Scheuermanns Sykdom (Pukkelrygg)

Scheuermanns Sykdom (Pukkelrygg)

Scheuermanns sykdom er en diagnose som gjerne oppstår i vekstfaser. Nettopp derfor blir Scheuermanns gjerne først oppdaget i puberteten.

Tilstanden kalles også, mer folkelig sett, for pukkelrygg – grunnet den karakteristiske pukkelfasongen som den påvirkede ryggen inntar. Kort fortalt er Scheuermanns en ryggradsdeformitet som først utvikles før puberteten, men som gjerne først blir mest framtredende i pubertetsvekstfasen. Den typiske pasienten er i en alder mellom 12 til 15 år, og presenterer gjerne med avrundede skuldre og økt bøy i midtre og øvre ryggraden. Tilstanden slutter å utvikle seg når skjelettet er fullt utvokst, men det man gjør i vekstperiodene kan ha mye å si for hvordan kurvaturen blir i den voksne delen av livet.

 

En vanlig rygg er jo heller ikke helt rett. En normal, frisk ryggrad bøyer seg den også – bare mindre. Når man ser på den fra siden, er det lett å få øye på de naturlige kurvaturene. Dessverre kan for mye kurvatur eller bøy i mellomryggen føre til problemer og ryggsmerter. Dette utgjør en tilstand som kalles hyperkyfose. Altså en økning over normal bøyning av mellomryggsvirvlene.

 

I denne oversiktsguiden vil du lære mer om:

  • Scheuermanns Kyfose (Pukkelrygg)
  • Den Normale Ryggradens Anatomi
  • Årsaker til Scheuermanns Kyfose
  • Symptomer ved Scheuermanns Sykdom
  • Diagnostisering av Scheuermanns
  • Behandling av Scheuermanns Sykdom (Pukkelrygg)
  • Øvelser og Trening mot Scheuermanns

 

Scheuermanns Kyfose

En spesiell type av økt kyfose kalles for Scheuermanns kyfose, bedre kjent som Scheuermanns sykdom. Scheuermanns sykdom ble oppdaget for første gang av en dansk radiolog tidlig på 1920-tallet, og tilstanden er oppkalt etter ham. Scheuermanns kyfose karakteriseres av kileformede ryggvirvler som fører til at torakal-regionen (brystryggen) av ryggsøylen bøyer seg for langt framover.

 

Scheuermanns kyfose utvikler seg særlig over tid i perioder hvor knokler og bein vokser. Tilstanden oppstår når fremre del av ryggvirvlene ikke vokser like raskt som bakre del – som igjen fører til at friske, rektangelformede ryggvirvler blir trekantformede og kiler seg sammen. Dette gjør at mellomryggen av ryggraden bøyes mer forover enn normalt. Pasienter som har tilstanden, ender derfor opp med en permanent foroverbøyd positur – kalt økt torakal kyfose på fagspråket. Eller pukkelrygg – hvis man spør mannen i gata.

 

Den Normale Ryggradens Anatomi

For å kunne forstå denne tilstanden bedre, hjelper det å begynne med en oversikt over grunnleggende rygganatomi.
Ryggsøylen (som også kalles virvelsøylen) begynner ved hodeskallen og strekker seg helt ned til bekkenet og halebeinet. Som vist i illustrasjonen ovenfor. Søylen består av 33 ryggvirvler med skiver, kjent som mellomvirvelskiver, innimellom hver av dem. Disse skivene hjelper til med å absorbere og fordele sjokk / støtbelastninger. Det er også de som forhindrer gnissing mellom virvlene når du beveger deg. Friske ryggvirvler er, som vi var inne på tidligere, rektangelformede og stablet oppå hverandre.

 

Det er altså normalt at ryggraden kurver og bøyer seg og krummer seg i forhold til naturlige kurver. Men for enkelte derimot, bøyer brystryggsvirvlene (torakal columna) seg for mye (mer enn 35-45 grader), som konsekvent gir et pukkelrygget utseende. Mange med Scheuermanns vil karakteristisk sett også ha en tydelig framoverskutt hodestilling – som fører til mer nakkesmerter. Noe man forstår godt når man ser på illustrasjonen nedenfor.

 

Årsaker til Scheuermanns Kyfose

Man vet fortsatt ikke helt hvorfor noen utvikler Scheuermanns. Likevel tror forskere at det har å gjøre med forstyrret beinvekst eller en anormalitet i måten ryggvirvlene vokser og utvikler seg på. Denne tilstanden ser ut til å gå i arv i familier, men forskning har allikevel ikke klart å kartlegge hvilke gener det eventuelt gjelder. Forskning har dòg vist at høyde og vekt kan være påvirkende faktorer (1) – og det spekuleres i om det er hormonelle forandringer som også bidrar til tilstanden. Så en oppsummering viser altså til følgende årsaker:

  • Epigenetikk
  • Genetikk (arvelig betinget)
  • Hormonelle forandringer

 

Symptomer ved Scheuermanns Sykdom

Siden Scheuermanns sykdom primært sett oppstår i perioder hvor knokler og bein vokser, blir tilstanden ofte synlig i ungdomstiden, rundt pubertetsalderen. Vanligvis tar foreldrene barna med til legen eller kiropraktor med klager om at de har dårlig kroppsholdning eller går overdrevent foroverbøyd. De melder gjerne også om en følelse av utmattelse og milde smerter i det påvirkede området, samt vanskeligheter med å bøye seg bakover eller rette ut ryggen.

 

I mer betydelige tilfeller kan pasientene også ha sterkere smerter og medfølgende skoliose. Dette kan igjen redusere pustefunksjonen deres og gi brystsmerter. Dette skyldes blant annet at lungene får mindre plass dersom overkroppen er bøyd framover på denne måten. Oppsummert får vi følgende symptomer og kliniske tegn:

  • Redusert Pustefunksjon (Ved alvorlige tilfeller)
  • Smerter og Slitenhet Mellom Skulderbladene
  • Stivhet og Redusert Bevegelighet
  • Økt Forekomst av Hodepine (Mer trykk på nakken grunnet fremskutt hodestilling)
  • Økt Kurve i Brystryggen (Torakal kyfose)

 

 

Diagnostisering av Scheuermanns

Kiropraktikk

For en trent kliniker med ekspertise på ryggraden, så vil en historietagning og en fysisk undersøkelse kunne gi sterk mistanke om Scheuermanns. Blant annet vil våre klinikere gjerne benytte de følgende undersøkelsesmetodene:

  • Adams’ Foroverbøyningstest: Pasienten bes om å bøye seg framover fra midjen. Dette kan avsløre kyfoser i torakal columna – som undersøkes av klinikeren. Blant annet vil ryggtaggene bli mer synlige ved denne testen.
  • Palpering: Denne testen, som også kalles “hands-on” undersøkelsen hjelper med å fastslå om det finnes misdannelser i ryggraden ved å ta og kjenne på området. Scheuermanns sykdom gir gjerne økt synlighet av ryggtaggene, samtidig som at ryggen ser tydelig mer bøyd ut enn vanlig.
  • Bevegelsesutslag: Klinikeren sjekker hvorvidt det er mulig for pasienten å bøye seg forover, bakover og fra side til side. Eventuelle restriksjoner eller områder med nedsatt bevegelighet noteres ned.
  • Bildediagnostikk: Røntgen og MR er de valgte bildediagnostikkmetodene. For å kunne fastslå diagnosen med sikkerhet er det nødvendig å ta røntgenbilder (eller MR) av ryggraden. Hvis man går for røntgen, så blir bildene tatt P-A (Posterior-anterior, altså bakre til fremre område) langs hele lengden på ryggsøylen. Pasienten står med armene utstrakt foran seg med hodet løftet. Røntgenbilder tas også mens pasienten ligger for å fastslå fleksibilitet på kurvaturen og hvor kileformede ryggvirvlene er. Hvis man velger MR undersøkelse, vil dette utføres ved at man ligger stille på ryggen i cirka 20-30 minutter. Nettopp derfor velger man gjerne en kombinasjon hvor man tar både røntgen og MR for å få en fullstendig oversikt.

 

Våre moderne klinikere har henvisningsrett og kan hjelpe deg med utredning av både skoliose og Scheuermanns sykdom. I tillegg til dette vil vi også kunne hjelpe deg med treningsprogram tilpasset diagnosene.

 

Måling av Torakal Kyfose ved Scheuermanns

Kurvaturen på kyfosen måles i grader. En kurvatur uten abnormaliteter i ryggvirvlene (og som vanligvis forsvinner når pasienten ligger flatt) ansees oftest som funksjonelt og holdningsrelatert. Om Scheuermanns sykdom blir diagnostisert derimot, har pasienten:

• En kyfotisk bøyning i ryggen på 50 grader eller mer.
• Tre eller flere nærliggende ryggvirvler som er kilt sammen med minst 5 grader per segment (15 grader totalt på tvers av de tre segmentene).
• Små skiveforandringer i bindepunktene mellom ryggvirvlene (også kalt Schmorls’ knuter).

Behandling av Scheuermanns Sykdom

Behandling av Scheuermanns kyfose avhenger av alderen på pasienten og alvorlighetsgraden av kurvaturen. Det er viktig å tilrettelegge flere faktorer, men noe av det viktigste er at pasienten kommer i gang med tilpasset trening og riktig fysikalsk behandling for muskler og ledd. Tilpasset leddbehandling, i kombinasjon med riktig trening og ergonomiske tiltak, kan vise til reduksjon i symptomer, mindre kyfose og bedre funksjon i flere forskningsstudier (2).

 

Så man kombinerer gjerne følgende:

  • Fysikalsk behandling av muskler og bløtvev
  • Leddmobilisering / leddmanipulasjon
  • Tilpasset trening i henhold til den enkelte pasienten

 

Andre deler av behandlingsforløpet kan også inneholde:

Observasjon: De fleste klinikere vil foreskrive undersøkelser og røntgen cirka 2-4 ganger i året for å se om det oppstår økninger i kurvaturen. I løpet av denne tiden anbefales det at pasienter deltar i aktiviteter som hjelper med å styrke de forlengende musklene i ryggraden for å holde kurvaturen så fleksibel som overhodet mulig. Tøyeøvelser og utholdenhetstrening kan også hjelpe, samt fysikalsk behandling av muskler og ledd.

Bruk av korsett (i voksefasen): Ved grove tilfeller, så kan det være aktuelt med bruk av korsett. Denne benyttes da for å hjelpe til med å forhindre videre negativ utvikling. Korsettet er spesialdesignet for å holde ryggraden rett med skuldrene bakover, brystkassen opp og haken rett forover. Bruk av korsett kan støtte opp om og forminske press på ryggvirvlene, som lar beinbruskområdet i fremre del av ryggvirvelen vokse så den tar igjen veksten på baksiden.

Ryggkorsett mot Scheuermanns kyfose brukes ofte i 16-24 timer per dag i et år. Tøyeøvelser, fysikalsk behandling og utholdningstrening foreskrives også for å hjelpe til med å kontrollere smerter og feilfunksjon. Korsett brukes kun på pasienter som fortsatt er i vekstfasen, og er ikke effektive for voksne.

Fysioterapi, Kiropraktikk og Fysikalsk Behandling: Fysioterapi kan hjelpe deg med å bygge opp styrke og fleksibilitet i tillegg til å øke bevegelsesområdet i ryggraden din. Fokuset ligger på å øke fleksibiliteten i ryggen og musklene i hamstringen, øke styrken i ryggen og forbedre kroppsholdningen. Dette kombineres med fysikalsk behandling rettet inn mot muskler og ledd.

 

Hos oss kombinerer vi gjerne flere behandlingsmetoder for å oppnå best mulige resultater. Dette kan innebære:

  • Fysioterapi
  • Fysikalske Teknikker
  • Intramuskulær Akupunktur
  • Laserterapi (MSK)
  • Moderne Kiropraktikk
  • Trykkbølgebehandling

Det viktigste når vi behandler Scheuermanns er å gi pasienten symptomlindring og forbedret funksjon. Ved mindre smerter og økt bevegelighet, så ser vi gjerne en positiv forandring i kroppsholdningen – som igjen legger mindre trykk på de involverte områdene. Men det er viktig å huske på at det ikke finnes noen “quick-fix” for denne tilstanden. De fleste med denne diagnosen vil måtte gå gjennom hyppigere frekvens med trening og behandling enn mange andre muskuloskeletale tilstandre.

 

Øvelser og Trening mot Scheuermanns Sykdom

Her viser vi fram to ulike treningsvideoer som kan brukes for å få bedre funksjon i skuldre og brystrygg. Vi gjør også oppmerksom på at tøyning av bakside lår er veldig viktig ved Scheuermanns. Treningsprogrammene er hentet fra vår Youtube-kanal (Vondtklinikkene).

VIDEO: 7 Hjemmeøvelser mot Stiv Brystrygg

Her viser vår egen kiropraktor Alexander Andorff fram øvelser som kan motarbeide stivheter og smerter mellom skulderbladene. I den andre videoen er det økt fokus på skuldermuskulaturen.

 

VIDEO: Styrketrening for Skuldrene med Strikk

Bli en del av familien vår! Abonner gratis på vår Youtube-kanal her.

 

Har du spørsmål? Eller ønsker du å bestille time?

Du kan se kontaktinformasjonen vår her. Eventuelt kan du bestille time ved å ringe oss – eller benytte vår døgnåpne online timebestilling. Vi ser fram imot til å hjelpe deg tilbake til en smertefri hverdag.

 

Kilder og forskning:

1. Fotiadis et al. Scheuermann’s disease: focus on weight and height role. Eur Spine J. 2008 May; 17(5): 673–678.

2. Morningstar et al. Chiropractic Treatments for Idiopathic Scoliosis: A Narrative Review Based on SOSORT Outcome Criteria. J Chiropr Med. 2017 Mar; 16(1): 64–71.

Eidsvoll Kiropraktorsenter og Fysioterapi
Følg oss:
Latest posts by Eidsvoll Kiropraktorsenter og Fysioterapi (see all)
0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *