Plantar Fascitt [Stor Guide]

Plantar Fascitt: Årsaker, Symptomer, Behandling og Øvelser [Stor Guide]

Å forstå tilstanden, symptomene og hvordan de behandles kan hjelpe de som lider av plantar fascitt med smertelindring og å komme seg raskere tilbake til hverdagen sin.

Ved Eidsvoll Kiropraktorsenter og Fysioterapi jobber vi regelmessig med pasienter som er rammet av plantar fascitt. La oss starte denne artikkelen med noe av det mange lurer på – hva er plantar fasciaen? I artikkelen vil du også bli bedre kjent med hvordan diagnosen kan behandles, samt gode øvelser og egentiltak.

 

Godt tips: På slutten av artikkelen vil du kunne lese om gode egentiltak og se et anbefalt treningsprogram (med video) utviklet av våre klinikere.

 

Artikkel: Plantar Fascitt [Stor Guide]

Sist oppdatert: 01.04.2022

 

I denne artikkelen vil du kunne lære mer om:

  • 1. Hvor og hva er plantar fasciaen?
  • 2. Hvordan forårsaker plantar fasciaen smerter?
  • 3. Symptomer på plantar fascitt
  • 4. Risikofaktorer for plantar fascitt
  • 5. Diagnostisering av plantar fascitt
  • 6. Behandling av plantar fascitt
  • 7. Egentiltak mot fotsmerter og plantar fasciose
  • 8. Øvelser og trening mot plantar fascitt (inkludert video)
  • 9. Kontakt oss og se ledige timer

 

1. Hva er Plantar Fasciaen?

“Plantar” refererer til undersiden av foten og “Fascia” refererer til det fibrøse bindevevet, så plantar fascia er et fibrøst vevsbånd på bunnen av foten. Populært kalt ‘seneplaten under foten’. Båndet starter ved hælbeinet (calcaneus) og går deretter framover i en vifteform hvor den fester i fremre del av foten. Plantar fasciaen hjelper til med å opprettholde fotbuen og spiller en viktig rolle når det kommer til både stabilitet og bevegelighet av foten. Når foten beveger seg, gjør plantar fasciaen det også (la oss se på noen funksjonelle eksempler):

 

  • Når foten hviler uten vektbelastning, er ankelleddet i nøytral posisjon og plantar fasciaen forkortes.
  • Når man står med belastning på foten, forlenger plantar fasciaen seg.
  • Når man går eller løper, smeller foten ned i bakken og fotbuen flates ut, som strekker plantar fasciaen.
  • Når foten skal løftes, slippes presset i båndet og hjelper foten med å dytte fra bakken.
  • Om plantar fasciaen rives av vil fotbuen kollapse og føre til flate føtter.

 

2. Hvordan Forårsaker Plantar Fasciaen Smerter?

Når vi går eller løper, får hvert steg plantar fasciaen til å strekke seg og trekke seg sammen. Bare det å gå eller løpe et par kilometer gjør at plantar fasciaen strekkes og trekkes sammen tusenvis av ganger.

 

Ved overbelastning eller feilbelastning, uten nok restitusjon eller skadetilhelende tiltak, kan denne gjentatte utstrekkingen og sammentrekningen føre til:

  • Gradvis oppbygning av dysfunksjonelt skadevev (mindre mobilt og mindre elastisk bløtvev – med høyere smertesensitivitet.
  • Bittesmå rifter som kalles fiberrifter i plantar fasciaen (kjent som fasciose).
  • Betennelse i plantar fascia (kjent som fascitt).
  • Overbelastning på muskulaturen i fotsålen.

 

– Men Hvorfor er Hovedsmertene Oftest Like Foran på Hælen?

Betennelsesreaksjoner i kombinasjon med rifter i selve plantar fasciaen oppstår oftest i denne delen av foten. Noe som gjør at dette blir området hvor folk flest opplever smerter ved plantar fascitt. Det er dòg viktig å nevne at smertene også kan oppleves videre fram i foten også. Normalt sett oppstår altså disse riftene i seneplaten i kombinasjon med betennelsesreaksjoner. Vedvarende feilbelastning og langvarige betennelsesreaksjoner kan føre til at plantar fasciaen ikke får god nok tilgang på næringsstoffer – og dermed blir gradvis svakere. Nyere forskning har vist at det faktisk ser ut til å være en gradvis oppbygning av skadevev og rifter i selve fasciaen som er årsaken – ikke betennelsesreaksjoner. Om slike skadereaksjoner oppstår uten inflammasjon vil det teknisk sett ansees som plantar fasciose, men de fleste foretrekker å referere til tilstanden som plantar fascitt. Selv om sistnevnte begrep altså ikke er helt riktig.

 

– Hvorfor kan man Oppleve Hælsmerter etter Hvile og når man Først Står opp?

Personer med plantar fascitt kjenner ofte smerter i hælene når de står opp fra sengen på morgenen. Mens personen sover, hviler anklene i 100-110 graders vinkler, som lar plantar fasciaen slappe av og forkorte seg. Når personen reiser seg, er anklene vinklet 90 grader, som gjør at plantar fasciaen belastes og strekkes ut, som kan føre til smerter ved de første stegene. Etterhvert som fotsålene kommer i gang og plantar fasciaen strekkes ut vil smertene normalt sett avta. Dôg er dette symptomet et soleklart tegn på skadeprosesser i selve fotsålen.

 

3. Symptomer på Plantar Fascitt

Symptomene på plantar fascitt oppstår ofte gradvis over lengre tid. Før det oppfattes som at det plutselig «slår ut» og personen begynner å merke tydelige symptomer og kliniske tegn. For eksempel kan personen gå på joggetur og merke litt småsmerter i framkant av hælen som deretter forsvinner, for så å forverre seg senere i uka ved neste treningsøkt. Vi ser nærmere på symptomene ved plantar fascitt nedenfor:

 

  • Skarpe hælsmerter: En skarp smerte inni hælen, rett bak fotbuen i framkant av hælbenet, er et av de mest karakteristiske symptomene ved plantar fascitt.
  • Smerter etter langvarig hvile: Smertene er vanligvis mest merkbare når man står opp om morgenen eller reiser seg fra en stol etter å ha sittet i lengre tid. Denne smerten oppstår fordi plantar fasciaen forkortes når føttene hviler. De første stegene når plantar fasciaen strekkes oppleves derfor gjerne som smertefulle. Å gå eller stå litt forlenger deretter plantar fasciaen som gjør at hælsmertene blir gradvis bedre eller forsvinner.
  • Smerter etter forlenget aktivitet: Akkurat slik forlenget hvile gjør fasciaen strammere, kan langvarig aktivitet legge press på fasciaen og gjøre den strukket ut og midlertidig overbelastet, som fører til smerter.
  • Ømhet i hælen: Å legge press på bunnen av hælen er smertefullt.
  • Smerter ved bøying av tærne: Å bøye foten og tærne oppover mot leggene kan kjennes ukomfortabelt eller smertefullt ut. Dette symptomet kan særlig oppleves verre om personen har en stram akillessene.
  • Brennende eller stikkende følelse i foten. Av og til forteller pasienter om stikkende eller brennende følelse i rammet fot, som muligens indikerer at en nerve er blitt irritert eller sammenklemt.
  • Smertetilpasning: Personen vil ofte forsøke å unngå å legge vekt på den rammede hælen mens de går.

 

Forskere anslår at opp til en tredjedel av pasienter med plantar fascitt får det i begge føtter. De fleste mennesker derimot får plantar fascitt i kun en fot.

 

Symptomene på plantar fascitt oppstår ofte etter at personen har endret rutinene sine. For eksempel kan hen ha kjøpt nye sko, økt treningsmengden, eller begynt å trene på en ny overflate eller en ny måte.

 

4. Risikofaktorer for Plantar Fascitt

Ekspertene mener at plantar fasciaen blir irritert og at det dannes små skader som gir en økning i konsentrasjonen av skadevev i seneplaten. Plantar fascitt er særlig lenket til visse risikofaktorer – slik som disse nevnt nedenfor:

 

For mye Fotpronasjon ved Gange

Normalt sett vil foten rulle litt innover eller pronere når den treffer bakken. En person som pronerer for mye derimot, legger ekstra press og belastning på indre del av foten, som kan overbelaste plantar fasciaen. Overdreven fotpronasjon er vanlig hos mennesker som har flate føtter og lave fotbuer (pes planus).

 

For Høye Fotbuer (pes cavus)

Det er også noe som heter for høye fotbuer – på fagspråket kalles dette for pes cavus. En høyere fotbue stabiliseres, blant annet, av plantar fasciaen – og grunnet den økte høyden vil dette føre til en forkorting av fasciaen.

 

Svake og Dysfunksjonelle Fotbladsmuskler

Muskulaturen og bløtvevet i føttene trenger også belastning og trening. Musklene som går langs bunnen av føttene dine med plantar fasciaen er de intrinsiske musklene i føttene, samt musklene som bøyer på tærne og storetåen. Om disse musklene er svake vil plantar fasciaen oppleve ekstra belastning.

 

Her er det viktig å få fram at dette går begge veier. En skadet og mindre funksjonell plantar fascia fører til større belastning mot fotbladsmusklene – inkludert musculus flexor hallucis longus. Husk også at disse musklene kan gi smerter som er ganske like plantar fascitt.

 

Løping

Her strides vi litt innad om det blir riktig å føre opp løping som en risikofaktor for plantar fascitt, da det faktisk er anatomiske underliggende faktorer som gjør at løping kan gi skader – og ikke selve løpingen. Faktisk er det slik at løping, tilpasset egne forutsetninger og med gradvis progresjon, er fantastisk trening. Men vi kommer altså ikke unna faktumet at det også stiller høye krav til plantar fasciaen.

 

Å jogge noen kilometer tvinger plantar fasciaen til å strekkes og trekke seg sammen flere tusen ganger. Om fasciaen er betent eller opplever mikrorifter ved hvert steg kan løpingen forårsake smerter og økning i skadevev. Det er altså utrolig viktig at restitusjonsperioden er tilpasset belastningen din, og at du lar kroppen venne seg til at du har begynt å løpe eller har økt antallet løpeøkter.

 

Lange perioder med ståing eller gåing

Lange perioder oppreist eller gående kan overbelaste plantar fascia. Vevet trenger tid til å restituere mellom belastningene og komme seg til hektene. Det er nemlig slik at føttenes strukturer, både benvev og bløtvev, gjennomgår en konstant tilpasning til belastningene vi utsetter de for. Hvis disse grensene overskrides over lengre tid vil dette gradvis kunne føre til skadet vev i føttene.

 

For lite aktivitet

Akkurat som at for mye aktivitet kan forårsake plantar fascitt, kan også for lite aktivitet gjøre det. Det skal ikke være lett. Når foten hviler, forkortes plantar fascia og kan bli mindre fleksibel. Regelmessige, periodiske treningsøkter kan holde plantar fascia sterk og mer elastisk. Videre vil belastningsevnen og kapasiteten reduseres hvis området ikke brukes. Det er denne balansegangen som kan være ekstra vanskelig når det kommer til plantar fascitt.

 

Stram akillessene og anspente leggmuskler

Når akillessenen er stram fører dette til redusert bevegelighet i ankelen. Særlig vil det være vanskelig å fullstendig bøye foten oppover (kalt dorsifleksjon). Til slutt kan dette bidra til en stram plantar fascia. Et studie fant ut at nesten 4 av 5 mennesker med plantar fascitt også hadde stram akillessene.1

 

Nettopp derfor vil behandling av plantar fascitt ofte innebære at man adresserer feilfunksjon i fotbladet, plantar fasciaen og leggene. Våre klinikere vil kunne hjelpe deg med å kartlegge mulige årsaker til at akkurat du er rammet av plantar fascitt.

 

Ulike beinlengder

Om en person har ulik lengde på beina sine vil plantar fascia og annet bløtvev i foten kunne bli asymmetrisk belastet. Således må de begynne å arbeide hardere for å absorbere sjokk fra bakkekontakt. Her er det viktig å nevne at alt under 1.5 centimer i forskjell er relativt normalt, og ikke regnes som klinisk relevant i de fleste tilfeller.

 

Overvekt

Om man er overvektig eller har opplevd tydelig vektoppgang kan dette naturligvis legge mer press på plantar fascia. Mange av våre pasienter med plantar fascitt melder også om en frustrasjon rundt dette. De opplever nemlig at deres evne til å være aktive begrenses av smertene i foten, som gjør at man forbrenner mindre kalorier, og dermed går opp i vekt.

 

Overbelastning / Overtrening

Overtrening eller plutselig eskalering av trening (spesielt økninger i løpedistanse, hurtigarbeid eller bakkeløping) kan overbelaste plantar fascia. For eksempel er et vanlig eksempel at det rammer personer som nylig har begynt å jogge. Dette kan innebære både nybegynnere innen løping, men også rutinerte joggere som kanskje har hatt en vinterpause eller lignende.

 

Plantar Fascitt Blant Joggere og Løpere

Løpere og atleter med plantar fascitt kan muligens merke hælmerter som blir verre og verre ved trening. Om det ikke behandles over uker eller måneder, kan smertene bli verre eller mer hyppige, som forstyrrer daglig aktivitet. Smertene er ofte verst på morgenen – når man tar de første par stegene. Plantar fascitt er den tredje mest vanlige skaden blant løpere.

 

5. Diagnostisering av Plantar Fascitt

  • Anamnese
  • Funksjonell undersøkelse
  • Bildediagnostisk utredning

Våre klinikere vil starte førstegangsundersøkelsen med en anamnese. Her bes pasienten om å, for eksempel, beskrive helsehistorikken deres og be dem om å beskrive hvordan symptomene oppsto, smertemønster og hvordan symptomene påvirker livvsstilen deres.

 

Terapeuten ndersøker pasientens fot funksjonelt for å se etter hevelser, ømhet og smertepunkter og bevegelsesevne. I tillegg vil de ofte sjekke gangen etter tegn på endret ganglag eller feilbelastning. Typisk sett er det gjerne en lett halting eller tilpasset fotbelastning blant de med plantar fascitt.

 

– Vi innehar henvisningsrett til bildediagnostikk

Dersom det er medisinsk indisert innehar våre klinikere offentlig henvisningsrett til bildediagnostisk undersøkelse – slik som MR undersøkelse. Offentlig henvisning innebærer at du kun betaler en minimal egenandel. Ved betydelige utgaver av plantar fasciose, eller ekstra langvarige, kan det være indisert med bildediagnostikk.

 

6. Fysikalsk Behandling av Plantar Fascitt

Konservativ behandling kan fungere funksjonsbedrende og symptomlindrende. Plantar fascitt er kjent som en langdryg og vanskelig diagnose – hvor varigheten på ubehandlede diagnoser kan strekke seg så langt som 1-2 år. Det er heldigvis godt dokumentert at fysikalsk behandling kan korte ned varigheten på tilstanden og gi forbedring.

 

Ved Vondtklinikkene innehar våre klinikere en særegen faglig interesse ovenfor plager i føtter og ankler. Hver avdeling innehar også spesialbehandlingsmodaliteter som trykkbølgeapparat og terapeutisk laser (klasse 3B).

 

Trykkbølgebehandling

Ifølge et studie utført av Rompe et al, kan strekkeøvelser kombinert med radial sjokkbølgeterapi være mer effektivt for behandling av kroniske symptomer på nærliggende plantar fascitt enn trykkbølgeterapi alene. Nettopp derfor vil du også motta tilpassede hjemmeøvelser eller treningsveiledning i klinikk fra være terapeuter. Forskning har vist at dette har godt dokumentert effekt selv mot kronisk plantar fascitt (2). Meta-analyser har vist at pasienter som får denne behandlingsmetoden har kortere varighet på diagnosen og raskere smertelindring.

 

Laserterapi

Et smertefritt og bivirkningsfritt behandlingsalternativ for å lindre den hemmende smerten i plantar fasciaen. Når det brukes på skader, kan laserlys på lavt nivå stimulere og redusere smerter ved å øke hastigheten, kvaliteten og styrken på vevsrepareringsprosessen, i tillegg til å redusere betennelse.

 

Laserterapi har blitt bevist å være spesielt effektivt innen smertelindring og andre symptomer assosiert med kroniske problemer og skader. Dette er fordi behandlingsmetoden påvirker hele systemet i målrettede muskler, sener, leddbånd, bindevev, ben- og nervevev. En moderne behanlingsmetode som nok vil bli mer og mer populær i Norge. I henhold til norsk lov (strålevernforskriften) er det dòg kun kiropraktor, lege og fysioterapeut som har lov til å bruke terapeutisk laser (klasse 3B).

 

Graston (IABVM)

IABVM står for instrument assistert bløtvevsmobilisering. Klinikkene våre innehar disse spesialverktøyene som kan benyttes mot senevev og muskelvev i både fotblad og legger. Dette er en behandlingsteknikk som hjelper til med å løse opp i skadevev og stimulere tilheling. Dòg  er det vanlig at man kan bli temmelig øm av denne behandlingsformen.

 

Andre behandlingstiltak inkludere veiledning i øvelser, fysikalske behandlingsmetoder og leddmobilisering (for eksempel av ankelen).

 

7. Egentiltak mot Plantar Fascitt

Mange av våre pasienter stiller oss spørsmål om hva de kan gjøre selv for å bidra til raskere tilheling. Svaret ligger i tiltak som bidrar til økt tilgang på næringsstoffer og som sørger for mer riktig belastning. Et av de første tiltakene vi gjerne anbefaler er å sove med spesiallagede plantar fascitt kompresjonssokker (lenken åpner i nytt vindu). Siden tiltaket er såpass enkelt har vi også sett at gjennomføringsprosenten er høy.

 

Andre anbefalte egentiltak kan inkludere:

  • Belastningsstyring

Pasientene anbefales å kutte ut jogging eller andre aktiviteter som krever oppreist stilling over lengre tid. Når plantar fasciaen er skadet trenger den mer restitusjonstid.

  • Bedre fottøy

Komfortable sko med myke såler og fotbuestøtter vil legge mindre press på plantar fasciaen. For enkelte atleter kan det å skifte løpesko lette på smertene i plantar fascia.

  • Skoinnlegg og ekstra støtte

Man kan sette inn innlegg på enkelte sko. Enkle såletillegg kan endre fotbuens belastning. Andre alternativ er støtte for fotbuen og selve hælen. Hovedprinsippet med slike innlegg er å avlaste hælfestet.

– Se her: Fotbuestøtte mot plantar fascitt (lenken åpnes i nytt vindu)

  • Tøying og bevegelighetsøvelser

Plantar fascitt er assosiert med mindre fleksibilitet i ankelen, akilles og leggmusklaturen. Skånsomme strekkeøvelser for å øke fleksibiliteten kan gjøre at biomekanikken bak det å stå oppreist, gå eller jogge blir mindre belastende for plantar fasciaen.

 

8. Øvelser og Trening mot Plantar Fascitt

I kombinasjon med fysikalsk behandling hviler det også et visst ansvar på pasienten selv. Slike øvelser kan nemlig bidra til raskere tilheling og dermed kortere behandlingstid. I videoen nedenfor kan du se et treningsprogram vi har vært med å utvikle.

 

VIDEO: Øvelser mot Plantar Fasciopati

Bli med i familien vår! Abonner gjerne gratis på vår Youtube-kanal (lenken åpnes i nytt vindu) for flere gratis treningsprogrammer og påfyll av helsekunnskap.

 

9. Har du noen spørsmål? Eller vil du bestille en time hos oss?

Kontakt oss gjerne via en av våre kontaktmuligheter eller på vår Facebook-side hvis du har noen spørsmål. For timebestilling har vi døgnåpen online timebestilling – slik at du kan finne konsultasjonstiden som passer best for seg selv. Du kan også gjerne ringe oss innenfor klinikkens åpningstider. Vi ser fram imot til å høre fra deg.

 

– La oss hjelpe deg med å få tilbake en god morgenstund – uten plantar fascitt i munn.

 

Trykk her eller på bildet nedenfor for å gå til Eidsvoll Kiropraktorsenter & Fysioterapi sin online timebestilling.

(klikk på bildet ovenfor for å se ledige timer)

Telefon: 64 80 81 10

Epost: eidsvollkiropraktorsenter@outlook.com

 

Forskning og Kilder:

1. DeMaio et al, 1993. Plantar fasciitis. Orthopedics . 1993 Oct;16(10):1153-63.

2. Sun et al, 2020. Extracorporeal shock wave therapy versus other therapeutic methods for chronic plantar fasciitis. Foot Ankle Surg . 2020 Jan;26(1):33-38.

Eidsvoll Kiropraktorsenter og Fysioterapi
Følg oss:
Latest posts by Eidsvoll Kiropraktorsenter og Fysioterapi (see all)
0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.