det gir betydelig symptomatisk lindring.

Magnesiummangel og migrene

(Figur 1: Den patofysiologiske teorien bak et migreneanfall grunnet hypomagnesia)

Det er sterk evidens og forskning som viser at mangel på magnesium er betydelig mer uttalt blant personer med migrene.³ Årsaker til for lite magnesium kan, blant annet, inkludere:

• Vanskeligheter med å absorbere magnesium

• Tilarvet overutskillelse av magnesium gjennom nyrene

• Utskillelse av magnesium grunnet stress

• Lavt magnesiuminntak gjennom kostholdet

Dersom du lider av migreneanfall er det med andre ord lurt å utprøve tilskudd av magnesium – eller hvertfall sørge for at kostholdet ditt innehar et høyt innhold av magnesium.

– Vondtklinikkene: Vi kan hjelpe deg med hodepine og migrene

Våre offentlig autoriserte klinikere ved Vondtklinikkene avdeling Eidsvoll Kiropraktorsenter og Fysioterapi på Eidsvoll Sundet har en særegen faglig interesse og kompetanse innen utredning, behandling og rehabilitering av muskel, sene, nerve og leddplager. Vi jobber målbevisst for å hjelpe deg med å finne årsaken til smertene og symptomene dine – og deretter hjelpe deg med å bli kvitt dem.

Risikofaktorer for migrene

Tidsskriftet til den norske legeforening sier at så mange som 15% i den voksne befolkning lider av migrene – i varierende grad.⁴ Kjente risikofaktorer inkluderer:

• Kjønn: Kvinner rammes tre ganger hyppigere av migrene enn menn.
• Alder: De fleste begynner å få migrenehodepiner mellom aldrene 10 og 40 år. Men mange kvinner opplever at migrenene deres bedrer seg eller forsvinner etter 50-årsalderen.
• Familiehistorikk: Fire av fem mennesker med migrene har andre familiemedlemmer som får dem også. Om en forelder har en historikk med disse typene hodepine har barnet deres en 50% sannsynlighet for også å oppleve dem. Om begge foreldrene har dem hopper risikoen for utvikling av migrener opp til 75%.
• Andre medisinske tilstander: Depresjon, angstlidelser, bipolar lidelse, søvnforstyrrelser og epilepsi kan øke risikoen din.

Triggere av migreneanfall

En trigger er altså noe som utløser et migreneanfall. Her vet vi at det ofte er forskjellige triggere for personer – men til syvende og sist kan veldig mange av disse lenkes tilbake til magnesium og stress. Noen kjente migrenetriggere inkluderer:

• Hormonendringer: Mange kvinner merker at de får hodepiner rundt når de har mensen, mens de er gravide eller når de får eggløsning. Symptomene kan også være forbundet med overgangsalder, P-piller som benytter hormoner eller hormonerstatningsterapi.
• Stress: Når du er stresset frigir hjernen din kjemikalier som gjør at blodårene endres på måter som kan føre til en migrene. Vi vet også at stress fører til økt utskilling av magnesium.
• Anspente muskler og stive ledd: Vonde og stramme muskler, særlig i nakken og skuldrene, kan bidra til å utløse migreneanfall.
• Matvarer. Enkelte mat- og drikkevarer, slik som lagrede oster, alkohol og tilsetningsstoffer som nitrater (I pepperoni, pølser og påleggskjøtt) og mononatriumglutamat (MSG), kan være ansvarlige for enkelte mennesker.
• Å hoppe over måltider
• Koffein: Å få i seg for mye eller mindre enn du er vant til kan føre til hodepiner. Koffeinet i seg selv kan være en behandlingsmetode mot akutte migreneanfall.
• Værendringer. Stormfronter, endringer i barometrisk trykk, kraftige vinder eller endringer i høyde over havet kan også utløse migrener.
• Sanseinntrykk: Høye lyder, sterk belysning og kraftige dufter kan utløse en migrene.
• Medisiner: Karutvidende tabletter kan utløse migrener.
• Tobakkbruk
• Endringer i søvnmønster: Det kan hende du får migrene dersom du sover for lite eller for mye.

Her ønsker vi særlig å trekke fram bevegelse, avspenning og kosthold som 3 nøkkelpunkter til å unngå migreneanfall.

Forebygging av migrenehodepine

Det finnes god dokumentasjon på at en rekke tiltak og behandlingsmetoder reduserer og hjelper mot migreneanfall. Dette inkluderer blant annet behandling med intramuskulær akupunktur (tørrnåling), fysioterapi, massasjeteknikker og kiropraktisk leddmobilisering. Blant annet har studier vist at behandling med nåler, utført av offentlig autorisert kliniker, slik som kiropraktor eller fysioterapeut, kan redusere muskulære spenninger og forekomsten av migrene.⁵ Ved alle våre klinikker tilhørende Vondtklinikkene vil du som pasient nyte godt av en helhetlig og moderne tilnærming.

Oppsummering: En guide om migrenehodepine

Som du skjønner er det mange ikke-medikamentelle veier for å oppnå klar bedring i forhold til både frekvens og intensitet av migrenehodepine. IDet er dòg svært viktig med en helhetlig og moderne tilnærming for å oppnå de beste resultatene – og en kombinasjon av behandlingsmetoder, ofte inkludert intramuskulær akupunktur, kan være den beste løsningen.

Egentiltak mot migrenehodepine

Siden vi vet at stress kan være trigger for migrenehodepine, anbefaler ofte være klinikere avspenningstiltak i hverdagen. Dette kan for eksempel innebære avspenning på akupressurmatte, rulling på massasjeball eller bruk av nakkehammock (lenkene åpner i nytt leservindu).

Tips 1: Avspenning på akupressurmatte m/ nakkepute (lenken åpner i nytt vindu)

Vårt moderne samfunn er ofte preget av stress og dårlig tid. Når satte du sist av tid til ren avspenning? Vel, det er hvertfall selve meningen med en akupressurmatte – og det anbefales cirka 20 minutter daglig bruk for best effekt. Klikk på bildet eller lenken for å lese mer om akupressurmatten.

VIDEO: 8 øvelser for nakken og ryggen

I denne videoen nedenfor viser kiropraktor Alexander Andorff, som er både allmennkiropraktor og idrettskiropraktor, fram åtte øvelser som både styrker og gir mer bevegelighet til nakken og ryggen.

Bli med i familien vår og abonner gratis på vår Youtube-kanal (klikk her – lenken åpner i nytt vindu).

På kanalen vår finner du en rekke gratis helseressurser og treningsprogrammer tilpasset for dine smertediagnoser.

Har du noen spørsmål? Eller vil du bestille en time hos oss?

Kontakt oss gjerne via en av våre kontaktmuligheter, kontaktskjema eller på vår Facebook-side hvis du har noen spørsmål. For timebestilling har vi døgnåpen online timebestilling – slik at du kan finne konsultasjonstiden som passer best for seg selv. Du kan også gjerne ringe oss innenfor klinikkens åpningstider, men hvis mulig foretrekker vi at du bruker online timebestilling. Våre dyktige behandlere ser fram imot til å hjelpe deg. Hvis du ikke bor i nærheten av Eidsvoll Sundet kan du se en oversikt over våre andre tilhørende klinikker her (Vondtklinikkene – Tverrfaglig Helse)

– Våre klinikere ved Eidsvoll Sundet Kiropraktorsenter og Fysioterapi er offentlig autorisert helsepersonell som alltid jobber for å være i førersetet innen faglig kompetanse på utredning og behandling av muskel, nerve og skjelettlidelser. Hvis du ikke er i nærheten, så kan du også se en oversikt over våre andre klinikker i landet her.

Trykk her eller på bildet nedenfor for å gå til Eidsvoll Sundet Kiropraktorsenter & Fysioterapi sin online timebestilling.

(klikk på bildet ovenfor eller her for å se ledige timer)

Med de beste ønsker om god helse videre,

Det tverrfaglige teamet på Eidsvoll Sundet Kiropraktorsenter og Fysioterapi

Forskning og Kilder

1. Bronfort et al,2004. Cochrane Database Syst Rev . 2004;(3):CD001878. Non-invasive physical treatments for chronic/recurrent headache. [PubMed – Cochrane]
2. Hsu et al, 2023. Cold intervention for relieving migraine symptoms: A systematic review and meta-analysis. J Clin Nurs . 2023 Jun;32(11-12):2455-2465. [Pubmed – Meta-analyse]
3. Mauskop et al, 2012. Why all migraine patients should be treated with magnesium. J Neural Transm (Vienna) . 2012 May;119(5):575-9.
4. Winsvold, 2018. Migrene og hjerneslag. Tidsskr Nor Legeforen 2018.
5. Pourahmadi et al, 2021. Dry Needling for the Treatment of Tension-Type, Cervicogenic, or Migraine Headaches: A Systematic Review and Meta-Analysis. [PubMed – Meta-analyse]

Artikkel: En guide om migrenehodepine

Skrevet av: Våre offentlig autoriserte kiropraktorer og fysioterapeuter

Faktasjekket: Våre artikler baserer seg alltid på seriøse kilder, forskningsstudier og forskningstidsskrifter – slik som PubMed og Cochrane Library. Vennligst kontakt oss dersom du oppdager noe feil eller har kommentarer.

FAQ: Vanlige spørsmål om migrene

1. Hva slags ikke-medikamentell behandling virker mot migrene?

Det er dokumentasjon på at avspenning, massasje, akupunktur og leddmobilisering kan hjelpe. Tilførsel av magnesium ser også ut til å spille en helt sentral rolle.

• About
• Latest Posts

Eidsvoll Kiropraktorsenter og Fysioterapi

Eidsvoll Kiropraktorsenter og Fysioterapi er en moderne klinikk i Eidsvoll Sundet (Akershus) - med fokus på å alltid være i eliten for grundig utredning og behandling av plager i muskler, sener, nerver og ledd.

Våre terapeuter på klinikken er kiropraktor Sindre Rydvang, kiropraktor Magnus Wibstad og fysioterapeut Kristine Rindal.

La oss hjelpe deg tilbake til en smertefri hverdag.

Latest posts by Eidsvoll Kiropraktorsenter og Fysioterapi (see all)

• Fysikalsk samarbeidsavtale med Salmon 1814 - 7. mai 2024
• 7 fysikalske behandlingsteknikker - 17. april 2024
• Fibromyalgi og lysfølsomhet (fotofobi) - 16. april 2024